Vente? Eller gå videre?

[AnonymBruker]

For en stund tilbake, tok vi opp igjen kontakt etter noen år uten. Vi var begge klare for et forhold, å vi begge greide ikke gi slipp på det som kunne ha vært i mellom oss. Tidligere var vi på ulike steder i livet, derfor ble det aldri noe seriøst, nå er vi begge i midten av 30 årene å er mere på samme sted i livet. Kjent hverandre i 8 år.

Problemet nå er at begge sliter med helsen både fysisk og psykisk pga kronisk sykdom osv. Derfor står vi fast med praten, å møtes sjelden. Han holder veldig tilbake når han har dårlige perioder, jeg er mer villig til å gi av tiden min selv om jeg er dårlig. Har vel mere med min personlighet å gjøre, å at jeg har vært syk i 15 år. Derfor prioriterer jeg nok litt annerledes, mens han stenger seg inne. Skal sies at han har vært singel hele livet utenom korte forhold.

Har nå pågått slik i 1 år nå, å kjenner jeg har lyst på fremgang. Liker han veldig godt, å vi passer godt sammen. Jeg er ikke den som matcher med folk så godt generelt, innsett at jeg har blitt veldig selektiv med hvem jeg slipper inn i livet mitt... Men jeg er også lei av å vente på at ting skal gå fremover. Kjenner jeg virkelig savner litt mere nærhet, å ha noen å prate med på en mere regelmessig basis. Tenker derfor mer å mer på å gå videre, selv om jeg nok ikke kommer til å møte noen andre som vekker interessen min på den måten han gjør. Selv etter 8 år, er han den ene jeg ikke blir lei av, som jeg kan være helt meg selv med. Det er det også for han, sier han i hvert fall... Kjenner jeg sliter litt med å ta det han sier seriøst, når ting står så stille. Han sier han ser for seg en fremtid med meg.

Ble vel mere ventilering dette, enn no annet. Veit egentlig hva jeg ville med dette her ^^,

Anonymkode: 80d3b...f18

[AnonymBruker]

Hadde han virkelig ville hadde han presset seg får deg. Og vist det virkelig var god match ville ingen av dere følt at det ble press men at alt smelta sammen naturlig.  Ironisk nokk vet jeg at det er feil men er i samme båt selv 😂 2 år her kunne ønske jeg ikke hadde følelser men de er umulige og bli kvitt når jeg ikke klarer å bryte kontakt 

Anonymkode: 35bb6...f08

[AnonymBruker]

Nei dette her hadde jeg aldri giddet

Ikke legg hans manglende interesse og tafatthet på at han sliter. Og om han virkelig sliter så mye så er han ikke i stand til å være en god kjæreste uansett, så dette her er dødfødt.

Anonymkode: 19937...5e1

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

jeg har blitt veldig selektiv med hvem jeg slipper inn i livet mitt...

Det er noe her som skurrer noe veldig.... Når du slipper en slik person inn i livet ditt som bare kommer til å bety trøbbel for deg. Virker som om du ser dette som at han er i samme  båt som deg, og at dere dermed passer sammen. Andre utenfor vil se det omtrent slik " begge to sliter og er ikke bra for hverandre". Nei du er ikke selektiv foruten at du virker som om du velger feil person. Bare en betraktning når jeg leser innlegget.

[AnonymBruker]

Er det psykisk han sliter, som gjør at han ikke orker å sees/isolerer seg?

Anonymkode: 22d72...58e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er det psykisk han sliter, som gjør at han ikke orker å sees/isolerer seg?

Anonymkode: 22d72...58e

Fysisk sykdom, som var ganske alvorlig en periode. Sol har gitt mye senskader. 

Anonymkode: 80d3b...f18

[AnonymBruker]

Kanskje om du sier til han at dette blir vanskelig for deg, og at du trenger mer, så vil han strekke seg litt utover komfortsonen for å ikke miste deg? 

Anonymkode: 22d72...58e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje om du sier til han at dette blir vanskelig for deg, og at du trenger mer, så vil han strekke seg litt utover komfortsonen for å ikke miste deg? 

Anonymkode: 22d72...58e

Han tok faktisk kontakt selv i går for å snakke ut, oppdaterte meg mere om hvordan ting er for han akkurat nå. Han vil ikke miste meg, å vil jobbe med å gi meg mere tid. Jeg har full forståelse med at det kan være vanskelig å sjonglere jobb, privatliv og dårlig helse. Men jeg har også gitt beskjed om at jeg sitter ikke å venter på en mann heller. 
 

Kan skjønne at innlegget mitt ble vinklet litt feil, prøvde å ikke gå for dypt inn i ting og dele for mye.  
 

Han tar til seg alt jeg har tatt opp tidligere, om ting jeg ikke har likt osv. I motsetning til andre, har han tatt til seg det som en voksen person å endret det med en selvfølge siden det har plaget meg. For å nevne et eksempel; han har en vane/uvane med å svare mye med emojis, noe jeg hater.

Anonymkode: 80d3b...f18

[AnonymBruker]

Jeg vet det er vanskelig når man har følelser for noen, og samtidig har man brukt mye tid på en person❤️.

Men, om han faktisk ikke vil miste deg, lar han deg ikke gå... 

Så her er det du bør gjøre etter min oppfatning. 

"Si at du har blitt glad i han, men samtidig kjenner du at dine behov ikke blir møtt, så derfor må du ta et valg for din egen del. 

Enten mer kontakt (det du ønsker) eller så må dere avslutte kontakt. For slik det er nå, får du ikke det du ønsker og trenger fra forholdet deres. "

 

Det er enkelt og greit. Du har BEHOV og de må fylles.

Om han ikke kan møte dine behov.

Så må du ta et valg ovenfor ditt liv.... 

Anonymkode: 1e708...ddc