Kan det fungere å flytte ut en periode for å fremprovosere et savn etter han?

[AnonymBruker]

Følelsene mine for mannen min er vekk. Jeg har ingenting annet igjen enn vennskapelige følelser. Vi har alt sammen, rekkehus, barn og biler. Jeg bestilte samtale til fvk i stad, og fikk meg en liten vekker. Det var som et øyeblikk der grunnen under meg forsvant. Nå er den tilbake, så det var kortvarig. Men så har jeg tenkt, kan det funke å flytte ut en periode for å fremprovosere et savn? Jeg er stadig på jobbreiser over flere dager, og da savner jeg han ikke, det er mest deilig…

Anonymkode: 84b26...dae

[Gjest ti10]

Hvis du ikke savner ham når du er på jobbreise, kommer du neppe til å savne ham hvis du flytter ut.

Det er forskjell på å savne noen fordi du er glad i dem og å ønske å ha dem i nærheten av praktiske årsaker.

[AnonymBruker]

Folk altså. Hva er viktigst, barnas oppvekst eller dine følelser?

Anonymkode: 49892...705

[Hjelpsom]

Just now, AnonymBruker said:

Følelsene mine for mannen min er vekk. Jeg har ingenting annet igjen enn vennskapelige følelser. Vi har alt sammen, rekkehus, barn og biler. Jeg bestilte samtale til fvk i stad, og fikk meg en liten vekker. Det var som et øyeblikk der grunnen under meg forsvant. Nå er den tilbake, så det var kortvarig. Men så har jeg tenkt, kan det funke å flytte ut en periode for å fremprovosere et savn? Jeg er stadig på jobbreiser over flere dager, og da savner jeg han ikke, det er mest deilig…

Anonymkode: 84b26...dae

Særbo for en periode og fellessamtaler på Fvk er nok kanskje en løsning, der der kanskje kan få analysert og pratet om hvor det gikk galt. Dere kan kanskje treffes uten forpliktelser av og til og bare være sammen. Er det følelser i bunn så er det håp. På en måte restart.

Kanskje dere finner tilbake til de gode følelsene igjen.

[AnonymBruker]

Useless skrev (2 minutter siden):

Kanskje dere finner tilbake til de gode følelsene igjen.

Dere? det er vel TS som må finne følelsene sine, de som betyr noe.. og de finner hun neppe ved å flytte ut.. 

Anonymkode: 79034...0b2

[ESFP]

Det kommer nok mest an på hvilke forventninger du har til følelser i et forhold. Hvis du ønsker intense følelser i et langvarig forhold, og etter forelskelsesfasen, er det nok best å finne en mann som er av og på sånn at det blir som en berg- og dalbane. En som i perioder er fraværende, hensynsløs og ufin, for så å være god og snill. Da vil det kunne ta veldig mange år før følelsene visner. Alternativt kan du jobbe med kommunikasjon og takknemlighet sammen med den mannen du har nå. Trene på å åpne dere sammen og være sårbare, se hans fine sider og være takknemlig for dem og jobbe sammen mot felles mål basert på verdier fremfor følelser. 

[Hjelpsom]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Dere? det er vel TS som må finne følelsene sine, de som betyr noe.. og de finner hun neppe ved å flytte ut.. 

Anonymkode: 79034...0b2

Ved å flytte får man avstand og kan føle på egne følelser og om det er "liv laga". Det kan gå begge veier og at den som blir flyttet fra kanskje også kommer til en beslutning om at å splittes er det beste for begge. 

Flytter TS ut og bestille samtaler på Fvk så har de noe å bygge på og kan få hjelp på Fvk uten å bo oppå hverandre og heller ha litt avstand.  Det er mange tilfeller av at det fungerer. Det er en av grunnene til at man ikke får innvilget skillsmisse men må igjennom en separasjon siden mange "finner" hverandre igjen under separasjonen.

[Bombasi]

Det kan det. Men oftere skaper det en følelse av at å bo for seg selv, og da komme løs fra forholdet, var bra for deg og det du trengte. Og det er kanskje positivt det også? 

[AnonymBruker]

Når jeg flyttet ut fra eksen når vi ble separert (og det var et faktisk brudd, ikke forsøk på å finne sammen igjen) følte jeg bare lykke. Lykke over å få være alene, uten han som ødela alt.

Det kan gå begge veier, men verd å gjøre om du virkelig er i tvil. Følelser kan dog ikke tvinges. Elsker du han ikke så vet du hva du må gjøre. Barn har det bedre med to lykkelige foreldre på hver sin kant.

Anonymkode: 016c9...a79

[Hjelpsom]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Når jeg flyttet ut fra eksen når vi ble separert (og det var et faktisk brudd, ikke forsøk på å finne sammen igjen) følte jeg bare lykke. Lykke over å få være alene, uten han som ødela alt.

Ofte er det ikke bare den enes skyld. Det er mange forskjellige grunner og mange ganger så føler den ene parten seg helt skyldfri og legger alt ansvaret på den de forlot. Sier ikke at det var realiteten i ditt forhold. 

[AnonymBruker]

Det kan fungere. Men lag klare regler. Da min eks sa "kanskje jeg skulle flyttet ut en stund" fikk jeg panikk fordi han ikke forklarte ting som hvor lenge, hvem skulle betale, om vi skulle være trofaste osv. Det er ikke en lur ting å bare slenge ut. 

