Svangerskapsdepresjon eller dust av en samboer?

[AnonymBruker]

Vi kranglet, og jeg er i kjelleren. Jeg var full av pågangsmot og lykke før den smålige krangelen startet. I ettertid har jeg tenkt mye på forholdet.

Det har blitt for mange av disse kranglene, og jeg er lei av hele dynamikken.  Alt som trigget krangelen var at jeg valgte feil samtaletema under middagen, nok en gang. Ante ikke at noe tilfeldig som " bør vi la være å bruke håndvasken mens den er defekt". Umulig å vite. Det trigget visst noe i han fordi han tolket det som kritikk. 

Etter å "skvære opp" ( noe vi ikke klarte) er vi nå enige om at vi skal kunne snakke fritt under middagen slik at jeg får det slik jeg vil ( for det fungerer sikkert bra i lengden), men det betinger ( selvsagt koster det) at vi ikke prøver å gjøre det til romantiske middager ifølge han.  Vi skal herved kalle middagene familieråd for at det skal være tillat for meg å ventilere av og til eller snakke om andre ting enn hvor fint det var i Spania høsten 2021. Stort sett blir jeg møtt med forrakt om jeg tar opp noe som ikke er overfladisk crap som hvor pent vær det er ute i skiløypene eller vi går i dybden på en av hans interesser. Så nå skal han lytte til meg, gitt at vi ikke prøver å ha romantiske middager ( litt straff må jeg jo få). Jeg som diller med lys og nips uansett, så jeg kan godt la være. 

Jeg har ikke sovet godt på flere netter siden krangelen.

Jeg gråter hver dag, flere ganger om dagen og ser på samboerskapet som en stor overfladisk vits.

Jeg får aldri høre at jeg er bra nok til noe og føler meg bare som noe rask han fikk tak i for å ha kvinnelig selskap. Han behandler meg som en hund som må mates og luftes, og med smulene tror han at jeg er fornøyd og tror det er alt som trengs for happy wife. Men stort sett får han meg til å føle meg dum, udugelig, usynlig, teit som spør om feil ting. Needy som ønsker oppmerksomhet og nærhet. Han tror jeg trenger råd når jeg lufter noe, og blir sliten av å være rådgiver og får kommenrarer som " du må prøve å være litt løsningsorientert da" som om jeg er 6 år og trenger råd fra pappa. Svar har jeg jo selv. Alt jeg trenger er en støttespiller, men dette fatter han jo ikke.

Så nå har jeg fått nok. Jeg gidder ikke engasjere meg mer. Hvis jeg ikke er verdt en dritt, så skal blomstene få visne, kanskje ser han at jeg duger til noe når det forfaller. Jeg gidder ikke tømme søppel mer. Jeg gir opp nestingen. Han får ordne med bleier, klær, ammeting, tåteflasker, renhold, sengetøy, barnevogn, bilsete, stellebag osv. Jeg gidder ikke ordne opp i forsikringer, skaffe rabatter, forhandle osv. Jeg er ferdig med å vaske klær og dille med ting, ferdig med å re opp pent hver dag og gjøre det koselig hjemme. Jeg vet jeg er flink med detaljer og at jeg er ryddig og huslig, langt over snittet der. Allikevel sammenligner han oss med andre par, så om kompisen har det så bra, så får han vel kapre en dame av samme kalibier. Han klarer ikke uttrykke noe 

Det hjelper ikke å komme hjem med sjokolade for å fikse på ting som ikke er bra. Jeg lever av helt andre ting. Det var nok til å få frem et smil de første 20 gangene, men ordene " unnskyld " er han for stolt til å si.  Jeg spurte om sjokoladen og det han gjorde for meg dager etter krangelen var hans måte å si unnskyld på, men det svarte han at det ikke var. Det var bare for å få meg blid. Så nei, til tross for å ga bragt opp betroelser fra barndommen min i en krangel for å rettferdiggjøre sin egen atferd, klarte han ikke å si unnskyld

Såret, rasende og deppa.

Jeg vil bare være glad 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 618f7...255

[AnonymBruker]

Det der er ikke et sunt forhold, og du bør komme deg vekk før ungen blir født!

Anonymkode: f92df...9c1

[AnonymBruker]

Samboeren din høres ut som en gubbe fra 40-tallet. Dere har ikke et sunt eller bra forhold. Lytt til magefølelsen din, kom deg vekk og bryt opp med han! 

Anonymkode: 04b74...276

[AnonymBruker]

Han høres ut som en dust. Jeg kan krangle en del med min partner, men han respekterer meg og prøver aldri å få meg til å føle meg verdiløs.

