Når man ikke klarer å bryte ut fra et forhold uansett hvor dårlig det er!

[AnonymBruker]

Forholdet vårt har vart snart syv år.   Jeg ble forelsket første dag vi møttes, vi hadde da snakket i to uker på nett.  Har aldri  elsket en mann på den måten.  Aldri følt en slik omsorg for en mann. Han spilte på empatien min .  I beg virket han helt fantastisk, vi hadde mange gode samtaler, klemte og kysset mye. Vi var mye sammen, han flyttet inn til meg i en periode  da han ikke hadde noe sted å bo. Han fikk kjøpt seg et forfallent sted etter noen mnd . Det ble likevel  til at han var mest hos meg.   Han betalte  ingenting. Fikk gratis mat, dusj, internett og jeg vaska klærne hans i fem år. Da det var gått tre år var han mer hos seg selv.

  Da begynte han å snakke om at han ville jeg skulle selge mitt hus, investere i hans og han ville ha en som ofret noe for han, en som satset på han.  Han mente han fortjener bedre enn meg. At jeg var for pysete. At alle menn jeg møter i min fremtid vil gå lei meg .  Jeg syns det var vanskelig å ta en slik avgjørelse siden jeg har jobb i nærheten av der jeg bor, jeg måtte kvtitet meg med alt jeg har siden det ikke er plass til mine ting hos han, måtte byttet jobb eller hatt to timers kjøring hver dag ,  barna bodde da hjemme, og det var skjedd mye negativ i forholdet vårt som gjorde meg utrygg på han.

Hadde tatt han i å være utro på nett, han hadde kalt barna mine  og meg de styggeste ting. Han hadde dårlig impuls kontroll, mye bitterhet, sinne og brukte silent treatment for å straffe meg!    Han har gitt meg mange søvnløse netter, mye hodepine, hjertebank og uro.  Føler meg aldri god nok for han og han vrir og vrenger på situasjoner så jeg ender opp med å tvile på meg selv, og ikke vet hva jeg skal si. Går rundt på nåler  og må være forsiktig med alt jeg sier og gjør. Får kjeft for den minste ting. Han har truet meg med å drepe meg. En gang satt han seg oppå meg og seriøst holdt på å kvele meg, jeg fikk dødsangst og skrek og klorte for å komme meg  vekk, Heldigvis kom hunden min opp i sengen da jeg skrek så han sluttet.  Han har sparket hunden min.  

Han har gjort det slutt med meg mange ganger og hver eneste gang er det jeg som kryper tilbake til han, og trygler og ber om ny sjans ,sier jeg elsker han og savner han.  Han nekter å selge sitt eller kjøpe noe sammen. Han vil kun at jeg skal selge mitt og komme til han. Og har truet mange ganger med at hvis jeg ikke gjør det finner han en annen dame som vil flytte inn til han, han vet han kan få hvem som helst. Og på facebook tror alle damene hans at han er singel ( han har over 200 single damer som venner) og de sender han meldinger og sier de vil komme på besøk. Han vet at dette gjør meg sjalu og han sa han elsker showet og at jeg lider.  Så at jeg kan se alle som vil ha han. Men de kjenner ikke han slik jeg gjør. På facebook legger han ut at han er så flink, fantastisk og empatisk.  Noe som er helt feil. De skulle bare visst tenker jeg da. 

 Barna mine og venner sier jeg må komme meg ut av dette forholdet.  Og jeg er lei av å være den eneste som gir.  Han sa til meg for to uker  siden  at nå har han ikke mer tolmodighet. Han føler seg likegyldig, han føler seg ikke kjærlig, han sier han har blokkeringer mot meg. Fordi det er alltid jeg som må komme å kysse eller klemme han. Ofte vil han ikke ha sex og gir meg en kald skulder.  Han sier forholdet er dårlig, giftig og slitsomt. At han er lei og forholdet er dødfødt, ingen vits å tviholde på det eller holde liv i dette.  Og ja, det er jeg helt enig  i ,  men likevel snakket jeg til han om å være takknemlig for det vi har, se fremover, snakker om at vi kan ta en ferie og prøver å få han til å se det positive vi har opplevd sammen.  For vi har hatt gode stunder, selv om det har vært mest skuffelser og såre følelser.  Han er en stolt person og klarer ikke se sine egne feil. Tåler ikke høre kritikk og går ofte i offerolle.  Og skylder alt på meg. 

Nå er det snart gått syv år med mye berg og dalbane. Barna mine er flyttet ut og vi kunne i teorien hatt det super bra.Men det er kun hans vilje som gjelder, og han har mange damer på vent som han sier.  Kunne ønske han kunne forstå min situasjon og respektere meg. At det er ikke lett å selge tryggheten min og risikere at han kaster meg ut og jeg står på bar bakke, å si opp jobber osv og flytte til han når foholdet henger i en tynn tråd og alt det negative som har skjedd , at han ikke klarer å vise meg trygghet. Har bedt om at han kan klare et år uten drama og gjøre det slutt med meg, men det sa han at han ikke kan. For han kan gå lei når som helst.  Jeg vet ikke hvorfor jeg tviholder på dette?  Jeg er redd for forandring, selv om jeg ikke har det godt, er redd  for å ikke finne en annen som jeg føler for. Forstår ikke hvorfor jeg ikke klarer å bryte ut og legge han bak meg? Noen  som har råd  eller erfaring?

Anonymkode: 0226b...525

[AnonymBruker]

Du har jo fått så mange gode råd i dine tidligere tråder, hvorfor tar du det ikke til deg?

Anonymkode: a6739...458

[AnonymBruker]

Driver du å vurderer å selge huset ditt fremdeles? Alle har jo sagt du må komme deg bort fra han, og ikke selge huset. Men du er der fremdeles??

Anonymkode: 813a5...287

[AnonymBruker]

Det er lett å bli manipulert og hjernevasket i slike psykisk voldelige forhold. Ville tatt kontakt med krisesenteret om jeg var deg. Ring dem i første omgang, du kan være helt anonym og kan ta det i ditt tempo. De er flinke med kvinner som har havnet i slike forhold.

Anonymkode: 9ba24...0b7

[AnonymBruker]

Her er psykolog løsningen. En psykolog vil hjelpe deg og forme om synapsene i hjernen din som fører til at du reagerer meg angst og anger og kryper tilbake til han hver gang. Dette handler om et integrert følelsesmønster du har med deg og som man ikke kan kontrollere med kun vilje og fornuft.

Samtale med krisesenter vil også gjøre deg mer bevisst på at forholdet ikke kommer til å bli bedre. Den gulroten du har kjempet for og som du krever å få som premie for alt slitet og dritten du har holdt ut vil aldri komme. Det er sånn at når vi har ofret så mye på noe så vil vi ha premien også, men her må du innse at du aldri får det du har kjempet og holdt ut for. Det er en fantasi som er brukt for å manipulere og dra deg inn i edderkoppvevet hans igjen.

Du vet at du må ut, men du trenger hjelp til det.

Anonymkode: ec6ad...8ae