Sjalu søster ? Eller bare ingen evne til å være glad på mine vegne?

[AnonymBruker]

Jeg er 33 og søsteren min er 30. Jeg venter mitt første barn om et par mnd og i hele graviditeten synes jeg søsteren min har oppført seg veldig merkelig. 
 

Da jeg først delte graviditeten begynte hun å gråte, tenkte ikke over at det var rart før hun rett ut sa at dette kom til å endre HENNES liv så mye. Jeg fikk ingen gratulasjon, ikke noe spm. om hvordan det går med MEG, ingenting. 
 

I starten var jeg mye dårlig og ble ganske deprimert. Noe hun viste. Ikke én eneste gang har hun spurt hvordan det går med meg hverken mtp dette eller bare graviditeten generelt. Hun har heller virker sur fordi jeg ikke har sett henne like mye som tidligere, noe jeg sa flere ganger var pga dårlig form osv. 

Nå er jeg snart i mål med graviditeten men fremdeles har ikke søsteren min en eneste gang så lite som spurt hvordan jeg har det. I tillegg har hun blitt åpenbart sur dersom jeg snakker om det (jeg unngår å snakke om det for det finnes grenser for hvor interessant det er for andre tenker jeg), men i løpet av disse 7 mnd har jeg kanskje snakket om det/vist glede over det 3 ganger. Alle 3 gangene har hun raskt avbrytt og snudd samtalen til å handle om henne med at hun aggressivt utbryter «JAJA JEG FÅR NOK ALDRI OPPLEVE Å VÆRE GRAVID». Hun har aldri vært i et forhold og synes alle menn er håpløse så det er nok derfor hun sier dette.
Så handler samtalen heller om at jeg må trøste henne og roe ned irritasjonen hennes osvosv. 
 

Hun virker også veldig irritert når jeg prioriterer mannen over henne har jeg merket. Han er bortreist på jobb innimellom, i en uke av gangen. Har flere ganger opplevd at hun spør hva jeg skal/om jeg vil finne på noe samme dag som hun vet mannen min kommer hjem igjen etter å ha vært borte en stund. Når jeg da sier at jeg vil bruke dagen med han blir hun åpenbart snurt og bare avslutter hele samtalen med stillhet. Dersom det var omvendt hadde jeg tenkt det var naturlig å si noe som «Åå ja han kommer jo hjem igjen den dagen, kanskje vi heller kan gjøre noe «dagen etter»?» eller noe lignende. 
 

Det er masse flere merkelige ting jeg har stusset på og nå sitter med en følelse at hun kanskje er sjalu for forskjellige ting? Vet ikke helt hvordan jeg skal takle det for hele oppførselen hennes blir så rar/barnslig for meg, kunne ikke forestilt meg å oppføre meg sånn dersom situasjonen var omvendt..

Jeg er jo glad i henne også, men jeg kjenner at energien min og prioriteringene mine bare klarer jeg ikke peile inn alt med henne istedenfor alt annet som foregår i mitt eget liv for tiden😅 hva ville dere gjort en slik situasjon?

Anonymkode: 01c05...c3b

[sommerkroppen]

Jeg ville tatt det opp med henne. Sagt hvordan jeg opplever det, og spurt hvorfor det er slik. Hadde gjort det tydelig at jeg synes det er slitsomt og poengtert at dere er voksne damer som må kunne snakke om dette. 

[Anonym28]

Jeg ville pratet med henne om det og synes det egentlig er litt rart at du ikke bare har gjort det. Jeg tenker hvertfall at det er viktig å kunne ha et ærlig og åpent forhold med mine søsken slik at man unngår grums. 

[AnonymBruker]

Virker litt sjalu ja. Hva mente hun med at hun kanskje aldri blir gravid? Er det reelt? 

En sånn ting kan skape mye sjalusi. 

Anonymkode: a4d84...a40

[AnonymBruker]

Du fikk masse gode råd i den forrige tråden din, hvorfor oppretter du en ny? 

Anonymkode: 9bd66...3ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du fikk masse gode råd i den forrige tråden din, hvorfor oppretter du en ny? 

Anonymkode: 9bd66...3ea

Fordi ikke alle tusen brukere leser alle trådene her inne.. fordi hun har behov for å snakke om det, og fordi hun tenker mye på dette.. 

jeg har aldri sett tråden før og vil gjerne svare. 
 

jeg tenker din søster er litt sjalu. Hvordan har forholdet deres vært tidligere? Har du lykkes mer enn henne på andre områder? 
mer det andre ting i deres forhold du har merket at hun har vært litt sjalu? 
du sier hun ikke har mann, og er nå 30 år. Mulig hun tenker at når du får barn og egen familie vil hun bety mindre for deg, og hun blir enda mer ensom. 
vet du om hun ønsker seg barn? 
vil tro dette er veldig sårt og vondt for henne. Hun er nok glad på dine vegne, men kjenner kanskje på enda mer håpløshet rundt egen situasjon. 
å ta praten hadde kanskje hjulpet, men ikke press fram at hun er sjalu.. for det er en vind følelse ingen egentlig vil innrømme. Ikke bruk det ordet.. 

Kanskje du kan spørre henne om å være fadder? La hun få en viktig tante rolle til babyen.. 

Anonymkode: 062bf...7f3

[AnonymBruker]

Har du ikke laget en tråd om det før? Jeg synes jeg har lest identisk innlegg for et par uker siden 

Anonymkode: 757c7...c1a

[Nymerïa]

Har hun alltid vært selvsentrert eller er det spesielt nå?

Hvis hun alltid har vært sånn så er det bare naturlig at det blir værre når du er gravid. Da har du egentlig ikke gått glipp av noe, du kunne sikkert ha forutsett det.

Hvis dette derimot er helt atypisk oppførsel så får du bare la det gå sin gang. Du har sikkert viktigere ting å fokusere på nå.

[AnonymBruker]

Hun virker selvsentrert og har nok et stort ønske om barn, og klarer ikke å bli glad på dine vegne men synes synd i seg selv.

 

Anonymkode: 1b703...fe4

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Har du ikke laget en tråd om det før? Jeg synes jeg har lest identisk innlegg for et par uker siden 

Anonymkode: 757c7...c1a

 

Anonymkode: 9bd66...3ea

[AnonymBruker]

Nok en tråd om dette her......

Anonymkode: 2e377...7be