Jeg suger som tante

[AnonymBruker]

Før jeg ble mamma var jeg «verdens beste» tante. Og jeg vil si jeg klarer den rollen greit ennå ovenfor de litt eldre tantebarna,  men for tantebarnet på 2,5 år så suger jeg skikkelig..

Jeg greier bare ikke å være den varme tanta..

hun er ekstremt grinete, konstant småforkjølet eller skikkelig syk, og har en veldig ugrei væremåte ovenfor min 10 mndr gamle baby( type tar alltid tingene hen holder på med, skriker NEI!! til hen   , prøver å dytte osv).

dette gjør at jeg konstant «beskytter» barnet mitt.. både mot sykdom og ugrei oppførsel.. 

mitt barn er veldig blid og rolig og sitter helt sjokkert m store øyne når tantungen har «brøle/ grine utbrudd 

Og etter at vi har vært sammen vokser klumpen i magen min.. jeg bare greier ikke å være den tanten jeg er for hens eldre søsken...

Anonymkode: a065d...92d

[svartkatt]

Det er naturlig å ikke like alle like godt, uansett alder, forhold, ønske. Synes ikke du skal klandre deg selv for hardt for dette. Etterhvert kan det kanskje endre seg også. 

[AnonymBruker]

Er dette noe du kan snakke med ditt søsken om? Hva du føler og hva du ønsker. Be om hjelp til å oppnå det. At søskenet ditt må være mer på å beskytte baby og du kan være mer kosete og glad Tante. 

Anonymkode: 5cba1...2da

[AnonymBruker]

Jeg har det litt som deg ts, så kjenner igjen følelsen. Den følelsen har egentlig bare vedvart, dessverre. For min del handler det kanskje om at jeg har et barn med spesielle behov, så ene tantebarnet som er omtrent samme alder, minner meg på alt mitt barn har mistet grunnet sine utfordringer. Og det er helt klart at det er urettferdig at disse følelsene blir lagt på tantebarnet, men jeg har slått meg til ro med at så lenge jeg tar meg sammen de gangene vi møtes, så får følelsene mine bare som de er. Selv om jeg også kjenner klumpen i magen noen ganger, særlig fordi jeg liker de andre tantebarna mine bedre. Og det syns jeg egentlig ikke at er greit. 

Anonymkode: 7aa9c...fbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Før jeg ble mamma var jeg «verdens beste» tante. Og jeg vil si jeg klarer den rollen greit ennå ovenfor de litt eldre tantebarna,  men for tantebarnet på 2,5 år så suger jeg skikkelig..

Jeg greier bare ikke å være den varme tanta..

hun er ekstremt grinete, konstant småforkjølet eller skikkelig syk, og har en veldig ugrei væremåte ovenfor min 10 mndr gamle baby( type tar alltid tingene hen holder på med, skriker NEI!! til hen   , prøver å dytte osv).

dette gjør at jeg konstant «beskytter» barnet mitt.. både mot sykdom og ugrei oppførsel.. 

mitt barn er veldig blid og rolig og sitter helt sjokkert m store øyne når tantungen har «brøle/ grine utbrudd 

Og etter at vi har vært sammen vokser klumpen i magen min.. jeg bare greier ikke å være den tanten jeg er for hens eldre søsken...

Anonymkode: a065d...92d

Har du tenkt på at hun oppfører seg slik pga sjalusi? Hvis du alltid sitter og «beskytter» barnet ditt så opplever nok hun seg mer eiesyk ovenfor tingene sine fordi en baby har beslaglagt tanta. Har dere noe egentid? At bare du og hun er sammen og leker?

Anonymkode: 67036...da8

[AnonymBruker]

Forstår deg. Jeg er en super tante for gutten på 6, men så fikk de ei jente som nå er 2. Hun bare irriterer meg. Konstant snørrete og syk, klissete hender og snørr overalt hvor hun tar. Faller og slår seg hele tiden med påfølgende hysterisk grining. Lager lyder og bråk absolutt hele tiden. Må ha konstant oppmerksomhet fra voksne. Har et håp om et bedre forhold når hun blir eldre, men enn så lenge har jeg minst mulig kontakt. Det er faktisk ikke mitt barn og jeg skylder ingen å være supertante sånn egentlig. 

Anonymkode: d3aea...487

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Før jeg ble mamma var jeg «verdens beste» tante. Og jeg vil si jeg klarer den rollen greit ennå ovenfor de litt eldre tantebarna,  men for tantebarnet på 2,5 år så suger jeg skikkelig..

Jeg greier bare ikke å være den varme tanta..

hun er ekstremt grinete, konstant småforkjølet eller skikkelig syk, og har en veldig ugrei væremåte ovenfor min 10 mndr gamle baby( type tar alltid tingene hen holder på med, skriker NEI!! til hen   , prøver å dytte osv).

dette gjør at jeg konstant «beskytter» barnet mitt.. både mot sykdom og ugrei oppførsel.. 

mitt barn er veldig blid og rolig og sitter helt sjokkert m store øyne når tantungen har «brøle/ grine utbrudd 

Og etter at vi har vært sammen vokser klumpen i magen min.. jeg bare greier ikke å være den tanten jeg er for hens eldre søsken...

Anonymkode: a065d...92d

Kan fort være hormoner for din del. Greit å være det bevisst, at følelsene dine kan følge av at du har fått baby og ikke av tantebarnet i seg selv. (Følte plutselig helt annerledes for hunden vår, den siklet, stinket og var i veien, det gikk over) Gjør så godt du kan og oppfør deg fint, prøv å finne felles ting å drive med. Hun får med seg handlingene dine, ikke følelsene. 
 

Det kommer nok til å gå seg til. 
 

Om du får ett barn til vil det forresten sannsynligvis være utsatt for snørr, virus og bakterier konstant fra storesøsken.
 

Om du tar deg av dine søskens unger, hva driver de foreldrene med? Siden du må passe sånn på ditt eget barn er kanskje ikke de helt påkoblet heller. 

Anonymkode: 71095...8b8