Jeg trodde vi var begynt å date men han friendzonet meg, hvordan få han til å gi meg en sjanse?

[AnonymBruker]

Følelsene mine har surret i flere timer nå og må bare få det ut et sted. Ble kjent med noen via andre venner for en stund siden men ikke før nå den siste måneden har vi hengt mye sammen og vært på det jeg trodde var dater. Før så ikveld satt vi i bilen etter å ha vært ute, bestemte meg for å ta første steget og fikk kysset han litt før han dro seg unna. Viste seg grunnen til at han aldri tok første steget var han ikke hadde noen andre intensjoner og bare vil være venner.

Jeg ble skikkelig paff og forvirret, har aldri vært borti en mann som tar meg med på slike ting som han har gjort eller er interessert i å ville bare vil være sammen uten at de vil at det skal utvikle seg til noe mer. Om så ikke et forhold så i det minste KK, når jeg da spurte har jeg forvirret dette med at han har prøvd å starte et KK opplegg sa han overhode ikke. 

Når jeg spurte om han ikke syntes jeg var attraktiv, sa han at han synes jeg er utrolig vakker hadde ting vært anderledes ville han sikkert ha prøvd å se om dette kunne bli noe. Han bare anser seg selv rett og slett for ødelagt til å kan gå inn i noe som helst forhold, fortalte meg hva som holder han tilbake fra å date som gjorde at et par ting gav mer retroaktiv mening for meg. Han fortsatte med å beklage om han hadde gitt feil inntrykk, at det var aldri intensjonen hans og ville gjerne fortsette å være venner hvis jeg ville det og sa det kanskje beste var å gi meg litt tid alene til å omjustere forventingene, følelsene og tankene mine.

Skal være helt ærlig det fikk meg bare til å ville ha han mer, men jeg var for flau til å si noe særlig, klarte bare å si at jeg beklagde kysset, noe han sa var helt okej det var hans feil for at han ikke hadde vært tydelig tidligere før jeg så bare dro ut av bilen og begynner å tenke igjennom dette.

Realiteten er jeg har blitt små forelsket i han, og jeg skjønner at han tenker pga situasjonen hans så føler han ikke at han kan være bra nok, og for ødelagt til å være i forhold. Skulle bare ønske jeg kunne finne på hva jeg kan si for å prøve å motbevise det og gi meg en sjanse. Han har vært en utrolig god venn og overaskende støtte etter det fjoråret jeg hadde, det er ting jeg har turt å snakke med han om som jeg aldri har sagt til noen som helst andre. Jeg ble advart at han er litt sjenert når det kommer til kvinner så jeg trodde grunnen til at ting hadde tatt så lang tid var det blandet med at han ikke ville sette noe press. Noe som faktisk føltes godt, det at han slapp meg inn og at vi har blitt kjent på måten vi har blitt kjent på har skapt sterkere følelser for meg tidligere inn i et det jeg trodde var starten på noe, enn det jeg normalt sett gjør på dette stadiet. 

Jeg ønsker ikke å miste han som venn hvis det er alt jeg kan få, samtidig har jeg lyst å bevise at jeg ikke lar meg skremme vekk og ser og aksepterer realiteten hans. Så hvordan går jeg best frem her?

Anonymkode: d46aa...7e3

[AnonymBruker]

Visa pattarna!

Anonymkode: 13145...ffc

[AnonymBruker]

Tror du må bare snakke med han om det. Være helt ærlig og lytte til det han har å si. Jeg ville også tenkt litt over om hans unnskyldning for å ikke gå videre med deg er en dekning av at han ikke ønsker å være kjæreste med deg av grunner som omhandler deg. Så du må ta nei for et nei hvis han sier nei etter du har snakker med han. 

Anonymkode: e8fbb...0c4

[AnonymBruker]

Her hadde jeg moovet on relativt kjapt. Han har avvist deg ganske tydelig, og du har følelser for han. Det er ikke forenelig med vennskap. Ikke bruk mer energi på denne han. Å være "sjenert" er noe annet enn å avvise direkte ønsker om intim kontakt. Han er ikke interessert i deg på den måten. 

Anonymkode: be34b...c36

[AnonymBruker]

La han være i fred. Han er ikke interessert. 

Anonymkode: 04fb6...8f6

[AnonymBruker]

Jeg tror der lureste her er at du trekker deg helt tilbake! La han jakte på deg. Hvis ikke tror jeg ikke du har en sjanse. 

Anonymkode: 154c1...58f

[AnonymBruker]

Han har pakket inn avvisningen på den fineste måten han har klart, men alt koker ned til at han ikke er interessert i deg.