Enslige mødre har ganske mange rettigheter så du vil nok klare deg på egenhånd, men du kan prøve familievernet først dersom du vil.

Anonymkode: cb55d...79c

[AnonymBruker]

Hadde det litt likt. Livet er nå bra, etter brudd. Jeg kan slappe av i mitt eget hjem, ungen opplever ikke lenger ironi, sure fjes, dårlig stemning eller krangling. Gå.. 

Anonymkode: eebfd...39c

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi skal herved kalle middagene familieråd for at det skal være tillat for meg å ventilere av og til

Hva slags hersketeknikker er det han driver med? 

Anonymkode: 9a873...429

[AnonymBruker]

Det kommer aldri til å bli bedre, det kommer til å bli verre. Jeg hadde ikke giddet.

Anonymkode: 95246...ad3

[AnonymBruker]

Om han behandler deg sånn før barnet kommer, hvordan vil han da bli når det blir våkenetter, diskusjoner om oppdragelse, prioritering av jobb/fritid? Han er jo direkte kontrollerende? Middager er familieråd og ikke romantiske, altså wtf, hvem er det som har gjort ham til sjef? Diktere samtaleemner og bli sur om du sier noe feil…jeg er sjokkert. Om min man hadde så mye som hintet til at han skulle «tillate» meg noe som helst så hadde det blitt månelyst! Han bestemmer da vitterlig ikke?
 

Her er det bare å ta med seg gravidmagen og gå først som sist, så kan du heller vurdere forholdet på nytt når (om) han viser endringsvilje. Når barnet kommer blir det vanskeligere å dra, så gjør det nå. 
 

Dette er psykisk mishandling.

Anonymkode: bffcd...7a5

[AnonymBruker]

Høres ut som at han er skuffa over at øyeblikk som kunne vært fine blir til klage- og hintebonanza fra din side.

Anonymkode: c14f4...b2d

[AnonymBruker]

Hva fikk deg til å velge ham som samboer og ble du gravid med ham etter kun kort tid? 

 

Anonymkode: b3983...66c

[AnonymBruker]

Han der er jo ikke god i huet. Kom deg bort før ungen blir født !!

Anonymkode: 56e7e...992

[AnonymBruker]

Jeg er enig med han når det gjelder middag. Når min mann begynner og gnåle under middagen ber jeg han tie still. Jeg gidder det ikke. 

Anonymkode: 05e6e...191

[AnonymBruker]

Dust.

Anonymkode: 15a83...c1c

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vi kranglet, og jeg er i kjelleren. Jeg var full av pågangsmot og lykke før den smålige krangelen startet. I ettertid har jeg tenkt mye på forholdet.

Det har blitt for mange av disse kranglene, og jeg er lei av hele dynamikken.  Alt som trigget krangelen var at jeg valgte feil samtaletema under middagen, nok en gang. Ante ikke at noe tilfeldig som " bør vi la være å bruke håndvasken mens den er defekt". Umulig å vite. Det trigget visst noe i han fordi han tolket det som kritikk. 

Etter å "skvære opp" ( noe vi ikke klarte) er vi nå enige om at vi skal kunne snakke fritt under middagen slik at jeg får det slik jeg vil ( for det fungerer sikkert bra i lengden), men det betinger ( selvsagt koster det) at vi ikke prøver å gjøre det til romantiske middager ifølge han.  Vi skal herved kalle middagene familieråd for at det skal være tillat for meg å ventilere av og til eller snakke om andre ting enn hvor fint det var i Spania høsten 2021. Stort sett blir jeg møtt med forrakt om jeg tar opp noe som ikke er overfladisk crap som hvor pent vær det er ute i skiløypene eller vi går i dybden på en av hans interesser. Så nå skal han lytte til meg, gitt at vi ikke prøver å ha romantiske middager ( litt straff må jeg jo få). Jeg som diller med lys og nips uansett, så jeg kan godt la være. 

Jeg har ikke sovet godt på flere netter siden krangelen.

Jeg gråter hver dag, flere ganger om dagen og ser på samboerskapet som en stor overfladisk vits.

Jeg får aldri høre at jeg er bra nok til noe og føler meg bare som noe rask han fikk tak i for å ha kvinnelig selskap. Han behandler meg som en hund som må mates og luftes, og med smulene tror han at jeg er fornøyd og tror det er alt som trengs for happy wife. Men stort sett får han meg til å føle meg dum, udugelig, usynlig, teit som spør om feil ting. Needy som ønsker oppmerksomhet og nærhet. Han tror jeg trenger råd når jeg lufter noe, og blir sliten av å være rådgiver og får kommenrarer som " du må prøve å være litt løsningsorientert da" som om jeg er 6 år og trenger råd fra pappa. Svar har jeg jo selv. Alt jeg trenger er en støttespiller, men dette fatter han jo ikke.

