Alenetid i forhold

[mgb88]

Hei, ble for noen år siden skilt etter mange års forhold. Skulle da være alene men det gikk dårlig.  Jeg traff ei etter 6 mnd og det ble kjempematch.  Etter bare 3 mnd så var jeg der 90% av tiden og ca et år etterpå kjøpte jeg meg inn i boligen og ble samboer. Frem til nå har vi vært typisk nyforelskede og brukt all tid på hverandre. Fra tidligere forhold er jeg vandt til alenetid og har trivdes med det.  Siste perioden har jeg blitt gjort veldig oppmerksom på at min nye samboer ønsker ganske mye alenetid.  Feks i ferieuker hvor vi ikke har barn og en del helger så ønsker hun uke(er) alene uten noe spesielt begrunnelse. Etter 1,5 år sammen hvor vi har vært ekstremt mye sammen syntes jeg det er vanskelig å forstå. Alenetid betyr da at jeg må oppholde meg i en annen leilighet jeg disponerer.  

Hun er introvert, jeg er ekstrovert så vi har sikker ulike behov. 

Er det det noen som kjenner seg igjen i å "plutselig" trenge enormt mye alene tid i en så tidlig fase av forhold? det er gått 1,5 år nå.   Jeg har spurt og gravd og får beskjed om at det ikke har noe med oss eller noen "andre" å gjøre bare at hun trenger tid alene, med venner og kjenne på frihetsfølelsen i det å ikke ta hensyn til andre.  

Jeg ønsker å forstå med syntes det er vanskelig 😮‍💨

Jeg får iallefall en usunn magefølelse på dette som gjør at jeg spør og graver som igjen resulterer rett i dårlig stemning. 

 

Setter pris på svar om noen kjenner seg igjen i Henne.

[ESFP]

Helt normalt! Men jeg har inntrykk av at det er flest menn som har behov for mye alenetid. 

Det har mest sannsynlig ingenting med deg å gjøre, men at hun er trygg på relasjonen og er kommet i den fasen av forholdet der hun ønsker å være helt seg selv. 

Du har to valg:

1. Jobbe med din angst for avstanden dette skaper i forholdet deres og finne på ting for deg selv i disse periodene.

2. Finne en ny dame som har like stort behov for nærhet og tid sammen som deg. 

[AnonymBruker]

Jeg er introvert og har behov for alenetid. En bare trenger det for å kunne puste, hente inn energi. Gjør du mye utav deg hjemme ? Styrerte og litt dominerende ? Legger deg oppi alt hun gjør ?

Anonymkode: 4483a...f9f

[AnonymBruker]

Jeg er introvert og trenger alenetid. Men siden jeg er ufør så får jeg dekket endel alenetid mens han er på jobb.

Han er også bortreist minimum en helg i måneden pga idrett. Og så var jeg bortreist selv i høst i 6 uker i Syden.

Jeg syns det er litt spesielt at du må reise vekk (til den andre leiligheten du disponerer) for at hun skal få dekket sitt behov for alenetid. Hvis hun trenger alenetid så er det naturlig at det er hun som reiser vekk. Hva hvis du f.eks ikke hadde hatt den leiligheten du kunne dratt til?

Anonymkode: 76fc4...e0f

[Andro]

Å trenge alenetid er greit nok, men å forvente at du skal ut av boligen? Det syns jeg blir sært.
Jeg trenger også veldig mye alenetid, men har aldri vært i forhold der begge er mye hjemme samtidig, pga. jobb osv. så vi har jo ikke måttet flytte ut for å få tid for oss selv. Men du er kanskje mye hjemme? Dersom du ikke har mange egeninteresser som gjør at du forlater boligen så kan jeg kanskje skjønne det bedre. Ville ellers tenkt at det var logisk at den som vil være for seg sjøl er den som går ut.

[AnonymBruker]

Fullt forståelig. Hun har prøvd, og skjønner etter en tids prøving at dette går ikke lengre.

Anonymkode: de2a6...abb

[mgb88]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg er introvert og har behov for alenetid. En bare trenger det for å kunne puste, hente inn energi. Gjør du mye utav deg hjemme ? Styrerte og litt dominerende ? Legger deg oppi alt hun gjør ?

