Han snakker om «need to have or nice to have» da jeg kjøper en jakke til 799,-, selv kjøpte han ny sykkel til 75.000,-.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Du bør ha all kontroll og makt over dine egne penger. Å ikke ha makt over . Her må du ta forhåndsregler!

Anonymkode: 020b4...3a1

Det er ikke noe som heter «forhåndsregler». Det riktige er «forholdsregler». 

Anonymkode: d278a...645

[Gjest ti10]

Hvorfor har dere felles økonomi når det åpenbart ikke fungerer?

At han vil, betyr ikke at dere må.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De har delvis felles økonomi, etter hennes beskrivelse. Og hennes økonomi går såvidt rundt. Kanskje er de felles utgiftene for høye etter prisoppgangen. 

Anonymkode: 4c063...cb7

Han mener vi har felles økonomi, med det så mener han at jeg kan kjøpe det jeg ønsker (selv om det alltid er mye om og men om hvordan gjøre det billigere) , men at om jeg går tom på kontos, så må jeg spør han om penger. Det kjenner jeg at sitter altfor langt inne hos meg. Jeg vil ikke gå og be om penger, det kjennes nedverdigende. Derfor holder jeg tilbake, slik at jeg alltid har hvis det skulle dukke opp noe jeg virkelig har lyst på. 

Anonymkode: e8b66...5f9

[AnonymBruker]

hva med å heller foreslå at dere deler de faste utgiftene forholdsmessig? Da trenger du ikke be han om penger hver mnd. 

Anonymkode: 03749...3ff

[AnonymBruker]

ti10 skrev (2 minutter siden):

Hvorfor har dere felles økonomi når det åpenbart ikke fungerer?

At han vil, betyr ikke at dere må.

Han mener at det fungerer greit, at det er bare for meg å be om penger, men det sitter langt inne hos meg. Har forklart han dette, men han sier jeg må bare spør, så skal jeg få. Men, jeg har nok litt for mye stolthet. 

Anonymkode: e8b66...5f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

hva med å heller foreslå at dere deler de faste utgiftene forholdsmessig? Da trenger du ikke be han om penger hver mnd. 

Anonymkode: 03749...3ff

Jeg ber han ikke om penger, er derfor jeg er måteholden med pengebruken. 

Anonymkode: e8b66...5f9

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han mener at det fungerer greit, at det er bare for meg å be om penger, men det sitter langt inne hos meg. Har forklart han dette, men han sier jeg må bare spør, så skal jeg få. Men, jeg har nok litt for mye stolthet. 

Anonymkode: e8b66...5f9

Det fungerer åpenbart ikke greit. Det er klart at du ikke vil be om penger når han insinuerer at du ikke trenger det  når du vil kjøpe noe nytt.

Men igjen, dere er vel to i forholdet, altså skal dere være to om å avgjøre om dere skal ha felles økonomi eller ikke. Du trenger ikke å ha det hvis du ikke vil.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han mener vi har felles økonomi, med det så mener han at jeg kan kjøpe det jeg ønsker (selv om det alltid er mye om og men om hvordan gjøre det billigere) , men at om jeg går tom på kontos, så må jeg spør han om penger. Det kjenner jeg at sitter altfor langt inne hos meg. Jeg vil ikke gå og be om penger, det kjennes nedverdigende. Derfor holder jeg tilbake, slik at jeg alltid har hvis det skulle dukke opp noe jeg virkelig har lyst på. 

Anonymkode: e8b66...5f9

Dere har ikke felles økonomi når det er «hans» penger og «dine» penger.

Anonymkode: 9733d...967

[AnonymBruker]

Han betaler ned på lån og kan bevise at han gjør det.

Du betaler løpende utgifter.

Høres mer ut som den klassiske kvinnefella, spør du meg...

Lett å være etterpåklok, men da han sa det om den jakken burde du gått ut og hentet sykkelen til 75 000 og spurt helt oppriktig "need to have or nice to have"? Hadde du gjort det tror jeg hans egentlige jeg ville kommet frem, og det tror jeg ikke er særlig pent.

