Hva er egentlig "å møte veggen"?

[AnonymBruker]

Mange nordmenn opplever tydeligvis dette. Og da er det umiddelbart jobben som må vike. De fleste jobber åtte timer daglig, etter det er det åtte timer fritid før åtte timer søvn og hvile. Dette holder tydeligvis ikke, og da må man til legen og sykemelde seg. Det er da viktig å bli HELT frisk, og ikke begynne på for tidlig etter en sykemelding visstnok. Så hva er da å være helt frisk og uthvilt? Hva risikerer man ved å begynne "for tidlig" på jobb igjen?

Hva er å møte veggen egentlig? Hvilke symptomer gir dette? Hvilken standard skal man legge seg på, i forhold til hvor uthvilt man til enhver tid skal føle seg? 

Er dette et særnorsk fenomen? Dersom man har fire barn og har interiørprofil på insta, hytte og kjæledyr og blir litt sliten av dette, er dette sykdom eller er det vann over hodet? Hvorfor skal da jobben vike? Burde man ikke senke ambisjonsnivået ned til det man faktisk greier?

 

Anonymkode: 715df...1d7

[AnonymBruker]

Å bli utbrent kan være ganske alvorlig.

Hvorfor fremstår du som en bitter sjef? De fleste har ikke fire barn, interiørprofil, hytte og kjæledyr. Om noen som har dette møter veggen, så kan jeg garantere at det er flere ting som blir både bort- og nedprioritert enn jobben.

Anonymkode: 26183...3fb

[AnonymBruker]

Jobben viker fordi jobben kan man gjøre noe med; gå ned i stilling, endre oppgaver, endre yrke/atbeidsplass. En kan ikke bare gi fra seg unger for eksempel. 

Og å sitte å dømme folk på grunn av hva du ser på en skjerm, er idiotisk. Man legger ut det man ønsker, ikke alt som skjer i livet. Ærlig talt, slutt å vær så bitter.

Anonymkode: a78cb...9a4

[AnonymBruker]

Det er mange grunner til at folk går på veggen, men  vil nok tro at det handler mest om langvarig stress og det er flest kvinner det gjelder grunnet det evige hamsterhjulet: 

Stressende jobb.

3. Skiftet.

Størst ansvar om barn, mat og hjem.

Press i samfunnet generelt.

Blir ikke sett av mannen sin.

Tar ikke vare på seg selv med f.eks trening, egentid osv. Da andre kommer først. 

Mye tankekjør og bekymringer. 

Dårlig kosthold pga liten tid. 

Hormonbalanse. 

Oppsøker ikke hjelp raskt nok. 

Tar på seg for mye.

Osv. 

Også kommer jo ubehandlet traumer og andre ting.

For min del når jeg "gikk på veggen" klarte hverken kroppen eller hodet mer. Jeg hadde unormalt stort behov for å sove. Kroppen var vond. Depressiv. Prøvde jeg å presse meg ble jeg dårligere. Hadde ikke energi til noe. Er som bryteren i kroppen slås av for den har ikke mer å gå på. 

Går man for raskt tilbake til hverdagen vil smellen komme raskere. Noen kommer seg aldri tilbake der de var. 

Om det er særnorsk fenomen tviler jeg på. Men vi bor i et land der vi streber etter det perfekte, fokuserer på det materielle, et ekstremt stressende samfunn og har nok litt skadelig mentalitet. 

Og smellen kommer ofte fort, før man innser det. 

 

Anonymkode: 2d84e...ece

[AnonymBruker]

Jeg møtte veggen på grunn av ubehandlede traumer, som nevnt over her. Da hadde jeg vært som en robot i flere år før det smalt, og plutselig kunne jeg ikke sette inn i oppvaskmaskinen uten å få så mange stressreaksjoner at jeg måtte sette meg ned. Jeg skjønte ikke greia før det kom som lyn fra klar himmel. Det er snart et år siden, og jeg er fortsatt på veldig lav kapasitet, selv om jeg er tilbake fulltid i en annen jobb. Fritiden min eksisterer på en måte ikke, jeg bare er. Men det blir sakte bedre.

