er det min skyld hvis jeg ender opp alene?

[AnonymBruker]

er det egne valg eller er det omstendighetene man befinner seg i sin skyld dersom alt går ikke som planlagt?

drømmen med å ha barn og en familie jeg kan stole på begynner å bli mindre. Fyller 31 i år og verre blir det, en av mitt verste frykt med unntak å bli eldre, er å ende opp alene, noe jeg ikke kan helt utelukke. 

tenker på to mulighetene jeg tok for gitt. kjæresten min i tenårene jeg gjorde det slutt med da jeg fylte 20. ville utforske livet og gutter, angrer også på en annen kortvarig kjæreste jeg gjorde det slutt med siden han var sju år eldre.

er det kanskje min skyld jeg er hvor jeg er i idag?

Anonymkode: 6e843...d2d

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

er det kanskje min skyld jeg er hvor jeg er i idag?

Anonymkode: 6e843...d2d

Ja, hvem sin skyld skulle det ellers være? 

Anonymkode: d2882...37c

[AnonymBruker]

Var det noen som fortalte deg at du vil være på toppen av din attraktivitet ved ca 23-27 år, og at det tidsvinduet sannsynligvis vil være ditt beste for å få tak i en mann av høy verdi og kvalitet?

Dersom eldre generasjoner av kvinner har foret deg med masse feilinformasjon om at "du er like attraktiv uansett alder og fasong" og andre former for ønsketenkning, er det jo like mye deres feil. 

Hva sa din mor til deg? Sa hun sannheten, men så hørte du ikke? I så fall kan du bare klandre deg selv.

Anonymkode: 57255...994

[AnonymBruker]

Du må stå til ansvar for egne valg. Tross ytre faktorer, er det til syvende og sist du som tar valget for deg selv.

Men hvorfor tror du at du ender opp alene? Sitter du hjemme og venter på at drømmekaren skal dukke opp? Eller er du ute, utforsker, tester og reiser for å faktisk møte forskjellige type mennesker? 

Anonymkode: 204a5...06d

[exictence]

Det er både valg og omstendigheter som det kommer an på.

Jeg tror neppe du kommer til å enda opp alene. Akkurat nå kan jeg ikke forstå at du tror og tenker det, men jeg tenkte også sånn da jeg var på din alder. 

Du har mye fine minner å oppleve. Du er ung og kan være glad for mye godt du har i vente.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

er det egne valg eller er det omstendighetene man befinner seg i sin skyld dersom alt går ikke som planlagt?

drømmen med å ha barn og en familie jeg kan stole på begynner å bli mindre. Fyller 31 i år og verre blir det, en av mitt verste frykt med unntak å bli eldre, er å ende opp alene, noe jeg ikke kan helt utelukke. 

tenker på to mulighetene jeg tok for gitt. kjæresten min i tenårene jeg gjorde det slutt med da jeg fylte 20. ville utforske livet og gutter, angrer også på en annen kortvarig kjæreste jeg gjorde det slutt med siden han var sju år eldre.

er det kanskje min skyld jeg er hvor jeg er i idag?

Anonymkode: 6e843...d2d

Vi tar alle våre valg. Hvem vet hva som ville hendt videre om du ble. Ikke hør på de som maser om å "sikre" seg folk fra ung alder, ingenting er sikkert. 

Anonymkode: a26d5...071

[AnonymBruker]

Man kan ikke skylde på andre for at man er singel. Nå kan man ikke tvinge andre til å bli kjæreste med deg, så det KAN jo hende at du blir evig singel selv om du har gjort alt riktig. Men ingen gjør alt riktig. Først må du legge vekk tanken at du aldri kommer til å finne den rette. Du må bli din beste versjon av deg selv (obs! Du skal være deg selv! Men du skal være hensynsfull). Og så må du gå ut der. Ha antennene oppe og øynene åpne! Og ha tålmodighet og ikke ta til takke med menn som behandler deg dårlig. Det er bedre å være singel. Pass på at du har venner, så du ikke får deg type pga ensomhet

Anonymkode: 3e134...68d

[Illuminatum]