Anonymkode: 4483a...f9f

Hei, jeg er veldig bevist på ting bår jeg er hjemme sammen med hun. Om hun har venninne på besøk, eller snakker i tlf eller driver med sitt på tlf så får hun veldig space.   Ifht intimitet som å sitte sammen i sofaen eller gi en klem/kyss så er det 99% på hennes premisser og kun når hun tar initiativet. Dette er blitt sånn da hun er tydelig på at hun er ikke er så fan av ofte nærhet men plutselig er hun kontaktskapende i en halvtime helt ut av det blå.  Vanskelig og forholde seg til føler jeg. 

[mgb88]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg er introvert og trenger alenetid. Men siden jeg er ufør så får jeg dekket endel alenetid mens han er på jobb.

Han er også bortreist minimum en helg i måneden pga idrett. Og så var jeg bortreist selv i høst i 6 uker i Syden.

Jeg syns det er litt spesielt at du må reise vekk (til den andre leiligheten du disponerer) for at hun skal få dekket sitt behov for alenetid. Hvis hun trenger alenetid så er det naturlig at det er hun som reiser vekk. Hva hvis du f.eks ikke hadde hatt den leiligheten du kunne dratt til?

Anonymkode: 76fc4...e0f

Det er vel det at jeg flyttet inn til henne og at jeg har en ekstra leilighet men ikke hun.  Jeg har en attraktiv leiligheten fordi jeg har samvær med barna mine over en time unna der de bor fast. 

[AnonymBruker]

Jeg er som dama di. Føler det blir mye med mann og mine og dine barn, og mister meg selv. Skal snart si til mannen at jeg vil begynne å være mer alene, i en bolig jeg disponerer. 

Har ingenting med han å gjøre, men trenger sårt å være bare meg. Er superintrovert som blir pressa maksimalt på akkurat dette. 5 stykker hjemme og 30-50 personer rundt meg på jobb til enhver tid. 

Mannen er alltid hjemme når jeg er hjemme, så selv om jeg er sykemeldt 50% får jeg bare ikke henta meg inn skikkelig.

Så han kan velge å prøve å forstå meg, eller han kan velge å ta det personlig. Er spent på hvordan det går...

Anonymkode: c4e8d...b4d

[mgb88]

Andro skrev (22 minutter siden):

Å trenge alenetid er greit nok, men å forvente at du skal ut av boligen? Det syns jeg blir sært.
Jeg trenger også veldig mye alenetid, men har aldri vært i forhold der begge er mye hjemme samtidig, pga. jobb osv. så vi har jo ikke måttet flytte ut for å få tid for oss selv. Men du er kanskje mye hjemme? Dersom du ikke har mange egeninteresser som gjør at du forlater boligen så kan jeg kanskje skjønne det bedre. Ville ellers tenkt at det var logisk at den som vil være for seg sjøl er den som går ut.

Jeg har hatt en dårlig periode hvor jeg har vært alt for mye hjemme.  Hun snakker nå om at det kanskje er best om jeg flytter ut og at vi lettere kan ha alene tid.  Mitt svar på dette er at jeg ønsker heller å finne tilbake til alle interessene mine å bruke mer tid på det som igjen vil gi mer alenetid for oss begge. Jeg syntes det er veldig drastisk grep å vøre sammen heletiden til å skulle flytte ut. Jeg mener det må være en sunnere mellomting.   Håper iallefall det. 

[AnonymBruker]

mgb88 skrev (1 minutt siden):

Jeg har hatt en dårlig periode hvor jeg har vært alt for mye hjemme.  Hun snakker nå om at det kanskje er best om jeg flytter ut og at vi lettere kan ha alene tid.  Mitt svar på dette er at jeg ønsker heller å finne tilbake til alle interessene mine å bruke mer tid på det som igjen vil gi mer alenetid for oss begge. Jeg syntes det er veldig drastisk grep å vøre sammen heletiden til å skulle flytte ut. Jeg mener det må være en sunnere mellomting.   Håper iallefall det. 

Du kommer til å kjøre det på grunna.

Anonymkode: de2a6...abb

[mgb88]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kommer til å kjøre det på grunna.

Anonymkode: de2a6...abb

Takk for oppløftende ord 👍

[AnonymBruker]

mgb88 skrev (Akkurat nå):

Takk for oppløftende ord 👍

De var ment som en advarsel. Ikke noe er verre enn å føle at partneren er for mye til stede og i tillegg viser motvilje mot å ha seg ut.

Fortsett slik og du er singel innen 2 mnd.

Hilsen en som vet.