Anonymkode: a8923...56b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mange nordmenn opplever tydeligvis dette. Og da er det umiddelbart jobben som må vike.
Sitat legen min i første time: «Hjernen din er fullstendig utslitt, og vi er helt nødt til å ta bort noe belastning. Da er det jobben som må ryke for en stund, for andre alternativer finnes egentlig ikke.» Dette gjalt meg. Jeg gjorde ingenting utenom det jeg absolutt måtte ift jobb og familie. Det var ikke mer å gå på. Skulle jeg ha flytta fra familien? Mannen min har dratt sin del og mye av min i veldig lang tid..både før og etter jeg ble sykmeldt.

De fleste jobber åtte timer daglig, etter det er det åtte timer fritid før åtte timer søvn og hvile. Dette holder tydeligvis ikke, og da må man til legen og sykemelde seg.

Jepp, det stemmer helt. Når kroppen/hjernen er så fullstendig utmattet at den slutter å fungere, så er fritid og natta (eller en 3 ukers ferie) er langt fra nok til å hente seg inn igjen. Her har du en viktig forskjell på å «være skikkelig sliten» og å «være utbrent».
Det er da viktig å bli HELT frisk, og ikke begynne på for tidlig etter en sykemelding visstnok. Så hva er da å være helt frisk og uthvilt?

Her tror jeg du har misforstått. Har ikke hørt noen som mener at man må være HELT frisk for å gå gradvis tilbake, men det er riktig at det å begynne for tidlig er en skikkelig dårlig ide for alle parter..den balansen er supervanskelig. 
Hva risikerer man ved å begynne "for tidlig" på jobb igjen?

For min del? Nei, jeg trodde jo ikke egentlig at jeg risikerte så mye da. Elsker jobben min jeg (og for meg var det faktisk i liten grad jobben som førte til dette, men en fysisk tilstand som reduserte min terskel for å tåle belastninger så sakte at jeg ikke så det før det var for sent). Hadde ekstremt dårlig samvittighet, følte alle tenkte som deg og jeg burde jo bare presse meg tilbake. Legen holdt igjen, men jeg insisterte på at det gikk bra med 20% 🙄 Kort fortalt: fremgangen stoppet opp, snudde og jeg ble dårligere enn noen gang. Et halvt år senere gjentok det seg. Til slutt tok (tar..) dette så lang tid at Norge sitt gode stillingsvern ikke lengre teller, og jeg mistet hele jobben min..

Hva er å møte veggen egentlig? Hvilke symptomer gir dette?

Igjen, dette er meg. Men her var det aller mest fremtredende symptomet hjernetåke. Hjernen var så overbelastet at jeg enkelte dager ikke klarte å formulere setninger. Jeg forstod ikke hva barna sa til meg. Jeg holdt på å bli påkjørt flere ganger på vei hjem fra jobb på sykkel fordi jeg ikke klarte lese trafikken. Kunne ikke lage mat, lese en enkel setning, ta ut av oppvaskmaskinen (visste du at du tar et utall avgjørelser når du tar ut av maskinen? Helt automatisk, du registrerer det nok ikke - det gjorde ikke jeg heller. Før jeg stod der og det svei i hjernen av å prøve å holde fast på tanken om hvilken skuff jeg skulle dra ut først, måtte gi opp). 
Hvilken standard skal man legge seg på, i forhold til hvor uthvilt man til enhver tid skal føle seg? 
Tja..må si jeg ikke helt husker hva som er «normalt sliten»? Personlig er jeg fornøyd om jeg orker å være litt sammen med familien uten å bli irritert før noen har åpnet munnen..for når jeg er sliten (etter min standard nå), så orker jeg ikke holde en samtale 🤷‍♀️Tålmodigheten er ikke-eksisterende. Heldigvis har barna en fantastisk pappa..

Er dette et særnorsk fenomen? Dersom man har fire barn og har interiørprofil på insta, hytte og kjæledyr og blir litt sliten av dette, er dette sykdom eller er det vann over hodet? Hvorfor skal da jobben vike? Burde man ikke senke ambisjonsnivået ned til det man faktisk greier?