Hvorfor fokusere på skyld, men hvem andre enn deg selv kan gjøre noe med problemet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

er det egne valg eller er det omstendighetene man befinner seg i sin skyld dersom alt går ikke som planlagt?

drømmen med å ha barn og en familie jeg kan stole på begynner å bli mindre. Fyller 31 i år og verre blir det, en av mitt verste frykt med unntak å bli eldre, er å ende opp alene, noe jeg ikke kan helt utelukke. 

tenker på to mulighetene jeg tok for gitt. kjæresten min i tenårene jeg gjorde det slutt med da jeg fylte 20. ville utforske livet og gutter, angrer også på en annen kortvarig kjæreste jeg gjorde det slutt med siden han var sju år eldre.

er det kanskje min skyld jeg er hvor jeg er i idag?

Anonymkode: 6e843...d2d

Du er sjef over eget liv og valg du tar.

Anonymkode: 2bcae...53b

[AnonymBruker]

Det er ditt ansvar ja om du feks har masse tilbud men konsekvent finner noe feil med alle, eller om du ikke på noen måter forsøker å finne noen å date. Sitter du bare hjemme? Ikke på noen datingapper/sider? Hobbyer, jobb, studier hvor du kan potensielt møte noen? 

Aldersmessig har du fremdeles tid, men det skal være sagt at 30-årene går enda raskere enn 20-årene. Jeg er 37 nå og føles ut som i går jeg fylte 30.

Utseendemessig er det svært liten forskjell på en 31 åring og en 27 åring, det er kun 4 års forskjell(som noen lengre opp hevder er maks alder for å finne seg noen av "kvalitet").  

Jeg føler enda jeg er eldre enn deg at om jeg ble singel nå så hadde jeg lett funnet meg en ny, om jeg ville. Så er du interessert i et forhold må du nesten begynne å gjøre noe aktivt for å møte noen.

Anonymkode: c1f98...0c6

[ClausSaus]

Illuminatum skrev (40 minutter siden):

Hvorfor fokusere på skyld, men hvem andre enn deg selv kan gjøre noe med problemet?

Fordi at hvis hun aksepterer at hun selv har skapt situasjonen hun befinner seg i, og tar ansvar for valgene som har ført dit, da aksepterer hun også at hun kan endre adferd og faktisk få den situasjonen hun ønsker seg – før det f.eks er fysiologisk umulig for henne å få barn i det hele tatt…?

Det er dette som er fordelen med å akseptere ansvar for det man steller i stand: Man gir samtidig seg selv makten til å gjøre endring.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Var det noen som fortalte deg at du vil være på toppen av din attraktivitet ved ca 23-27 år, og at det tidsvinduet sannsynligvis vil være ditt beste for å få tak i en mann av høy verdi og kvalitet?

Dersom eldre generasjoner av kvinner har foret deg med masse feilinformasjon om at "du er like attraktiv uansett alder og fasong" og andre former for ønsketenkning, er det jo like mye deres feil. 

Hva sa din mor til deg? Sa hun sannheten, men så hørte du ikke? I så fall kan du bare klandre deg selv.

Anonymkode: 57255...994

Du er ikke noe kjekk hvis du tror det 😄

Anonymkode: d2a8b...c0b

[AnonymBruker]

Det å bli kjæreste er man to om, så det er jo ikke noe du kan endre aleine. Det du kan endre er hvordan du er og presenterer deg selv, pluss de arenaene du er på, for å øke sjansene for å møte en potesiell partner. 

Anonymkode: a26d5...071

[Tradegy]

Skyld kan i enkelte tilfeller være et fint kompass for å lære senere. Men man må forholde seg til det som skjer her og nå. Også etterhvert som tiden går, hvor man får overblikket. ❤️ 

Skyld og anger går veldig hånd i hånd, men man kan ikke dyrke det. Da blir man selvmedlidende og setter på bremseklosser for seg selv💔. 

Det finnes muligheter for de fleste, men det krever at vi ser fremover og ikke bakover i tid. 

Ingen kan gå tilbake og lage en ny begynnelse, men alle kan starte I dag å lage en ny slutt 🙂❤️

[AnonymBruker]

Skyld?