Siden du har følelser som han ikke deler, ville jeg ha trukket meg ut av dette veldig kjapt.

Hvis han hadde vært tiltrukket av deg hadde han ikke motsatt seg å bli kysset, og han hadde aldri i verden avvist deg.

Anonymkode: def7a...a95

[AnonymBruker]

Du må respektere at han ikke vil. Du kan ikke få han til noe som helst. Nei betyr nei og det er du nødt til å respektere.

Om du prøver å presse han til noe så kanskje han gir etter i den grad han fortsatt er komfortabel med, dvs sex iblandt kanskje. Men han vil fortsatt være det han kaller ødelagt og ikke klar for eller lyst på noe forhold så du kaster bort tiden din og blir bare mer såret om du involverer deg mer med han og tror du kan fikse han

Anonymkode: 411a5...ab6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her hadde jeg moovet on relativt kjapt. Han har avvist deg ganske tydelig, og du har følelser for han. Det er ikke forenelig med vennskap. Ikke bruk mer energi på denne han. Å være "sjenert" er noe annet enn å avvise direkte ønsker om intim kontakt. Han er ikke interessert i deg på den måten. 

Anonymkode: be34b...c36

I et normalt tilfelle hadde jeg tenkt det samme, det som får meg til å tenke er, det var ikke som at vi kysset lenge nok til å få sjansen til å kline. Men det var lenge nok til at jeg følte at han kysset meg tilbake i kanskje 10 sekunder før det for meg virket som at han dro seg i skinnet og dro unna. Det er fullstendig mulig at han ljugde for å være snill og spare følelsene mine både når det gjaldt å synes at jeg er attraktiv. Og at alt annet bare er løgn men jeg tror ikke det. Det var foresten vennene våre som sa at han var sjenert, når jeg begynte å spørre litt anngående han. De sa de har prøvd å sette han opp med kvinner før, men at uansett selv gangene hvor de trodde ting gikk bra og det ble litt klining. En skal vist ha innrømt å gjort litt mer enn det etter de trodde de hadde funnet rett kvinne som på nyttårsfest for mange år siden dro han med på badet. Men det var alltids over dagen etter festen hvor han så bare endte opp og fortsatt er venn med de kvinnene.

Sendte melding til en av vennen og fikk som svar, hun var skuffet men ikke overasket. Hun spurte om han gikk inn på grunnen, noe vi snakket mer, hun synes det er trist, da det ikke er som at han gjemmer seg i skapet. De hadde en gang spurt han og sagt at det var helt okej for dem om damer ikke interesserte han,  han sa det var ikke problemet. Fortalt dem han ønsker seg kjæreste og han satt pris på at de prøvde å hjelpe han. Om det så bare var for de timene på de festene var det deilig å kunne late som at han er som alle andre. Men så lenge han ikke er normal og ødelagt, med det han sliter med, vil det ikke være rettferdig for han å sette noen andre inn i sin situasjon.

Anonymkode: d46aa...7e3

[Virrevirrevapp]

Han er ikke interessert. Han ønsker bare vennskap. 

Eller han har issues, og det er ikke en invitasjon til å bli hobbypsykolog/kjæreste.

Uansett sier han nei til å bli kjæresten din. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2023 den 23.50):

Han har pakket inn avvisningen på den fineste måten han har klart, men alt koker ned til at han ikke er interessert i deg.

Siden du har følelser som han ikke deler, ville jeg ha trukket meg ut av dette veldig kjapt.

Hvis han hadde vært tiltrukket av deg hadde han ikke motsatt seg å bli kysset, og han hadde aldri i verden avvist deg.

Anonymkode: def7a...a95

Et nei er selvfølgelig et nei, og hadde han ikke vært tiltrukket men bare pakket det inn snilt så hadde det gjort vondt men jeg hadde akseptert det. Dette er bare en litt anderledes situasjon hvor avisningen ikke hadde noe med meg å gjøre. På samme måte som det ikke hadde noe å gjøre med kvinnene hvor det ble litt fest klining men aldri noe mer. Jeg sier ikke dette i noen slags fornektelse hvor jeg synes jeg er så ekstremt attraktiv at ingen mann overhode kunne avvist meg. Jeg har ikke hatt problem på dating fronten for å si det sånn, men flere av de kvinnene som ble venner som han avviste ser uten tvil bedre ut enn meg. 