Så nå har jeg fått nok. Jeg gidder ikke engasjere meg mer. Hvis jeg ikke er verdt en dritt, så skal blomstene få visne, kanskje ser han at jeg duger til noe når det forfaller. Jeg gidder ikke tømme søppel mer. Jeg gir opp nestingen. Han får ordne med bleier, klær, ammeting, tåteflasker, renhold, sengetøy, barnevogn, bilsete, stellebag osv. Jeg gidder ikke ordne opp i forsikringer, skaffe rabatter, forhandle osv. Jeg er ferdig med å vaske klær og dille med ting, ferdig med å re opp pent hver dag og gjøre det koselig hjemme. Jeg vet jeg er flink med detaljer og at jeg er ryddig og huslig, langt over snittet der. Allikevel sammenligner han oss med andre par, så om kompisen har det så bra, så får han vel kapre en dame av samme kalibier. Han klarer ikke uttrykke noe 

Det hjelper ikke å komme hjem med sjokolade for å fikse på ting som ikke er bra. Jeg lever av helt andre ting. Det var nok til å få frem et smil de første 20 gangene, men ordene " unnskyld " er han for stolt til å si.  Jeg spurte om sjokoladen og det han gjorde for meg dager etter krangelen var hans måte å si unnskyld på, men det svarte han at det ikke var. Det var bare for å få meg blid. Så nei, til tross for å ga bragt opp betroelser fra barndommen min i en krangel for å rettferdiggjøre sin egen atferd, klarte han ikke å si unnskyld

Såret, rasende og deppa.

Jeg vil bare være glad 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 618f7...255

Leste ett sted at hvis man opplever evnt utrykker  forakt for partner , da er det ikke noe håp for forholdet . Det gir ingen mening å være sammen med noen ( uansett relasjon ) som får deg til å føle deg så verdiløs . Bo litt for deg selv,  å kjenn etter hva du vil videre .Ikke  la et barn vokse opp i en giftig relasjon . 

[AnonymBruker]

Virker som at du skyver alt ansvar over på alt og alle - utenom deg (samboer og svangerskapsdepresjon). Hvordan nevnte du det med vasken? Sa du det i en oventil og ned tone, så skjønner jeg at han reagerte.

Dere er nok begge skyld i konfliktene, og hvor bra det er for et barn å vokse opp med to foreldre som hater hverandre, kan man jo tenke seg. 

Anonymkode: 8e4d6...94b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er enig med han når det gjelder middag. Når min mann begynner og gnåle under middagen ber jeg han tie still. Jeg gidder det ikke. 

Anonymkode: 05e6e...191

Virkelig? Skal man ikke snakke sammen når man spiser middag, eller misforstår jeg noe her?

Anonymkode: 95246...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hva fikk deg til å velge ham som samboer og ble du gravid med ham etter kun kort tid? 

 

Anonymkode: b3983...66c

Noen menn forandrer seg radikalt når de får barn. Har selv vert gift med en som gjorde det, da kom det frem sider som var direkte ufyselige. Er ikke gift med han lengre.

Anonymkode: 0c75d...ce1

[AnonymBruker]

Jeg leste ikke alt, men det lille jeg leste var sjokkerende. Han er en dust!  Man må kunne snakke om annet enn sol og ski.

Anonymkode: 40e58...5cc

[AprilLudgate]

Utfra det du forteller her var det lite informasjon om hvordan samtalene foregår?

Vanskelig å vurdere når du kun forteller om din tolkning av noe helt uspesifisert. 
 

Hvordan konkret blir du møtt på hva? 

[AnonymBruker]

Hans straffemetode:

Quote

Vi skal herved kalle middagene familieråd

Din straffemetode:

Quote

Jeg gidder ikke engasjere meg mer. Hvis jeg ikke er verdt en dritt, så skal blomstene få visne, kanskje ser han at jeg duger til noe når det forfaller. Jeg gidder ikke tømme søppel mer. Jeg gir opp nestingen. Han får ordne med bleier, klær, ammeting, tåteflasker, renhold, sengetøy, barnevogn, bilsete, stellebag osv. Jeg gidder ikke ordne opp i forsikringer, skaffe rabatter, forhandle osv. Jeg er ferdig med å vaske klær og dille med ting, ferdig med å re opp pent hver dag og gjøre det koselig hjemme. 

Jeg vet i hvertfall hvem jeg syns høres mest ko-ko ut av dere to 

Anonymkode: c14f4...b2d