Er det helt for jæ…. å gå gjennom skilsmisse/samlivsbrudd, eller kan det gå greit?

[AnonymBruker]

Når vi har det helt greit sammen, men følelsene er borte, det ikke er noe sex eller nærhet, er det egentlig så forferdelig å gå fra hverandre?
Det kommer garantert som et sjokk på barna, men de vil få bo i samme hus halvparten av tiden, og i et nytt resten. Den som flytter av oss foreldrene, vil ikke flytte langt, og barna kan gå til skolen fra begge boenheter. 

Noen med eksempler på at skilsmisse/samlivsbrudd ikke var helt grusomt, og alt gikk bra til slutt?

Anonymkode: a2db8...12a

[AnonymBruker]

Nå er det vel slik at de fleste skilsmisse historier ender med en positiv slutt? Altså at man blir lykkeligere, har det bedre etc? 

Det høres ut som dere er venner som bor i kollektiv sammen. Så det er jo valget, enten leve uten sex/nærhet (med mindre åpent forhold er en mulighet) og kjæreste-følelser til døden skiller dere av, eller å gå igjennom en storm før det blir solskinn igjen 

Anonymkode: a4dc2...845

[AnonymBruker]

det er en kald beskrivelse av barnas hverdag, de vil bo i koffert resten av sitt liv til de flytter ut.. Skilsmisse påvirker barn, alltid negativt selv om det er lykkelige skilsmisser.

Anonymkode: 7ab56...ad9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

det er en kald beskrivelse av barnas hverdag, de vil bo i koffert resten av sitt liv til de flytter ut.. Skilsmisse påvirker barn, alltid negativt selv om det er lykkelige skilsmisser.

Anonymkode: 7ab56...ad9

Kald? Det er fakta, kort og konsist. Selvsagt vil det påvirke barna, men jeg kan ikke leve et liv uten nærhet og kjærlighet. Mamma gjorde det i åresvis, og hadde jeg visst, hadde jeg bedt henne dra. Men hun holdt ut for oss. Det er heller ikke noe jeg ønsker for datteren min, at hun skal holde ut for barnas skyld. Vi lever ett liv, og vi må sørge for at vi har det godt. 

Anonymkode: a2db8...12a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

det er en kald beskrivelse av barnas hverdag, de vil bo i koffert resten av sitt liv til de flytter ut.. Skilsmisse påvirker barn, alltid negativt selv om det er lykkelige skilsmisser.

Anonymkode: 7ab56...ad9

Absolutt ikke. 

Mye verre når foreldrene holder sammen for "barnas skyld". Stor feil! 

(Hei, mora mi) 

Anonymkode: 83b8e...572

[Ulla Ullsokk]

Det er nok ganske hardt uansett. Vi hadde et «fint» brudd, og tenåringen hadde det nok lettest av alle. Verre med kjærlighetssorg og skyldfølelse for begge oss voksne.

Jeg ble uansett fysisk syk av å ikke ha det bra, så det måtte gjøres.

Tenåringen tok det utrolig lett, men hadde det vært gjort fire år tidligere hadde det neppe gått like smooth. Men for andre barn kan det visst være motsatt.

Så lenge dere ikke snakker annet enn pent om den andre, så går det nok bra! Det tror jeg er det aller viktigste for barna!❤️

[AnonymBruker]

For vår del gikk det overraskende greit. Det verste for min del var usikkerheten - hvordan ting skulle bli fremover, det at jeg plutselig skulle leve på egenhånd etter så mange år sammen. Det var ikke det at jeg var redd for å være alene, bare at man opparbeider seg rutiner og måter å gjøre ting på, også plutselig "starter du på nytt".

Det var han som flyttet ut mens jeg ble boende, fordeling av innbo gikk veldig enkelt og fint. Det var litt styrete med å ta ut separasjon, ordne time til familievernkontoret, lage samværsavtale (selv om vi ikke var uenige om denne skulle det likevel gjøres), gjennomføre møtet, sende inn attesten (også året etter søke om skilsmisse). Rent følelsesmessig var jeg ferdig for lenge siden og det ble derfor ingen spesiell reaksjon sånn sett, det var faktisk deilig da flyttelasset var avgårde og han var utflyttet på ordentlig. Jeg tror han følte det ganske likt.