Jeg bringer det opp da han spurte om han kunne få komme å snakke dagen igår fordi han ønsket å se at alt stod bra til etter vi hadde snakket med samme fellesvenn. Når han kom innrømte han at grunnen til at han avviste meg, og trakk seg unne kysset var fordi han var redd om han ikke stoppet seg selv der og da at ting ble dratt lengre. Han trodde overhode ikke at jeg var interessert i han på noen annen måte enn venn. Så selv om han har fortalt meg ting om seg selv på samme måte som jeg har gjort med han. Så han trodde at det var ingen fare å unngå å la være å fortelle grunnen til hvorfor han ikke dater noen som helst. 

Selv om det er ting han gjerne skulle ville hatt som man bare får i kjæreste forhold, som feks kyssing, kosing og en mer intim nærhet som ikke bare gjelder det seksuelle. Det han får fra kvinnelige vennskap har gitt han nok til at han klarer seg uten. Men han skjønte hvorfor jeg hadde fått inntrykk over at vi holdt på å starte noe når han begynte å tenke seg om hvor mye tid vi har tilbringt sammen, tingene han har tatt meg med på, samtalene vi har hatt. I tillegg til at han faktisk liker meg også, og sa kanskje iblant hadde han ikke vært like flink å skjule de interessene som han selv trodde.

Virrevirrevapp skrev (På 22.2.2023 den 0.41):

Han er ikke interessert. Han ønsker bare vennskap. 

Eller han har issues, og det er ikke en invitasjon til å bli hobbypsykolog/kjæreste.

Uansett sier han nei til å bli kjæresten din. 

Jeg hadde overhode ikke tenkt å prøve å være hobbypsykolog til han. Han snakket med psykologen sin som så anbefalte hvis han følte noe, at han burde snakke med meg, være åpen slik at jeg vil være klar over hva jeg går inn i om jeg fortsatt ville etter å ha fått vite alt. Men skulle jeg være villig at han burde gi ting en sjanse, da han har lukket seg så veldig i alle disse årene fordi han ikke vil prakke på noen andre sine problemer. Til tross for at han også har ønsket seg et dypere forhold.

Så nå etter en veldig lang og detaljert samtale og jeg har sagt at jeg lar meg ikke skremme, uten at vi skal legge en merkelapp på det eller gi noe press. Fortsetter vi der vi slapp av og ser om det kan være noen muligheter. Med den forståelsen at skulle det ikke funke så selv om det er ganske ferskt har vi et sterkt vennskap å falle tilbake på. Vi har mye tilfelles, jeg bare har vært heldig at det ikke er like ekstremt som hans situasjon. Det eneste jeg kan gjøre nå er å være så støttende som jeg kan være, fortsette å være like åpen og følge hans tempo. 

Anonymkode: d46aa...7e3

[AnonymBruker]

Frienzone er er håpløst uttrykk. Forskjellen på friendzone og bare vennskap, er at den ene parten føler at den har krav på noe mer fra den andre. Det han man ALDRI. 

Du er ikke friendzonet, du vil bare mer enn han. Dere er venner, og han vil holde det sånn. Hvis du ikke kan leve med å være venner, uten å dra oppigjen at du er interessert, må du la ham gå. 

Anonymkode: 36a0f...a91

[Flintis]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Et nei er selvfølgelig et nei, og hadde han ikke vært tiltrukket men bare pakket det inn snilt så hadde det gjort vondt men jeg hadde akseptert det. Dette er bare en litt anderledes situasjon hvor avisningen ikke hadde noe med meg å gjøre. På samme måte som det ikke hadde noe å gjøre med kvinnene hvor det ble litt fest klining men aldri noe mer. Jeg sier ikke dette i noen slags fornektelse hvor jeg synes jeg er så ekstremt attraktiv at ingen mann overhode kunne avvist meg. Jeg har ikke hatt problem på dating fronten for å si det sånn, men flere av de kvinnene som ble venner som han avviste ser uten tvil bedre ut enn meg. 

Jeg bringer det opp da han spurte om han kunne få komme å snakke dagen igår fordi han ønsket å se at alt stod bra til etter vi hadde snakket med samme fellesvenn. Når han kom innrømte han at grunnen til at han avviste meg, og trakk seg unne kysset var fordi han var redd om han ikke stoppet seg selv der og da at ting ble dratt lengre. Han trodde overhode ikke at jeg var interessert i han på noen annen måte enn venn. Så selv om han har fortalt meg ting om seg selv på samme måte som jeg har gjort med han. Så han trodde at det var ingen fare å unngå å la være å fortelle grunnen til hvorfor han ikke dater noen som helst. 