Tenk på det som et basseng med vann. Det renner ut et hull i bunn raskere enn det fylles opp. Da må en enten tette litt av hullet, eller skru opp påfyllingen - enig? Det er bare det at når man er utbrent så er det helt fullstendig tomt. Uansett hvilke tiltak man gjør, så tar det tid å fylle opp. For en stund, og den er ofte lengre enn man skulle tro.., så ER det å være sykmeldt 100% og overgi mesteparten av jobben med familie til ektefelle nettopp det å senke ambisjonsnivået til det man faktisk greier.. Men det er skikkelig kjipt. Hater livet mitt nå 🙄

 

Anonymkode: 715df...1d7

Jeg forstår at du lurer, for om man aldri har opplevd noe lignende, så er det nok ganske umulig å sette seg inn i. Har svart inni innlegget ditt. Alle er forskjellige, så dette er min personlige dyrekjøpte erfaring.

Anonymkode: 7a4a5...790

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg møtte veggen på grunn av ubehandlede traumer, som nevnt over her. Da hadde jeg vært som en robot i flere år før det smalt, og plutselig kunne jeg ikke sette inn i oppvaskmaskinen uten å få så mange stressreaksjoner at jeg måtte sette meg ned. Jeg skjønte ikke greia før det kom som lyn fra klar himmel. Det er snart et år siden, og jeg er fortsatt på veldig lav kapasitet, selv om jeg er tilbake fulltid i en annen jobb. Fritiden min eksisterer på en måte ikke, jeg bare er. Men det blir sakte bedre.

Anonymkode: a8923...56b

Akkurat. Det er når man har skjerpet seg og tatt seg sammen og holdt ut, helt til det rett og slett ikke går lenger. Det er bare ikke mulig å ta seg sammen enda mer, det stopper.

Anonymkode: 4948e...6b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Å bli utbrent kan være ganske alvorlig.

Hvorfor fremstår du som en bitter sjef? De fleste har ikke fire barn, interiørprofil, hytte og kjæledyr. Om noen som har dette møter veggen, så kan jeg garantere at det er flere ting som blir både bort- og nedprioritert enn jobben.

Anonymkode: 26183...3fb

Jeg synes TS stiller et helt betimelig spørsmål uten å fortjene og bli beskyldt for å være en bitter sjef. Jeg lurer nemlig på akkurat det samme som TS, nemlig hva det egentlig betyr å møte veggen. Leser ofte om dette og tenker alltid på hva det innebærer i praksis. Det er ikke noe negativt bak spørsmålet, bare et forsøk på å forstå sånn som jeg leser innlegget. Så jeg har ingen svar til deg TS, men følger tråden din siden jeg lurer på det samme 😃

Anonymkode: 8381f...8d6

[Bergknapp]

Ikke særnorsk fenomen. Mye utbrenthet på tvers av landegrenser. Spesielt etter pandemien. Hørte nettopp på boka «The Burnout Epidemic» på Storytel. Veldig interessant bok! Den er forskningsbasert og bruker eksempler for ulike land, selv om fokuset er på USA. Den snakker mye om årsaker, og det går selvsagt både på jobbfaktorer og faktorer ved individene som er i fare for å bli utbrent. Jeg kjente meg godt igjen i mye!

[AnonymBruker]

Hadde jeg slitt så hadde jeg i alle fall ikke gått å sturet hjemme, da er det bedre å dra på jobb og ha tankene på noe annet.

Til gode å tenkt tanken om å ikke dra på jobb grunnet mentale issues.

Anonymkode: 2845b...62a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jobben viker fordi jobben kan man gjøre noe med; gå ned i stilling, endre oppgaver, endre yrke/atbeidsplass. En kan ikke bare gi fra seg unger for eksempel. 

Og å sitte å dømme folk på grunn av hva du ser på en skjerm, er idiotisk. Man legger ut det man ønsker, ikke alt som skjer i livet. Ærlig talt, slutt å vær så bitter.