Så til det viktigste: Ungene. Det man er mest bekymret for er naturlig nok barna, og de var årsaken til at vi bodde sammen mye lengre enn vi burde. Man ønsker å gi ungene trygge rammer og det tradisjonelle familielivet, hvor de bor på et sted sammen med foreldrene sine. 

Etter at bruddet var et faktum og vi hadde bodd fra hverandre en stund, utrykte begge ungene at de skulle ønske vi hadde flyttet fra hverandre før. De fikk et bedre forhold til faren sin (tidligere var han utrolig mye sur, ropte og kjeftet og laget dårlig stemning) fordi de var mest hos meg, så fikk faren mer overskudd til å være pappa når han hadde dem.

I ettertid skulle jeg ønsket at vi hadde avsluttet minst 2-3 år før vi gjorde det, men det er lett å være etterpåklok. Jeg skal være forsiktig med å snakke for min exmann men tror jeg ganske trygt kan si at det ikke bare var meg og ungene som fikk et mye bedre liv etter at vi gikk fra hverandre, men også han. 

Anonymkode: 3e4df...1ac

[Hjelpsom]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Når vi har det helt greit sammen, men følelsene er borte, det ikke er noe sex eller nærhet, er det egentlig så forferdelig å gå fra hverandre?
Det kommer garantert som et sjokk på barna, men de vil få bo i samme hus halvparten av tiden, og i et nytt resten. Den som flytter av oss foreldrene, vil ikke flytte langt, og barna kan gå til skolen fra begge boenheter. 

Noen med eksempler på at skilsmisse/samlivsbrudd ikke var helt grusomt, og alt gikk bra til slutt?

Anonymkode: a2db8...12a

Det kommer vel an på om begger er enige. For min del var det en grusom opplevelse som jeg ikke ønsker noen, men man har ikke noe valg man må komme seg gjennom det. 

1 hour ago, AnonymBruker said:

det er en kald beskrivelse av barnas hverdag, de vil bo i koffert resten av sitt liv til de flytter ut.. Skilsmisse påvirker barn, alltid negativt selv om det er lykkelige skilsmisser.

Anonymkode: 7ab56...ad9

All forskning bekrefter dette, men hvis forholdet inneholder roping og skriking mellom ektefellene hele tiden og slag og voldsomhet så er det for det beste for barna at man flytter fra hverandre. 

I noen få tilfeller så takler også barna det meget godt selv om en stor del av dem kan få senskader.

Slik påvirkes barn og ungdom av foreldrenes skilsmisse

[AnonymBruker]

Det går veldig fint, du skal være glad du blir kvitt drittet!

Anonymkode: a1817...1d4

[Hippogriff]

Skilsmisse er noe dritt men det er jo noe man gjør for å få det bedre. 

[Fremmed fugl]

Den korte historien. Hvordan gikk det med barna. Barndom, ungdomstid og nå inn i voksenlivet... klart seg fint. Trygt og mye kjærlighet. Dem er ulike personer, som kommer ha ulike baner i livet.

Hvordan gikk det med meg. Har nå en fantastisk kone, et småsøsken til de større barna (dem maste lenge på at dem ønsket det). Har hatt et godt liv videre. Meningsfull jobb, med gode kolleger, herlige barn og nydelig kone.

Veien fra når jeg skjønte at her så er vi på ulike planeter med mål og forpliktelse, via hennes gjentatte utroskap, med bønn om tilgi henne og prøve på nytt, med reprise på reprise... var en tøff reise... Men klarer å fortelle meg selv at jeg var så sta med å prøve... gjorde at når jeg bestemte at nok var nok... så kom jeg raskt videre.

Henne, hm... er heldigvis ikke mitt problem... Men hun har nok fortsatt fantasier om at det ikke skal være slutt. Har tilgitt henne og vi har hatt en konfliktfri relasjon (ok, sjalusi mot min kone, men tror ikke hun har tatt mye av det til barna), men jeg er helt ferdig.