Selv om det er ting han gjerne skulle ville hatt som man bare får i kjæreste forhold, som feks kyssing, kosing og en mer intim nærhet som ikke bare gjelder det seksuelle. Det han får fra kvinnelige vennskap har gitt han nok til at han klarer seg uten. Men han skjønte hvorfor jeg hadde fått inntrykk over at vi holdt på å starte noe når han begynte å tenke seg om hvor mye tid vi har tilbringt sammen, tingene han har tatt meg med på, samtalene vi har hatt. I tillegg til at han faktisk liker meg også, og sa kanskje iblant hadde han ikke vært like flink å skjule de interessene som han selv trodde.

Jeg hadde overhode ikke tenkt å prøve å være hobbypsykolog til han. Han snakket med psykologen sin som så anbefalte hvis han følte noe, at han burde snakke med meg, være åpen slik at jeg vil være klar over hva jeg går inn i om jeg fortsatt ville etter å ha fått vite alt. Men skulle jeg være villig at han burde gi ting en sjanse, da han har lukket seg så veldig i alle disse årene fordi han ikke vil prakke på noen andre sine problemer. Til tross for at han også har ønsket seg et dypere forhold.

Så nå etter en veldig lang og detaljert samtale og jeg har sagt at jeg lar meg ikke skremme, uten at vi skal legge en merkelapp på det eller gi noe press. Fortsetter vi der vi slapp av og ser om det kan være noen muligheter. Med den forståelsen at skulle det ikke funke så selv om det er ganske ferskt har vi et sterkt vennskap å falle tilbake på. Vi har mye tilfelles, jeg bare har vært heldig at det ikke er like ekstremt som hans situasjon. Det eneste jeg kan gjøre nå er å være så støttende som jeg kan være, fortsette å være like åpen og følge hans tempo. 

Anonymkode: d46aa...7e3

Dette høres bra ut. Lykke til😊

[ESFP]

Oioioi. Dette kan potensielt bli læring for livet for deg. Den største læringen gjør vi når vi når bunnen og har det skikkelig kjipt. Jeg vil gjette at du om en tid vil få det skikkelig kjipt hvis du fortsetter å fantasere om denne mannen. 

Det du potensielt kan lære her: 

- når menn sier at de er for ødelagt for forhold, så er det det. 

- å prøve å overbevise noen til å gi deg en sjanse ender oftest dårlig og med dårligere selvfølelse. 

- at du definitivt er verdt "the bare minimum": at noen er interessert i et forhold med deg 

- at du skal se ham for den han er akkurat nå og ikke POTENSIALET han kan være 

- du kan ikke fikse ham til å bli noe annet enn det han er

- det går ikke an å være venner med en du har følelser for. 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Frienzone er er håpløst uttrykk. Forskjellen på friendzone og bare vennskap, er at den ene parten føler at den har krav på noe mer fra den andre. Det han man ALDRI. 

Du er ikke friendzonet, du vil bare mer enn han. Dere er venner, og han vil holde det sånn. Hvis du ikke kan leve med å være venner, uten å dra oppigjen at du er interessert, må du la ham gå. 

Anonymkode: 36a0f...a91

Jeg har aldri hørt noen kvinner eller menn beskrive eller tenke på friendzone slik som du gjør, det høres for meg ut mer som noe du hører når folk snakker om incels.

Ihvertfall slik jeg har sett på det og alle mine venner når det har vært snakk om det, er friendzone et synd men forståelig bi produkt av å ha venner av motsatt kjønn hvor det kan utvikles følelser. Jeg har opplevd et par ganger hvor mannlige venner har vært forelsket i en av venninene mine, men de har ikke følt det samme. Etterpå har de kommet til meg for å få snakket ut følelsene sine eller trengt å få gråte fordi de var skikkelig forelsket i såpass lang tid og trengte bare at noen lyttet til, holdt rundt dem og la dem få tømme følelsene sine ut. Men de oppførte seg aldri som at de hadde krav på å bli elsket tilbake, jeg hadde en venn som gikk rundt å var forelsket i 2 år, våget aldri å si noe og det ødela potensielle forhold han kunne hatt med andre kvinner, når jeg tilslutt fikk overbevist han til å si hva han følte til henne og hun avviste han på en fin måte. Var en ganske ifra seg, og endte opp med å sove på sofaen min, da jeg ikke var helt komfortabel med å la han være alene. Men dagen etter var det som om noe hadde lettet i han og knapt en måned senere fikk en seg sin første kjæreste som han både ble gift med og nå har barn. De sluttet heller ikke å være venner med venninene etterpå. En justerings periode kanskje trengtes for noen av dem, men ingen som har holdt det over noen i det ulike sirklene jeg har vært igjennom ihvertfall.