Anonymkode: 594a4...f5e

[AnonymBruker]

Jeg tenker at han ikke har noe å klage på. Jada, du kunne sikkert ha fått fikset glidlåsen, men det er jo ikke noe ille å ha en ekstra jakke liksom. Det er dine penger og da kan du bruke dem på det du vil. Det virker også rart å reagere på det, men å sløse 75 000 på en ny sykkel er liksom helt greit. Han kunne sikkert funnet en billigere sykkel som fungerte like bra. Merker han i det hele tatt forskjell eller er det bare sånn tullegreie der man må kjøpe det dyreste for å skryte av det?

Jeg synes ikke at dere har felles økonomi akkurat. Dere betaler noe felles, men resten har dere hver for dere. Om det var felles økonomi så hadde alt dere tjente vært deres felles penger, men da kunne han kanskje ikke ha sløst bort så mye penger på sykkel uten å ta det opp med deg.

Anonymkode: 46dd6...733

[AnonymBruker]

Dere har, som flere sier, ikke felles økonomi. Vi praktiserer en slags delt felles økonomi, det vil si at vi betaler inn en prosentvis del av inntekten vår til felleskontoen slik at vi begge sitter igjen med like mye i «lommepenger» hver måned. Den eneste faste utgiften som går ut fra min egen konto er studielån, da mitt er høyere enn hans.

På den måten står vi fritt til å bruke penger på ting den andre ikke ville prioritert, så om han kommer hjem med hobbystæsj til mangfoldige tusen så er ikke det min business, på samme måte som om han ikke kan si noe om jeg bruker 5000 på frisør en mnd.

Dere må finne en ny økonomisk strategi.

Anonymkode: e546d...28b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Han mener at det fungerer greit, at det er bare for meg å be om penger, men det sitter langt inne hos meg. Har forklart han dette, men han sier jeg må bare spør, så skal jeg få. Men, jeg har nok litt for mye stolthet. 

Anonymkode: e8b66...5f9

Da fungerer det ikke greit. Dere må finne noe som passer bedre for begge. Ikke bare én. 

Anonymkode: af618...860

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han mener vi har felles økonomi, med det så mener han at jeg kan kjøpe det jeg ønsker (selv om det alltid er mye om og men om hvordan gjøre det billigere) , men at om jeg går tom på kontos, så må jeg spør han om penger. Det kjenner jeg at sitter altfor langt inne hos meg. Jeg vil ikke gå og be om penger, det kjennes nedverdigende. Derfor holder jeg tilbake, slik at jeg alltid har hvis det skulle dukke opp noe jeg virkelig har lyst på. 

Anonymkode: e8b66...5f9

Det er IKKE felles økonomi, det er delt økonomi der du ber han om å gi penger til deg. Hvis dere hadde hatt felles økonomi kunne ikke han kjøpt en så dyr ting uten at dere var enige om at det er lurt. 

Du har jo overhodet ikke noen stemme for hva penger brukes til, og du får ikke si noe på hans pengebruk selv om han sløser voldsomt på "nice", mens han gir deg dårlig samvittighet for need, fordi han prøver å innbille deg at det er nice. Drittsekk er han. 

Felles økonomi er alle penger regnes som felles. Vi setter opp budsjett for faste utgifter, inkludert en sum som er til klær for hver, sparing og hver person sine lommepenger, likt beløp i lommepenger til begge. Hva man bruker egne lommepenger til er irrelevant for den andre. Hvis noen vil kjøpe noe for mer enn lommepengene dekker, så må det tas opp felles og godkjenne at det omprioriteres fra sparing. 

Anonymkode: d92c4...414

[AnonymBruker]

Du påpeker jo det åpenbare her. Han har valgt en utdannelse og/eller en yrkesvei som gjør at hans økonomi ikke er lik din. 

For vi kan late som om vi alle er like. Men vi er ikke det. Noen tjener 3 mill i måneden. For dem er en ferietur til 250 000 helt greit. De har mer enn nok penger. Andre tjener 400 000 i året. For dem kan en ny jakke vøre økonomisk uforstand. 
Prinsippet er at du må leve etter de valgene du har tatt. Og ta ansvar for dem. Og forbruke etter inntekt, ikke etter ønske. Ønsker du å forbruke mer? Da kan du selvsagt når som helst øke inntekten. 