Vil si at det er mest samfunnet som har skyld når ting går skleis aller først. Media, skole, venner og familie har lagt til en uskrevet fjert på hvem du skal date. Ja samufunnet blir stadig mer overfladisk og dating henger sammen med karrierevalg. Det rammer først og fremst de yngre.

når du blir eldre er du mer fri til å date hvem du bil uten press. Det er ikke fordi du er modnet eller sitter med erfaring. Det er fordi du rett og slett gradvis har blitt disket ut av samfunnet.

om du har skyld? Nei vil ikke si det. Det er vanskelig å gå imot bølgen. Vi gjør det som er forventet av oss. Idag har vi øynene på oss, men om åtte år kan folk ikke gi mer faen.

hmmmm når jeg tenker på det kanskje litt skyld å ikke tenke langsiktig. Altså ting varer ikke for evig å gi blanke der og da. 

Anonymkode: a2a21...daf

[AnonymBruker]

Nei livet kan aldri forutsees eller planlegges fra punkt til prikke. Du har gjort det som var riktig for deg der og da og det ville blitt helt feil om du skulle blitt i forhold du ikke ville bli i. 31 år er ingen alder. Du har minst ti år til på deg å få barn og jeg er 100% sikker på at du møter en flott mann innen du er 33-35! Opp med hodet :

Anonymkode: fe425...95c

[svartkatt]

For å snakke om meg selv så er det ikke bare opptil meg om jeg er single, dater eller er i forhold. 

[AnonymBruker]

Skyld...

Det er pappas skyld at jeg har lav selvtillit. Mamma som lærte meg å trøstespise. Farmors feil at jeg har rødt hår. Den utro eksen min sin feil at jeg ikke klarer å stole på menn.

Det kan godt hende at det stemmer. Men det er MITT ansvar å snu dette! Hvis jeg skal vente på at eksen min plutselig skal komme og gi meg tilbake troen på menbeskeheten, så vil jeg være singel til jeg er 114 år. JEG må fikse det som andre har "skyld i". Ingen andre kommer til å gjøre det for meg. Selv om "alt er deres feil". Jeg er ikke et offer. Jeg er attraktiv og klar for å gjøre mitt liv lykkelig!

Anonymkode: 3e134...68d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

er det egne valg eller er det omstendighetene man befinner seg i sin skyld dersom alt går ikke som planlagt?

drømmen med å ha barn og en familie jeg kan stole på begynner å bli mindre. Fyller 31 i år og verre blir det, en av mitt verste frykt med unntak å bli eldre, er å ende opp alene, noe jeg ikke kan helt utelukke. 

tenker på to mulighetene jeg tok for gitt. kjæresten min i tenårene jeg gjorde det slutt med da jeg fylte 20. ville utforske livet og gutter, angrer også på en annen kortvarig kjæreste jeg gjorde det slutt med siden han var sju år eldre.

er det kanskje min skyld jeg er hvor jeg er i idag?

Anonymkode: 6e843...d2d

På grunnlag av det du skriver i HI, så JA.

Virker som du har skuslet bort to gode muligheter. Du har sjansen til å finne noen nye, men når du har rotet bort to gode kandidater, så er problemet at du sammenligner med de, og setter standarden deretter. Om du derimot tar til takke med noe dårligere, så er sjansen helt sikkert der fortsatt.

Anonymkode: 463a9...71c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Nei livet kan aldri forutsees eller planlegges fra punkt til prikke. Du har gjort det som var riktig for deg der og da og det ville blitt helt feil om du skulle blitt i forhold du ikke ville bli i. 31 år er ingen alder. Du har minst ti år til på deg å få barn og jeg er 100% sikker på at du møter en flott mann innen du er 33-35! Opp med hodet :

Anonymkode: fe425...95c

Skal bare ditt, skal bare datt, og vips er halve livet gått fra deg. 

Det er liten sjanse for å finne drømmepartneren når du er passert 30, det toger er gått, men trådstarter kan nok finne en som er ''grei'' nok. 

Den der pose & sekk mentaliteten duger ikke. Det er et livsbedrag å tro at du først skal leke deg i voksenlivet fra du er 18-33, og så få familie og drømmemannen. Drømmemannen er for lengst tatt når du nærmer deg midten av 30-årene. 

Anonymkode: f3e9c...38c