Anonymkode: d46aa...7e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har aldri hørt noen kvinner eller menn beskrive eller tenke på friendzone slik som du gjør, det høres for meg ut mer som noe du hører når folk snakker om incels.

Ihvertfall slik jeg har sett på det og alle mine venner når det har vært snakk om det, er friendzone et synd men forståelig bi produkt av å ha venner av motsatt kjønn hvor det kan utvikles følelser. Jeg har opplevd et par ganger hvor mannlige venner har vært forelsket i en av venninene mine, men de har ikke følt det samme. Etterpå har de kommet til meg for å få snakket ut følelsene sine eller trengt å få gråte fordi de var skikkelig forelsket i såpass lang tid og trengte bare at noen lyttet til, holdt rundt dem og la dem få tømme følelsene sine ut. Men de oppførte seg aldri som at de hadde krav på å bli elsket tilbake, jeg hadde en venn som gikk rundt å var forelsket i 2 år, våget aldri å si noe og det ødela potensielle forhold han kunne hatt med andre kvinner, når jeg tilslutt fikk overbevist han til å si hva han følte til henne og hun avviste han på en fin måte. Var en ganske ifra seg, og endte opp med å sove på sofaen min, da jeg ikke var helt komfortabel med å la han være alene. Men dagen etter var det som om noe hadde lettet i han og knapt en måned senere fikk en seg sin første kjæreste som han både ble gift med og nå har barn. De sluttet heller ikke å være venner med venninene etterpå. En justerings periode kanskje trengtes for noen av dem, men ingen som har holdt det over noen i det ulike sirklene jeg har vært igjennom ihvertfall.

Anonymkode: d46aa...7e3

Jeg er enig med deg, og din forståelse av friendzone, eller vennefella.  Jeg mener også at det er en forutsetning at den begjærte ikke vet om det, og behandler den andre som venn, i god tro.  

Anonymkode: a65e5...922

[AnonymBruker]

Kan du spørre mamma om hun kan ringe han og forklare situasjonen? 

Anonymkode: 7cbed...a47

[Tradegy]

Du skal ikke overtale. Men, viktig å lytte. Han sier hva han mener og mener det han sier. Ikke dyrk kysset, men lær av det. Selv om det er sårbart, så lærer man litt om grenser. Snakk med han dersom å beholde vennskap er aktuelt. 

🤞 ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.2.2023 den 18.50):

Kan du spørre mamma om hun kan ringe han og forklare situasjonen? 

Anonymkode: 7cbed...a47

hæ?

Anonymkode: d46aa...7e3

[AnonymBruker]

ESFP skrev (På 23.2.2023 den 15.35):

Oioioi. Dette kan potensielt bli læring for livet for deg. Den største læringen gjør vi når vi når bunnen og har det skikkelig kjipt. Jeg vil gjette at du om en tid vil få det skikkelig kjipt hvis du fortsetter å fantasere om denne mannen. 

Det du potensielt kan lære her: 

- når menn sier at de er for ødelagt for forhold, så er det det. 

- å prøve å overbevise noen til å gi deg en sjanse ender oftest dårlig og med dårligere selvfølelse. 

- at du definitivt er verdt "the bare minimum": at noen er interessert i et forhold med deg 

- at du skal se ham for den han er akkurat nå og ikke POTENSIALET han kan være 

- du kan ikke fikse ham til å bli noe annet enn det han er

- det går ikke an å være venner med en du har følelser for. 

 

 

- Tror det er to katgorier, de som er legitimt for ødelagt til å være i forhold, og de som tror de ikke fortjener kvinners oppmerksomhet.

- Absolutt jeg kan ende opp med å gå på en smell, det er risken med alle forhold.

- Hadde han ikke vært interessert i meg spesifikt så full forståelig og aksetabelt. At han mente han ikke var verdig er noe annet.

- Jeg ser ikke på han som en slags fixer upper, jeg har følelser fordi han er den har er til tross for hva som har holdt han tilbake.

- Selvfølgelig kan du være venner med noen du har følelser for, har levd et helt liv med venner av begge kjønn hvor en part har hatt følelser for den andre i over fler år, og de klarte det helt fint. Personlig er jeg venn med to av eksene mine og selv om det gjorde vondt når det ble slutt så endte vi opp med å få bedre forhold til hverandre når vi bare var venner.

Anonymkode: d46aa...7e3