Anonymkode: de2a6...abb

[AnonymBruker]

For en heks. Hun kan jo ikke jage deg ut av huset hver gang hun trenger alenetid. Du betaler jo på det huset. Ville bare droppet henne som en skitten vaskeklut. Så kan hun ha så mye alenetid hun bare gidder. Du blir utnyttet økonomisk her. 

Anonymkode: 4e5e1...18a

[AnonymBruker]

mgb88 skrev (11 minutter siden):

Hei, jeg er veldig bevist på ting bår jeg er hjemme sammen med hun. Om hun har venninne på besøk, eller snakker i tlf eller driver med sitt på tlf så får hun veldig space.   Ifht intimitet som å sitte sammen i sofaen eller gi en klem/kyss så er det 99% på hennes premisser og kun når hun tar initiativet. Dette er blitt sånn da hun er tydelig på at hun er ikke er så fan av ofte nærhet men plutselig er hun kontaktskapende i en halvtime helt ut av det blå.  Vanskelig og forholde seg til føler jeg. 

Det er bra at du er bevisst på dette. Gi henne alenetid med å gjøre dine ting. Av erfaring vet jeg som at man kan klikke fullstendig av ikke å få nok alenetid, slik det høres ut hos dere. (Hvis du har vært veldig mye hjemme. )Det er bare vanskelig, forstår at du sliter med å forholde deg til det for det er ikke så enkelt for henne heller vil jeg tro. Det kan snu fort fra å være desperat etter alenetid , til neste time, å lengte veldig etter partneren😅. 

Anonymkode: 4483a...f9f

[mgb88]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

De var ment som en advarsel. Ikke noe er verre enn å føle at partneren er for mye til stede og i tillegg viser motvilje mot å ha seg ut.

Fortsett slik og du er singel innen 2 mnd.

Hilsen en som vet.

Anonymkode: 

Jeg er inneforstått med at jeg må akseptere og respektere valgene og ønskene hennes, men det er lettere å gjøre om man kan klare og forstå den andre personen litt bedre også. Jeg er super ekstrovert og hun er helt i andre enden av skalaen. 

 

[AnonymBruker]

ESFP skrev (47 minutter siden):

Helt normalt! Men jeg har inntrykk av at det er flest menn som har behov for mye alenetid. 

Det har mest sannsynlig ingenting med deg å gjøre, men at hun er trygg på relasjonen og er kommet i den fasen av forholdet der hun ønsker å være helt seg selv. 

Du har to valg:

1. Jobbe med din angst for avstanden dette skaper i forholdet deres og finne på ting for deg selv i disse periodene.

2. Finne en ny dame som har like stort behov for nærhet og tid sammen som deg. 

Det har absolutt ikke jeg inntrykk av…

Jeg har mye behov for egentid, selv om jeg er mer sosial enn mannen. Men han føler han  har egentid sammen med meg og ungen, bare orker ikke andre mennesker, mens jeg må være helt alene, og så synes jeg det er hyggelig å henge med andre innimellom . Men selv ungen er bedre enn mannen for egentid, for til ungen kan jeg si «ikke snakk til meg på noen timer, underhold deg selv», mens mannen blir såret og snurt av det.

Anonymkode: 4ac6a...88c

[ESFP]

mgb88 skrev (19 minutter siden):

Jeg er inneforstått med at jeg må akseptere og respektere valgene og ønskene hennes, men det er lettere å gjøre om man kan klare og forstå den andre personen litt bedre også. Jeg er super ekstrovert og hun er helt i andre enden av skalaen. 

 

I denne type forhold er det oftest den mest ekstroverte og pågående som ender opp med å justere seg. Fare for å miste seg selv helt i en slik dynamikk. Det er vikitg at også den som er introvert evner å justere seg litt for den andre. 

[AnonymBruker]

Dette hørtes ikke ut som en bra match som vil holde lenge. Var deg, klarte aldri å bli vandt med det og følte jeg manglet noe. Gikk til slutt ifra han etter noen år. Funnet meg noen som er mer lik meg og har det kjempe bra. 

Anonymkode: 0cd12...57d

[AnonymBruker]

Har hun adhd? Kjenner igjen av/på. Å være introvert med adhd er utrolig slitsomt fordi man plutselig kan gå rett i kjelleren (energifall). Da er det nesten smertefullt å måtte ta hensyn til andre, alt sosial/lys/lyd kan føles overveldende og kvelende. 

Anonymkode: 62571...bd8