Er dette begynnelsen på slutten når der gjelder ekteskapet vårt

[AnonymBruker]

Vi har snart vært gift i 5 år, sammen i 7 år. Vi har ett barn som er 3 år. Vi er begge der at vi ikke vil markere den store dagen vår. Begge synes det er kleint og «ubehagelig» å fremstille oss som det perfekte paret og poste noe sukkersøtt på sosialemedier, når sannheten er at kjærlighetens er forbi og noen ganger føler jeg at vi er sammen på grunn av praktiske - og sosioøkonomiske årsaker. I tillegg til at vi er foreldre for vårt barn som er kronisk syk. Vi sover på hvert vårt rom, vi har ikke samleie, vi snakker bare sammen om rent praktiske ting. Vi gjør ingenting sammen, bortsett fra å følge opp barnet vårt. Vi greier ikke å snakke sammen om følelser. Jeg har lenge tenkt at det er fordi vi har to krevende jobber, et barn som krever mye og mye å ta tak i. Men i dag ser jeg at det kanskje er fordi vi ikke passer sammen lenger… Er dette starten på en skilsmisse? 
 

Anonymkode: 5f142...2b8

[AnonymBruker]

Hvis dere vil at det skal være det så.

hvis ikke kan dere gjøre noe med saken og bygge et nytt samliv sammen i ny livssituasjon. Kommer an på viljen hos begge parter.

Anonymkode: 24d64...295

[Jaytee]

Når man ikke legger innsats i noe så vil det så klart ikke fungere i lengden. Ekteskap er som å ta vare på en blomst. Man må vanne blomsten for at den skal vokse og blomstre for hver dag. Men for å bekrefte det du beskriver, så høres det ut som ekteskapet deres er dødt, og det blir et faktum hvis ingen av dere ønsker å redde det. 

Endret 20. februar 2023 av Jaytee

[Bombasi]

Høres ut som 7-års-krisen. Folk sklir ofte i fra hverandre mellom 5-9 år i et forhold. Kjærligheten har roet seg, savn etter følelsene melder seg, hverdagen "tar" dere, uvanene og vanene har murt seg rundt dere og lysten på hverandre har blitt ufordrende. Og det føles ganske vanskelig å gjøre noe med fordi man vet ikke helt hvordan og hvor man skal starte for å få skuta tilbake igjen.

Det trenger absolutt ikke være slutten hvis dere begge er motivert for å gjøre noe med det. Noen ganger går det seg bare til, som en kneik som må passeres, mens andre ganger må dere jobbe for det. Du kan se ting an å se hvor der bærer med dere, men det kan absolutt være lurt å ta en skikkelig samtale om dette, og prøve å skape dere en slags felles forståelse for problemet og komme til enighet om kompromiss slik at dere klarer å finne hverandre igjen. 

Kanskje klarer dere å "forelske" dere på nytt i hverandre igjen. Mange gjør faktisk det etter å ha kommet over en slik kneik, og overlevd sammen.

Men det krever noe fra dere begge.

[AnonymBruker]

Anbefaler en tur på familievernkontoret for å snakke med parterapeut. Det kan være starten på enten å velge hverandre på nytt, eller få hjelp til å avslutte. 

Anonymkode: 04349...19b

[Fremmed fugl]

TS,

Jeg leser det du skriver som at barnet ditt har omfattende helseutfordringer. Forsk ing viser at det er svært vanskelig å bevare en romantisk relasjon i en slik situasjon. Vil ikke tro at det er at dere egentligen ikke passer sammen som er hovedproblemet, men at dere nå er i en svært vanskelig situasjon med livet. Har sett noen familier opp gjennom årene der etterhvert en av foreldrene blir borte. Så noen der den siste blir borte også når barnet blir stort nok.

Utrolig mye lykke til, og gode tanker til deg, barnet og deres familie.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvis dere vil at det skal være det så.

hvis ikke kan dere gjøre noe med saken og bygge et nytt samliv sammen i ny livssituasjon. Kommer an på viljen hos begge parter.

Anonymkode: 24d64...295

Godt svar.

Det er naivt å tro at et ekteskap skal gå som smurt og være lykkelig helt av seg selv og fullstendig uten innsats fra partene. Dere kan skilles om dere vil, men hvis dere ikke endrer holdning til et ekteskapet står dere begge foran en ny skilsmisse om få år. Dere kan ikke bare sitte og se på at det går ad undas. Hvis dere vil være sammen må dere jobbe for det. Snakk sammen, gå til parterapi, finn ut hva dere vil ha og hvordan dere får det tilbake, vær rause med hverandre (småbarnstiden er unntakstilstand, ha rom for at dere begge er slitne) og skap små stunder for bare dere to. Dere passet tydeligvis sammen for syv år siden og det kan dere finne tilbake til, men det kommer ikke av seg selv. 

Anonymkode: 6dcf8...352

[Anim92]

Høres ut som at det er ekstra lurt å markere dagen i år! Ikke på sosiale medier, men få til å gjøre noe sammen og prøve gjøre en innsats for hverandre♥️

[AnonymBruker]

Så lenge dere ikke har en opparbeidet uvilje mot hverandre, kan dette sannsynligvis reddes dersom begge ønsker det. Men det er krevende, spesielt mtp utfordringene med barnet. Men gevinsten ved å finne tilbake kan være veldig høy. (Sier jeg, som vansligvis tenker "dette er dødt, kom deg videre")

Anonymkode: 5964b...0e0

[AnonymBruker]

Parterapi!

Anonymkode: b66e0...128

[Gjest Sprite]

Høres iallefall ikke ut som et forhold JEG hadde vært i 

[Carrot]

Terapi kan hjelpe om begge har et ønske om det, men egentlig tror jeg de fleste par har det i seg for egen del å finne veien videre sammen uten terpai fordi det da er et genuint ønske om dette. Dersom dette ønsket om å gå videre sammen ikke er der er ikke all terpai i verden til hjelp.. 

Men når det er sagt, det er meget mulig at hverdagen har innhentet dere og at romantikken er lagt på is og derfor oppleves som død.. og hverdagen kan man ikke bare legge tilside når det er slik, det viktigste tror jeg er å få igang dialogen igjen. Ikke slik at dere skal starte med de store sakene, men start i det små - del litt humor, del småting som er uvesentlig men som starter samtaler om småting, været, jobb, venner, familie - hva som helst som ikke handler om den tråden dere nå følger.. 

 

[AnonymBruker]

Sprite skrev (48 minutter siden):

Høres iallefall ikke ut som et forhold JEG hadde vært i 

Men nå er du vel ikke i et langvarig forhold heller?

Anonymkode: 3f16e...116

[AprilLudgate]

Ja, det blir det om dere ikke gjør noen forsøk på å snu prosessen ja.

Jeg har vært i samme forhold i 22 år nå, og det går jo ikke alltid av seg selv. 
 

Så….hva tenker du konkret dere kan gjøre for å snu på det som skjer nå?