Om hans kjøp av sykkel er mer eller mindre fornuftig enn din jakke? Det kommer an på om den som gjør dette i begge tilfeller helt luksuriøse og unødvendige kjøpet har lønn nok til å først finansiere bolig, mat, helsetjenester, sparing, strøm og andre faktisk nødvendige utgifter. Den eller de som ikke først har satt av til sparing har gjøre et uansvarlig kjøp.

Og så har han et poeng. Du arbeider flere timer per krone enn han. Din motivasjon for å fikse glidelåsen eller kjøpe en brukt jakke på Finn er dermed større enn hans. 

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

De har delvis felles økonomi, etter hennes beskrivelse. Og hennes økonomi går såvidt rundt. Kanskje er de felles utgiftene for høye etter prisoppgangen. 

Anonymkode: 4c063...cb7

I slike saker ser jeg alltid svar som dette. Som om lønnen til ts ikke er noe hun selv har lagt opp til gjennom en rekke beviste valg. Som utdannelse. Yrke. Og som hun med enkelhet kan endre. Så hvorfor skal han justere ned sin livsstil? Hvorfor ikke hun justere opp sin lønn? 

Anonymkode: 7fb11...5cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Han mener at det fungerer greit, at det er bare for meg å be om penger, men det sitter langt inne hos meg. Har forklart han dette, men han sier jeg må bare spør, så skal jeg få. Men, jeg har nok litt for mye stolthet. 

Anonymkode: e8b66...5f9

Du, da hadde jeg begynt å be ham om 25 000 i starten av måneden, siden han uansett har det til overs... 

Men det vil han nok ikke, han vil at du skal tigge og be om småsummer hver J..la gang du skal ha noe, så han kan dukke deg og rakke ned på deg. 

Anonymkode: d92c4...414

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Han betaler ned på lån og kan bevise at han gjør det.

Du betaler løpende utgifter.

Høres mer ut som den klassiske kvinnefella, spør du meg...

Lett å være etterpåklok, men da han sa det om den jakken burde du gått ut og hentet sykkelen til 75 000 og spurt helt oppriktig "need to have or nice to have"? Hadde du gjort det tror jeg hans egentlige jeg ville kommet frem, og det tror jeg ikke er særlig pent.

Anonymkode: 594a4...f5e

Jeg betaler også ned på lånet, selv om han betaler mer enn meg. Ca. dobbelt så mye. 

Anonymkode: e8b66...5f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du påpeker jo det åpenbare her. Han har valgt en utdannelse og/eller en yrkesvei som gjør at hans økonomi ikke er lik din. 

For vi kan late som om vi alle er like. Men vi er ikke det. Noen tjener 3 mill i måneden. For dem er en ferietur til 250 000 helt greit. De har mer enn nok penger. Andre tjener 400 000 i året. For dem kan en ny jakke vøre økonomisk uforstand. 
Prinsippet er at du må leve etter de valgene du har tatt. Og ta ansvar for dem. Og forbruke etter inntekt, ikke etter ønske. Ønsker du å forbruke mer? Da kan du selvsagt når som helst øke inntekten. 

Om hans kjøp av sykkel er mer eller mindre fornuftig enn din jakke? Det kommer an på om den som gjør dette i begge tilfeller helt luksuriøse og unødvendige kjøpet har lønn nok til å først finansiere bolig, mat, helsetjenester, sparing, strøm og andre faktisk nødvendige utgifter. Den eller de som ikke først har satt av til sparing har gjøre et uansvarlig kjøp.

Og så har han et poeng. Du arbeider flere timer per krone enn han. Din motivasjon for å fikse glidelåsen eller kjøpe en brukt jakke på Finn er dermed større enn hans. 

I slike saker ser jeg alltid svar som dette. Som om lønnen til ts ikke er noe hun selv har lagt opp til gjennom en rekke beviste valg. Som utdannelse. Yrke. Og som hun med enkelhet kan endre. Så hvorfor skal han justere ned sin livsstil? Hvorfor ikke hun justere opp sin lønn? 

Anonymkode: 7fb11...5cf

Ikke så lett å bare justere opp lønn, men vet jeg (heldigvis) får et godt lønnshopp på neste oppgjør. 

