HJELP - i fødsel!

[AnonymBruker]

I skrivende stund så ligger jeg på rommet mitt på fødeavdelingen. Her ligger jeg med en ballong som jeg venter at skal ramle ut, da 3 døgn med rier KUN gav med 2 cm…. I morgen blir det modningspiller og eventuelt skal vannet bli tatt.

Det har gått helt ok, har MYE smertefulle rier som jeg må jobbe HARDT med. 

Skulle ut i gangen for å gå på toalettet for 3 timer siden å gjett hva, det hører jeg det mest smertefulle SKRIKET jeg noen sinne har hørt fra en kvinne som ligger å føder på føderommet. NÅ er jeg skrekkslagen….. Jeg takler så vidt mine nåværende rier, men jammen meg skal jeg opp i samme tempo som den stakkars kvinnen.
Nå er jeg der at «til helvette med dette, gi med et KS!». Har nærmest fått et ønske om st jeg heller vil dø enn å gå gjennom det!

Jeg har FULL panikk! Har noen noe godt å komme med?! PLEASE hjelp! Dette takler jeg ikke!

 

hilsen en livredd pingle som skal føde for første vang😭😭

Anonymkode: 332bf...a36

[AnonymBruker]

Få epidural asap! Så blir det bedre! 

Anonymkode: 0fde1...f42

[Helene90]

Ta det som det kommer.. Ikke alle skriker like mye, eller i det hele.. når jeg fødte sist, hørtes det ut som de slaktet noen i naborommet ( unnskyld beskrivelsen 😂) mens jeg selv var forholdsvis stille og lot kroppen jobbe og gjøre sitt. Personalet er dyktige. Stol på dem, lytt til kroppen! Så går det nok kjempe bra! 

[AnonymBruker]

Gled deg til livets største under❤️ Og pust med magen. Rolig. Ut og inn. Dette har mange millioner kvinner gjort før deg, og smertene blir borte når du får se og kjenne på det lille, velskapte mirakelet du har satt til verden. Det er lov å skrike, gråte og smile på samme tid. Pust.

Heier på deg, dette klarer du❤️🌸 

Anonymkode: fe1dc...bee

[AnonymBruker]

Mange skriker fordi de tar i, ikke nødvendigvis fordi det gjør vondt.

Anonymkode: 43dcc...652

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

I skrivende stund så ligger jeg på rommet mitt på fødeavdelingen. Her ligger jeg med en ballong som jeg venter at skal ramle ut, da 3 døgn med rier KUN gav med 2 cm…. I morgen blir det modningspiller og eventuelt skal vannet bli tatt.

Det har gått helt ok, har MYE smertefulle rier som jeg må jobbe HARDT med. 

Skulle ut i gangen for å gå på toalettet for 3 timer siden å gjett hva, det hører jeg det mest smertefulle SKRIKET jeg noen sinne har hørt fra en kvinne som ligger å føder på føderommet. NÅ er jeg skrekkslagen….. Jeg takler så vidt mine nåværende rier, men jammen meg skal jeg opp i samme tempo som den stakkars kvinnen.
Nå er jeg der at «til helvette med dette, gi med et KS!». Har nærmest fått et ønske om st jeg heller vil dø enn å gå gjennom det!

Jeg har FULL panikk! Har noen noe godt å komme med?! PLEASE hjelp! Dette takler jeg ikke!

 

hilsen en livredd pingle som skal føde for første vang😭😭

Anonymkode: 332bf...a36

Ta det med ro. Jeg har vasket på fødeavdelingen og de fleste skriker ikke slik.

Noen skriker fordi dem får panikk, fordi de er ikke kjent med det å miste kontroll på hverken sin egen kropp ( som mer eller mindre føder av seg selv) eller miste kontroll over situasjon. 

Jeg har født to ganger uten å skrike, det går fint. Pust, bevar roen og lytt etter hva jordmor og evt lege forteller deg. 

Husk at når fødselen er skikkelig i gang så er du ferdig innen ett par timer, det er begrenset hvor mange timer en får lov å være i aktiv fødsel. 

Dette klarer du, pust, lytt til kroppen din, bruk energien på å føde, ikke kast bort energi på å skrike og få panikk. 

