Gå til innhold

Er det jeg som er for kravstor?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har vært sammen med samboer I 4 år. Han er en fantastisk person på mange måter, vi har det gøy sammen, og hverdagen sammen er fin. 

Men til problemet. Han vil nesten aldri være med på besøk til familien min. Nesten hver eneste gang jeg spør sier han nei. Det ble verre etter vi kjøpte hus sammen. Han sier ofte Han har mye å gjøre i huset, så han ikke har tid. Han er ufør, så tid har han strengt tatt. Han er med et par ganger i året ka skje, ofte må jeg reise alene. Som 17 mai, påskeaften. En av foreldrene mine er dement, mens andre ofte reiser til utlandet. De er skilt. Så jeg vil ikke hen skal sitte alene på helligdager. Men samboer vil ikke være med. Min søster er musiker, men han vil ikke være med på konsert. 

Dette syns jeg er veldig vanskelig. Men så vet jeg ikke om det er jeg som ber om for mye. 

Hvordan har dere andre som har samboer det? Vi bor 5 min fra hans familie, 2 timer unna min. Ingen barn. 

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Han liker vel ikke familie så godt da, eller takler ikke demens. Og dryg reisevei til din familie. Han har vel dårlig helse, om han er ufør? Det høres jo ut som han blir med deg en del ganger. Men skjønner at det kjennes ensomt at han ikke blir med oftere.

Anonymkode: 88c15...beb

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Han liker vel ikke familie så godt da, eller takler ikke demens. Og dryg reisevei til din familie. Han har vel dårlig helse, om han er ufør? Det høres jo ut som han blir med deg en del ganger. Men skjønner at det kjennes ensomt at han ikke blir med oftere.

Anonymkode: 88c15...beb

Han har god fysisk helse. Er pga et traume for mange år siden han ikke er i jobb. Men han møter andre mennesker, gjør andre ting. 

  • Hjerte 1
Skrevet

Hva svarer han når dere prater om dette og du spør hvorfor han ikke vil være med? Som noen nevner over kan det være flere grunner. Om han ikke liker dem er det jo naturlig å begrense omgangen. Demens hos noen men ikke har en lang og nær historie med (i praksis kun egne foreldre), er nesten for mye å kreve at han som ekstern engasjerer seg i. 

Anonymkode: 585a4...8cb

  • Liker 3
Skrevet

Du kan ikke tvinge han. Hvis han ikke trives med familien din, så er det bedre for dere at han ikke er med. Da slipper du å forholde deg til en surpomp som sitter og ser på klokka og maser om å gå hjem. Dere har ikke barn. Da foreslår jeg at du feirer med din familie, og så feirer han med sin. Og så drar du på besøk til familien din så ofte du vil uten han. Livet blir med ett mye bedre når du slutter å prøve på det umulige.

Anonymkode: 7fa4b...df0

Skrevet
58 minutter siden, Anonym-bruker said:

Han er med et par ganger i året ka skje, ofte må jeg reise alene.

Hva er problemet med det? 

Anonymkode: 4723a...d0e

Skrevet

Veldig dårlig å ikke ville involvere ser mer i familiebesøk og konsert . Dette syns jeg du må ta opp med han at her er han nødt til å strekke seg og bli med!

Anonymkode: d7452...e45

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hva svarer han når dere prater om dette og du spør hvorfor han ikke vil være med? Som noen nevner over kan det være flere grunner. Om han ikke liker dem er det jo naturlig å begrense omgangen. Demens hos noen men ikke har en lang og nær historie med (i praksis kun egne foreldre), er nesten for mye å kreve at han som ekstern engasjerer seg i. 

Anonymkode: 585a4...8cb

Han sier ikke mye. At han ikke vil.. Han liker dem, når de besøker oss kommer de godt overens. Det begynner å bli vanskelig, særlig da familien min lurer på hvorfor han ikke kommer. Om han ikke liker dem. Jeg blir liksom alltid i midten.

Skrevet
AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Veldig dårlig å ikke ville involvere ser mer i familiebesøk og konsert . Dette syns jeg du må ta opp med han at her er han nødt til å strekke seg og bli med!

Anonymkode: d7452...e45

Ja jeg syns det. Vet det sårer søster og mamma også, at han aldri vil høre henne spille konsert. Syns det er veldig dårlig gjort. 

Skrevet

Bare si helt ærlig at du vet ikke hvorfor han kommer, og at de evt kan spørre han. Ikke la dette hindre deg i å besøke de ofte

Anonymkode: 7fa4b...df0

  • Nyttig 1
Skrevet

Du må slutte å komme med unnskyldninger for andre og få dårlig samvittighet for andres oppførsel. Han får ta ansvar for dette selv, og forklare seg selv om noen lurer

Anonymkode: 7fa4b...df0

  • Liker 2
Skrevet

Jeg er ikke en familieperson, og hadde ikke orket å være med til "svigerfar" eller reise på konserter til svigersøster ofte.