Anonymkode: e8b66...5f9

[AnonymBruker]

Jeg hadde felles økonomi i mitt forrige forhold. Jeg er sparsommelig med penger og kjøper ikke luksus, og jeg tenker meg godt om før jeg kjøper ting så det ikke er ting vi ikke trenger, og at jeg kan se hvor det er billigst om det er litt dyre ting som f.eks. vintersko. Da er jeg gjerne litt i forkant og venter på salg. Men da kjøper jeg ecco og lignende, og ikke noe drit på outlet. Han sa at jeg måtte jo bare kjøpe det jeg ville for vi hadde god råd og han visste at jeg var fornuftig etc. Kunne gjerne droppe frisør til meg selv for å prioritere ting ungene trengte, mens han ikke hadde noen skrupler med å kjøpe både øl og snus og kjøpe svindyre gaver til sin mor. Men når jeg kjøpte noe, så ble det dårlig stemning og stikk, og "jeg visste jo at vi hadde lite penger denne måneden". Da kunne det f.eks. være at jeg kjøpte meg ny jakke (og den gamle var 5-6 år gammel og slitt), eller at jeg kjøpte Gilde kjøttdeig i stedet for Coop Xtra. Mens det var INGEN problem med at vi dro på restaurant flere ganger i måneden. Og det ene som var ok en ene uken, kunne være helt uhørt en annen uke. Og alt dette burde jeg jo skjønne av meg selv. Og klagde jeg på slitte klær (for å lufte stemningen om jeg fikk "lov" til å kjøpe nye), så sa han at det var nå bare å kjøpe, han hadde jo aldri nektet meg det. Og når jeg da kjøpte meg f.eks. 4 topper og to bukser på H&M, så fikk jeg jo høre at jeg måtte jo skjønne at han mente ett plagg. Mens andre ganger så stakk han og handlet masse klær til seg selv. Han mente jeg fikk lov til å bruke så mye penger jeg ville, men når jeg møter et surt tryne når jeg kommer hjem med det jeg har handlet, så kan jeg i praksis ikke bestemme selv.

I mitt nåværende forhold så har vi hver vår økonomi. Vi spleiser på fellesutgifter og fyller opp kjøleskapet begge to, og så slipper jeg å føle at jeg må spørre om lov for å kjøpe ny mascara eller sko.

Anonymkode: 4d158...791

[Vera Vinge]

Det høres ut som dere enten bør fordele de faste utgiftene annerledes eller at dere bor for dyrt for din økonomi. Det virker jo merkelig at den ene må snu på hver krone og er heldig om hun ikke går tom på slutten av måneden mens den andre har titusener igjen. Hvis dere først har felles økonomi, kan det vel ikke være noe problem for ham å betale noe mer av det faste, når han uansett sier at du bare kan spørre ham om penger. Det blir jo fort en kjip følelse å måtte nærmest komme med lua i hånda og be samboeren sin om penger.

Når det er sagt, kan jeg på en måte være litt enig med mannen i det konkrete eksempelet. Å kjøpe ny jakke pga ødelagt glidelås, det bør vi vel egentlig som samfunn bevege oss bort fra, men ta vare på de klærne man har og som fortsatt kan brukes. Sportsutstyr har jeg mer forståelse for å bruke mye penger på, fordi det gir masse glede og kontakt med naturen (innen visse grenser). Men nå er kanskje akkurat dette på siden av poenget i ts sitt tilfelle, da jeg skjønner det føles smålig at han kommenterer på kjøp en jakke som koster en brøkdel av det han med den største selvfølge bruker på en sykkel.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Han mener vi har felles økonomi, med det så mener han at jeg kan kjøpe det jeg ønsker (selv om det alltid er mye om og men om hvordan gjøre det billigere) , men at om jeg går tom på kontos, så må jeg spør han om penger. Det kjenner jeg at sitter altfor langt inne hos meg. Jeg vil ikke gå og be om penger, det kjennes nedverdigende. Derfor holder jeg tilbake, slik at jeg alltid har hvis det skulle dukke opp noe jeg virkelig har lyst på. 

Anonymkode: e8b66...5f9

Men hvorfor går du "tom for penger" hvis du har en jobb og ikke en gang betaler halvparten av felles utgifter? Jobber du ikke fullt? Hadde du gått konkurs som singel? 

Anonymkode: 4c063...cb7