🧘‍♀️ 

Anonymkode: a5d88...36d

[Maskinfører]

Det er trist og høre håper det går bra med deg og at du ikke kjenner noe sånn som hun damen du skrev om   ❤️❤️ dette er en av grunnene til at jeg aldri har satt barn på en kvinne ❤️❤️

[AnonymBruker]

Be om tidlig epidural! Epidural er guds gave til kvinnen. 
 

Dette klarer du! Snart er babyen din her 💕

Anonymkode: 5c31c...355

[AnonymBruker]

Det går helt fint. Bare pust. Noen skriker, andre ikke. Som noen skrev, noen skriker fordi de tar i når de presser. Jeg lagde ikke en eneste lyd. Ble veldig innovervendt  i alt. Husk at mange får flere barn, igjen og igjen  

Anonymkode: 584ae...b68

[Anononyma]

Nå har du vel kanskje født, eller er godt i gang med modning 😊❤️ Ville bare si at jeg skrek som en stukken gris nesten gjennom hele aktiv fødsel. Tror hele sykehuset hørte meg, men det var bare sånn jeg reagerte på smerten og ble kanskje en slags måte for meg å samle energien om arbeidet med riene på. Jeg hadde en kjempefin fødselsopplevelse! Ingen skrekk og gru i det hele tatt, til tross for grufulle hyl 🙈

[AnonymBruker]

Masse lykke til! Kanskje er du ferdig allerede, hadde vært fint med en oppdatering om du orker  

Det går nok helt fint! Å føde er det fineste jeg vet, og skal snart gjøre det for tredje gang! Jeg gleder meg 😄 

Anonymkode: 4f6bb...e25

[AnonymBruker]

Haha da jeg fødte hadde jeg to skrikende damer på hver side av rommet mitt😅 ventet på at det skulle bli meg, men det skjedde aldri (at jeg hylte og skrek), syntes åpningsriene var de verste så når jeg endelig kunne begynne å presse var det en lettelse 😜 du klarer dette, kroppen din vet hva den gjør! Bare husk å puste  lykke til, snart har du babyen på brystet🥰

Anonymkode: 3bc61...234

[AnonymBruker]

Jeg var nok en av de som hylte litt høyt. Pga panikk. Men også den helt sinnsyke smerten når babyen skulle ut. Jeg legger ikke skjul på den helt sinnsyke smerten jeg ikke kan beskrive. Men likevell var fødsel noe av det beste jeg har opplevd. Og venter nå min 3. Baby, og gruer meg langt fra til fødselen. Jeg gleder meg. Smertene forsvinner så fort babyen er ute. Da vil du sitte der i lykkerus, følelsen av å være "supermenneske" som kan klare alt. Den "rusen" adrenalinet etterpå er helt syk. Kan nok regnes som en syk rus altså. Husker den så godt, og gleder meg vil til en ny runde med dette. Så ja. Det vil være vondt. Men tenk på premien da... jeg kan mye heller føde mange ganger, enn å gå igjennom mye annen smerte altså, som er svakere enn en fødsel.

Anonymkode: defe2...ca2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg var nok en av de som hylte litt høyt. Pga panikk. Men også den helt sinnsyke smerten når babyen skulle ut. Jeg legger ikke skjul på den helt sinnsyke smerten jeg ikke kan beskrive. Men likevell var fødsel noe av det beste jeg har opplevd. Og venter nå min 3. Baby, og gruer meg langt fra til fødselen. Jeg gleder meg. Smertene forsvinner så fort babyen er ute. Da vil du sitte der i lykkerus, følelsen av å være "supermenneske" som kan klare alt. Den "rusen" adrenalinet etterpå er helt syk. Kan nok regnes som en syk rus altså. Husker den så godt, og gleder meg vil til en ny runde med dette. Så ja. Det vil være vondt. Men tenk på premien da... jeg kan mye heller føde mange ganger, enn å gå igjennom mye annen smerte altså, som er svakere enn en fødsel.

Anonymkode: defe2...ca2

Og så er det også helt normalt at man ikke får noen "rus" etter fødselen.

Litt greit å vite, for er ikke gøy å sitte igjen med en enorm skuffelse over at det ikke var  "magisk" som mange fremstiller det som. Eller at all smerte forsvinner etter fødsel. Det gjorde den IKKE 😅 Brant som bare det, men selvfølgelig ikke i nærheten som da barnet sto i åpningen.