En gang i ny og ne, det vil si max en gang i måneden kan jeg strekke meg til om min partner er veldig opptatt av det.

Anonymkode: 33512...189

  • Liker 1
Skrevet

Du er ikke ansvarlig for at han sier nei. Jeg tenker at du må respektere hans ønske om å slippe.
Det eneste du kan gjøre er å forsikre om at han alltid er velkommen til å bli med.
Du må ikke tenke på at han er ensom når du besøker familien din. Det er hans valg. Kanskje syns han det er en lettelse å ha huset for seg selv innimellom. Det ville jeg ha likt i alle fall.
Det er ikke din plikt å underholde ham, eller manipulere ham til noe han misliker.
Gjør det du har lyst til selv. Er du fornøyd med livet og dagene dine, så oppfyller du sannsynligvis hans ønsker.
Du får være med andre du er glad i, og han får seg en pustepause.

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Skrevet
Anonym-bruker skrev (48 minutter siden):

Ja jeg syns det. Vet det sårer søster og mamma også, at han aldri vil høre henne spille konsert. Syns det er veldig dårlig gjort. 

Liker han hennes musikk, da? 

Anonymkode: 88c15...beb

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er ikke en familieperson, og hadde ikke orket å være med til "svigerfar" eller reise på konserter til svigersøster ofte.

En gang i ny og ne, det vil si max en gang i måneden kan jeg strekke meg til om min partner er veldig opptatt av det.

Anonymkode: 33512...189

Min partner er ikke med så ofte. Ikke på langt nær. Han trenger ikke være med på alle konserter, men en gang innimellom hadde vært hyggelig. 

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg hadde blitt såret. Har du forklart han hvor mye dette betyr for deg og din familie? 
Hvor ofte er du med på å besøke hans familie?

Anonymkode: f6cd4...dd6

  • Liker 1
Skrevet

Jeg er uføre pga traume og får helt angst av å møte svigers. Psykisk helse er ofte innviklet med flere under diagnoser. Jeg har traume (ptsd) og angst. Selv om jeg ikke gjør mye hjemme, så orker jeg hvertfall ikke å dra til svigers. Jeg er ikke sterk nok mentalt. Og det hadde blitt enda værre om hen jeg var sammen med hadde sagt «jeg vet ikke hvorfor hen ikke er her jeg». For da begynner svigers å tro jeg ikke liker dem. Og det er ikke tilfellet!! 

Jeg er ufør av en grunn. Jeg klarer ikke balansere jobb og hverdag. Og heller ikke alltid hverdag og svigers. 
 

Man burde heller spørre om hva som kan hjelpe. At man bestemmer tiden man skal være der, kjapp tur innom på kaffe (15 min). Evt finne bristepunktet og ta det derfra. Kanskje en gang bare komme for å levere noe, si hei og dra. Finne ut hva som er ubehagelig. Er det huset, settingen, er det bedre å spise ute, er det bedre å heller oppleve noe sammen som en gruppe (aktivitet). 
kanskje han kan komme etter dere har spist, eller kanskje han må dra rett etter maten (dere finner opp en troverdig grunn på forhånd)

Anonymkode: c5892...b4e

  • Liker 1
Skrevet

Kan det tenkes at han synes det er belastende å dra så langt bort? Det å reise to timer én vei for å henge med familie man ikke er særlig interessert i, er jo ganske mye å be om at han skal gjøre jevnlig. Folk har litt ulikt syn på hvor mye tid man skal tilbringe sammen som familie, og ikke minst hvordan dette skal foregå.

Personlig er jeg en sånn type som har null interesse for partnerens familie, og jeg er bare med på et absolutt minstemål av det jeg må. Jeg vet at familien hans synes det er trist, men sånn får det bare bli. Livet er for kort til å alltid prøve å please andre, og jeg har heldigvis en partner som aksepterer at jeg aldri kommer til å ha et nært forhold til familien hans. Og de bor et godt stykke unna, så det blir alltid masse styr om vi drar dit eller de kommer hit. De mener selv at et minstemål er å tilbringe to ferier sammen, helst juleferien og en god uke i sommerferien. Personlig stiller jeg opp noen dager i året, max - og ene og alene fordi jeg bryr meg om partneren min. Kanskje er det slik hos dere og?

Anonymkode: 41608...1c9

  • Liker 2
Skrevet

Min partner må involvere seg og inkludere min del av familien. Rett og slett fordi familien er en del av pakken ved å være sammen med meg. Dette hadde jeg ikke akseptert! 

Anonymkode: 708ab...cd6

Skrevet

Å reise til noen for kun for å sitte i en stue og sture, er jo ikke noe hyggelig. Da kan man heller bruke tiden hos seg selv (synes jege). Men å dra på konsert kunne jeg nok ha gjort, hvert fall en gang for å høre om jeg likte musikken. Om musikken var grei, kunne jeg dratt flere ganger.

Anonymkode: ce7b5...a66

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...