Anonymkode: a78cb...9a4

Ja, men folk går ikke ned i stilling. De bytter ikke arbeidsplass. De blir 100% sykemeldt i stedet. 

Anonymkode: 92a23...f22

[Andro]

Utbrenthet er alvorlig, og om man ikke tar det alvorlig er man i fare for mange alvorlige sykdomstilstander.
Symptomer er både fysiske og kognitive. Forbigående kognitiv svikt er vanlig: Glemsomhet, vansker med å fokusere, vansker med eksekutive funksjoner som gjør at man kommer igang med oppgaver. Angst, avmakt og tristhet er del av bildet.
Fysiske symptomer er ofte betennelsestilstander, trøtthet, søvnløshet, rastløshet, paralyse. Forhøyet kortisolnivå gir økt risiko for en drøss med andre sykdommer, og man får ofte ernæringsmagler pga. dårlig næringsopptak.
Det er veldig typisk at man ikke blir mer opplagt eller våken av søvn og hvile, ofte ikke før man har hatt sammenhengende fri over flere uker eller måneder.

Folk som ikke brenner for jobben brenner ikke ut. Late folk blir ikke utbrent. Det rammer de ambisiøse.

Been there. Fikk alvorlige følger for fysisk helse over flere år etterpå. Har evig økt sårbarhet for overbelastning, men har lært mer om når man må bremse.

Innså ikke at det jeg advarer andre om også kunne ramme meg selv. En dag var det plutselig umulig å stå opp.
Gikk halvannet år før jeg var i full drift igjen, med mye trening og tilrettelegging.

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Mange nordmenn opplever tydeligvis dette. Og da er det umiddelbart jobben som må vike. De fleste jobber åtte timer daglig, etter det er det åtte timer fritid før åtte timer søvn og hvile. Dette holder tydeligvis ikke, og da må man til legen og sykemelde seg. Det er da viktig å bli HELT frisk, og ikke begynne på for tidlig etter en sykemelding visstnok. Så hva er da å være helt frisk og uthvilt? Hva risikerer man ved å begynne "for tidlig" på jobb igjen?

Hva er å møte veggen egentlig? Hvilke symptomer gir dette? Hvilken standard skal man legge seg på, i forhold til hvor uthvilt man til enhver tid skal føle seg? 

Er dette et særnorsk fenomen? Dersom man har fire barn og har interiørprofil på insta, hytte og kjæledyr og blir litt sliten av dette, er dette sykdom eller er det vann over hodet? Hvorfor skal da jobben vike? Burde man ikke senke ambisjonsnivået ned til det man faktisk greier?

 

Anonymkode: 715df...1d7

Hva er det du prøver å formidle her egentlig?

Anonymkode: 5b146...b4b

[AnonymBruker]

Å møte veggen er ikke noe særnorsk fenomen. Jeg så en dokumentar en gang om forretningsmenn i Japan. Møtte man veggen for alvor der, kunne de finne på å ta livet av seg selv - ofte på jobben.

Anonymkode: 6ea88...e1e

[AnonymBruker]

De fleste som blir utbrent har ikke 8 timer jobb, 8 timer hvile og 8 timer søvn.

Anonymkode: 37533...e45

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Å møte veggen er ikke noe særnorsk fenomen. Jeg så en dokumentar en gang om forretningsmenn i Japan. Møtte man veggen for alvor der, kunne de finne på å ta livet av seg selv - ofte på jobben.

Anonymkode: 6ea88...e1e

De har til og med et eget ord for å jobbe seg i hjel - Karoshi

Anonymkode: 5b146...b4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Hadde jeg slitt så hadde jeg i alle fall ikke gått å sturet hjemme, da er det bedre å dra på jobb og ha tankene på noe annet.

Til gode å tenkt tanken om å ikke dra på jobb grunnet mentale issues.

Anonymkode: 2845b...62a

Godt mulig du har svart i feil tråd, men det er ihvertfall ikke mentale issues. Når man virkelig går på veggen klarer man veldig lite, inkl jobb. Kroppen klarer ikke mer. 