Tok over 1 år før jeg fikk positive følelser for barnet mitt 🤷‍♀️ For noen kan det gå timer, dager, uker eller enda lenger.

 

Anonymkode: 9e4f5...a7c

[AnonymBruker]

Jeg var inne på en sjekk på føden da jeg var på overtid, og det var tydeligvis en travel dag, for jeg hørte flere slike skrik i den perioden jeg var der. Ingen av skrikene varte lenge, og jordmor fortalte at dette er akkurat når hodet står i åpningen. Det er altså et veldig kort tidsrom normalt sett, og de skriker ikke bare av smerter, men også fordi de må ta så sinnsykt i for å presse. I tillegg sa også jordmor at mange fødende fra andre kulturer skriker mye mer enn oss nordmenn, fordi de "skal" skrike under fødselen. Min fødsel endte i haste KS, så jeg kan dessverre ikke si noe om hvor vondt det faktisk er å presse ut ungen. Jeg hadde dog stormrier i mange timer, og kan si to ting om de smertene: For det første klarte jeg hverken å rope eller snakke på det verste, og for det andre hadde jeg fantastisk god effekt av epiduralen. Smertene forsvant helt, samtidig som jeg fint kunne gå.

Anonymkode: 8acb8...036

[AnonymBruker]

Jeg skrek. Men jeg skrek for å få "ut" smerten, for å unngå at kroppen jobbet i mot. Jeg måtte skrike for jeg måtte bare foreta meg noe for at kroppen ikke skulle spenne seg (dette gir motsatt effekt). Det var vondt, men smerten var helt ok da jeg viste hvorfor jeg hadde vondt. Og jeg stolte på kroppen min.

Anonymkode: 2f5dc...5e6

[tussi84]

Ikke alle skriker. Jeg skrek ikke blandt annet. Jeg ble også satt i gang, men merket nesten ingenting til riene. Fikk 3 cm åpning av ballong, men lå kun med den i 20 timer før den falt ut. Fikk SÅ modningsgele og tabletter uten effekt. Hos meg måtte de til slutt gi meg riestumlerende drypp og ta vannet, for å få meg i fødsel. Først da begynte det å gjøre veldig vondt, men det var fram til jeg fikk epidural. Jeg kjente da ingenting omtrent i flere timer, og sovna litt også. 

Det var først ved full åpning, og når barnet driver ned fødselskanalen at det begynte å gjøre veldig vondt igjen. Da ønsket jeg ved flere tilfeller å bare bli kjært opp så jeg kunne bli ferdig med alt, men fikk bedøvelse i kjeden også så fødselen var overkommelig.

Det var litt vondt, og jeg husker hvor det var vondt men hvor vondt det var har jeg glemt. Det glemmer du når baby har kommet ut.

Dette kommer til å gå fint. Smertene er der ikke hele tiden. Nyt de øyeblikkene du ikke kjenner noe, og tenk at når smertene er der så er det kun midlertidig. Hør på jordmor. 

Også har du den beste gevinsten du kan få i armene dine om kort tid.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skrek. Men jeg skrek for å få "ut" smerten, for å unngå at kroppen jobbet i mot. Jeg måtte skrike for jeg måtte bare foreta meg noe for at kroppen ikke skulle spenne seg (dette gir motsatt effekt). Det var vondt, men smerten var helt ok da jeg viste hvorfor jeg hadde vondt. Og jeg stolte på kroppen min.

Anonymkode: 2f5dc...5e6

Samme her.

Både jordmor og legen som tok imot baby ba meg faktisk om å skrike mer, for det var veldig tydelig at det funka for meg. Så fort jeg ble stille, begynte jeg å dra og nappe i ledninger og ting jeg absolutt ikke skulle røre fordi jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Folk er forskjellige.  

Anonymkode: b7b44...c9e

[AnonymBruker]

Jeg fikk beskjed av en gammel, mannlig lege om å ikke skrike sånn 😄 Hadde lyst til å drepe ham i det øyeblikket 😄

Anonymkode: 4b908...f1f

[AnonymBruker]

Selv var jeg så medtatt av smerten at det ikke var mulig å skrike. 

Anonymkode: eb194...a50