Anonymkode: 74a09...8ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Folk altså. Hva er viktigst, barnas oppvekst eller dine følelser?

Anonymkode: 49892...705

For noen barn er det til det beste om foreldrene bor hver for seg. 
Ikke alle har bra av å se at ett ekteskap er uten kjærlighet. Noen har bedre av å se lykkelige foreldre. 
Og ikke alle voksne klarer fake ett lykkelig familieliv. 

Anonymkode: e5326...0b5

[AnonymBruker]

Jeg vil anbefale deg å flytte ut. Ikke fordi jeg tror det vil vekke kjærestefølelser men fordi det er på tide å begynne leste kapittel i livet uten han som kjæreste.

Anonymkode: 03789...c09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

For noen barn er det til det beste om foreldrene bor hver for seg. 
Ikke alle har bra av å se at ett ekteskap er uten kjærlighet. Noen har bedre av å se lykkelige foreldre. 
Og ikke alle voksne klarer fake ett lykkelig familieliv. 

Anonymkode: e5326...0b5

Nå tok jeg utgangspunkt i TS sin situasjon, der hun har vennskapelig følelser for ham. Selvfølgelig er det ikke bra for barn med et konfliktfylt samliv mellom foreldre. Men man kan fint være lykkelig med vennskapelige følelser for partner. Hvis TS forventer stormende forelskelse livet ut så kan hun få et vanskelig liv i jakten på stadig nye forelskelser, og verst av alt, trekker barna med seg. 

Anonymkode: 49892...705

[Hjelpsom]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå tok jeg utgangspunkt i TS sin situasjon, der hun har vennskapelig følelser for ham. Selvfølgelig er det ikke bra for barn med et konfliktfylt samliv mellom foreldre. Men man kan fint være lykkelig med vennskapelige følelser for partner. Hvis TS forventer stormende forelskelse livet ut så kan hun få et vanskelig liv i jakten på stadig nye forelskelser, og verst av alt, trekker barna med seg. 

Anonymkode: 49892...705

Hvis man får det til på denne måten så er jo det bra. Kanskje følelsene kommer tilbake også, men det er jo ikke gitt. At barna må skjermes er jo en selvfølge og klarer man ikke det så må man bare holde avstand. Men barn ønsker også at foreldrene prøver og brudd er jo ille for dem.

Hvis den som bryter ut fortsetter å jakte forelskelsen livet ut blir det i allefall ikke bra for barna hvis de da hele tiden skal oppleve at ene forelderen hele tiden bytter ut partner. Men det kan jo være mulig å skjerme dem ved at ny partner ikke introduseres før den stormende forelskelsen er over og man er sikker på at man har funnet en ny livspartner.

Endret 21. februar 2023 av Useless

[Isambard]

Jeg kjenner par som har vært separert og funnet tilbake igjen. 

Det er altså ikke umulig at dere finner tilbake, men det er nok mer sannsynlig at dette er slutten for dere...

Når det er sagt så synes jeg det høres sunt og normalt ut at du ikke savner ham når du er på jobbreise. Uansett hvor glad man er i partneren så trenger man litt luft en gang i blant. 

 

[AnonymBruker]

Isambard skrev (1 time siden):

Jeg kjenner par som har vært separert og funnet tilbake igjen. 

Det er altså ikke umulig at dere finner tilbake, men det er nok mer sannsynlig at dette er slutten for dere...

Når det er sagt så synes jeg det høres sunt og normalt ut at du ikke savner ham når du er på jobbreise. Uansett hvor glad man er i partneren så trenger man litt luft en gang i blant. 

 

Det gjelder når han er på jobbreise og, som er noen ganger i året. Jeg elsker å være alene, elsker å styre med ungene alene, elsker å være fri. Og sånn føler han det og når jeg er vekk. Det må da være et rødt flagg? Ts

Anonymkode: 84b26...dae

[Isambard]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det gjelder når han er på jobbreise og, som er noen ganger i året. Jeg elsker å være alene, elsker å styre med ungene alene, elsker å være fri. Og sånn føler han det og når jeg er vekk. Det må da være et rødt flagg? Ts

Anonymkode: 84b26...dae

Spør du meg, så er ikke det et rødt flagg i seg selv at du elsker å være alene med ungene noen ganger i året.

Du starter med å skrive at du har mistet følelsene. Det er et rødt flagg.

[Hjelpsom]

2 minutter siden, Isambard said:

Spør du meg, så er ikke det et rødt flagg i seg selv at du elsker å være alene med ungene noen ganger i året.

Du starter med å skrive at du har mistet følelsene. Det er et rødt flagg.

Jeg er nylig separert og storkoser meg sammen med gutten min alene uten å få kritikk fra en partner. Det er utrolig befriende og jeg og sønnen min har fått et mer harmonisk forhold og nye måter å bygge relasjoner. Så det å elske å være alene sammen med barna er jeg enig at ikke er et rødt flagg.

Ja har man mistet følelsene så er det vel over. Er vel det største røde flagget som finnes. Hvis det overhodet ikke finnes noen gode følelser igjen er det vel heller ikke noe å bygge på.