Anonymkode: 2d84e...ece

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt morsomt at man automatisk tenker folk har 8 timer fritid. Det er ikke alle som har en 8-16- jobb, mange jobber mye mer enn det. Det er mange som tror at alle gjør "det de liker" på fritida, også. Jeg jobber mer enn 8-16 og jeg orker ikke særlig mye på fritida av aktiviteter eller sosiale ting. Jobben er slitsom mentalt.

Når jeg møtte veggen hadde jeg mange symptom som jeg overså: svimmelhet, besvimelse, kasta opp, vondt i magen, gråting uten grunn, vondt i hodet, konstant tankekjør osv. Jeg tenkte at det gikk over. Jeg fikk sykmelding når jeg, og mannen min, bråvåkner av at jeg har panikkanfall midt på natta. Mannen min sa at NÅ var det på tide å gå til legen, for nå var han redd for meg.

Jeg fikk sykmelding, og når jeg var våken lå jeg og stirra i taket,kasta opp innimellom, gråt, og jobba med å ikke få panikkanfall. 

Jeg hadde INGENTING på jobb å gjøre i denne tilstanden. Og jeg gjorde heller ingenting på fritida. 

Jeg hadde ikke klart å bli bra uten sykmelding, og jeg føler meg mye bedre nå.

Anonymkode: 5e18c...f4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

De fleste som blir utbrent har ikke 8 timer jobb, 8 timer hvile og 8 timer søvn.

Anonymkode: 37533...e45

Ble utbrent av jobb hvor jeg ikke jobba overtid. Dagene var helt vanvittig intense! Back to back-møter på Teams hele dagen. Ikke tid til noen pauser. Ikke uvanlig med 9-10 møter hver dag. Lunsjen ble stort sett alltid inntatt ved pulten. Ofte kalte noen meg inn til møter, selvom jeg hadde blokkert tid til lunsj i kalenderen. Helt utslitt og la meg 20:30 hver kveld, og sov til 7:00. Men fikk tydeligvis ikke god kvalitet på søvnen, for jeg var fortsatt trøtt da jeg stod opp. Sa ifra mange ganger til sjefen min, men lite som kunne gjøres med situasjonen. Det var blitt lovet så mye til kunder og det måtte leveres. Jeg sa opp jobben. Hodepinen ga seg etter et par måneder. 

Anonymkode: bfcbd...e25

[Nekinn@]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde jeg slitt så hadde jeg i alle fall ikke gått å sturet hjemme, da er det bedre å dra på jobb og ha tankene på noe annet.

Til gode å tenkt tanken om å ikke dra på jobb grunnet mentale issues.

Anonymkode: 2845b...62a

Heldigen deg - det betyr at du aldri har opplevd total utmattelse av livet, og jeg håper du aldri må oppleve det heller.. Jeg tenkte som deg før jeg selv gikk så hardt på veggen at jeg nå, 3 år etter, fremdeles strever med å finne fotfeste igjen.. jeg tenkte at om jeg bare fokuserte på noe som gjorde at jeg slapp å føle, slapp å tenke.. jeg både kjente og visste at livet var uhåndterbart for meg men om jeg bare holdt meg opptatt med noe.. slik holdt jeg på i ca 30 år - det gikk så langt at ikke bare jobben måtte vike tilslutt, jeg klarte heller ikke ta meg av verken meg selv eller familien.                                                                             Jeg skjønner behovet for å forstå men undrer meg stadig over at mange folks total mangel på forståelse av annet enn sine egne livserfaringer. Å møte veggen handler ikke om å ha «mentale issues» - hvor sårbare vi mennesker er, avhenger av en rekke faktorer - de fleste utenfor vår kontroll og det er ingen konkurranse for hva som ligger bak en utbrent sjel. Men ofte er det kompliserte historier som de fleste, heldigvis, ikke kan sette seg inn i.. Men felles for alle er at de som møter veggen er at man har absolutt ingenting mer å gå på, reserverlager og alt annet er oppbrukt forlengst. Ingen velger å være/bli utbrent! 

Endret 21. februar 2023 av Nekinn@