Tøffe samtaler og tårer

[AnonymBruker]

Jeg har en utfordring som gjør det vanskelig for meg å være tydelig i enkelte situasjoner. Jeg har følelsene på utsiden av kroppen og kan i flere situasjoner ta lett til tårene… dette gjelder også gledestårer i bryllup og fine situasjoner, men utfordringen min er på jobb….. Hvis jeg skal stå opp for meg selv enten i tøffe samtaler, diskusjoner eller hvor jeg rett og slett føler på utrettferdighet tar jeg til tårene. Om jeg blir sint, så er det slik jeg reagerer. Jeg synes det er supervanskelig! Er det noen som har samme utfordringer og enten bare aksepterer at det er sånn eller har noen teknikker for å unngå det? 
Jeg føler meg bare så dum når det skjer og synes det er vanskelig å få frem mitt faktiske budskap.. 

Anonymkode: 5aee5...b9d

[AnonymBruker]

Har det likt. Har gjennom årene lært meg strategier for å unngå det. Har vært i svært mange arbeidsforhold og har ikke følt for å måtte «stå opp for meg selv» riktig enda. Tar pauser og «tar meg sammen» om noe skjer når det helst ikke burde skje. Hatt et par stolte øyeblikk allerede i år. Har en mann som støtter meg fullt. Han vet at jeg gråter når jeg er lei meg, skuffa, sint og glad.

Anonymkode: 4d194...941

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har det likt. Har gjennom årene lært meg strategier for å unngå det. Har vært i svært mange arbeidsforhold og har ikke følt for å måtte «stå opp for meg selv» riktig enda. Tar pauser og «tar meg sammen» om noe skjer når det helst ikke burde skje. Hatt et par stolte øyeblikk allerede i år. Har en mann som støtter meg fullt. Han vet at jeg gråter når jeg er lei meg, skuffa, sint og glad.

Anonymkode: 4d194...941

Vil du dele teknikkene du har lært / bruker?😊

Anonymkode: 5aee5...b9d

[AnonymBruker]

Det som kan hjelpe er å be om å ta praten litt senere, når du/begge har roet seg ned litt. Man er typisk ikke så konstruktivt hvis man er veldig sint eller veldig lei seg, da er det bedre å ta en kaffekopp eller kopp med te, ta en timeout og så prates litt senere. Men ja, viktig å stå opp for seg selv, men gjør det på en skikkelig måte. Være tydelig og direkte, men ikke ufin eller frekk. Det kommer man lengst med i lengden. 

Anonymkode: 77d8c...493

[AnonymBruker]

Vi er mange som er lik TS.

Jeg gikk noen runder hos psykolog med kognitiv terapi for å skjønne hva jeg egentlig følte. Alle følelser kom ut som gråt. 

Itillegg må man lære seg teknikker som funker for deg, for meg hjelper det å tenke ut hva jeg ønsker å si på forhånd. Bruke tid på å puste i samtalene, og gjenta inne i hodet mitt "det går bra, pust" om man kjenner at gråten ligger i halsen. 

Anonymkode: 4f8f8...c71

[AnonymBruker]

Tusen takk. Jeg er glad for å høre at jeg ikke er alene! Jeg vil ikke at leder eller kolleger skal oppfatte med som «umoden», og det er kanskje det jeg er mest redd for. Selvom jeg vet det ikke er det det handler om. Jeg vil jo ikke være en nikkedukke som gjør alt jeg får beskjed om dersom jeg ikke er enig, eller vil stille spørsmål om beslutninger som tas. 
Kanskje jeg også burde ta en samtale med psykolog, for å lære meg å mestre dette..

Anonymkode: 5aee5...b9d

[AnonymBruker]

Jeg hadde/har det sånn. Den eneste fordelen med at jeg fikk Sjøgrens er at jeg ikke lenger produserer tårer. Så nå er det ingen som ser at jeg egentlig gråter. 

Anonymkode: d5c51...d23

[AnonymBruker]

Du bør jobbe med å unngå det. Har en venninne som er lik, og hun fikk beskjed om å jobbe med det, siden det kunne oppfattes som en teknikk for å få det som hun ville (det var ikke det, men er ubehagelig for kolleger/leder). 

Anonymkode: 8426a...56f

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn, og det er ufattelig dritt. 

Jeg har ikke alltid vært sånn. Jeg ble sånn etter jeg fikk barn, og fikk en fødselsdepresjon. Jeg tar til tårene for ALT. Ikke bare vanskelige ting, men fine ting. Som musikk - kan bli rørt til tårer av et fint instrumentelt stykke, helt uten trist tekst og sørgelig melodi. Tanken på ungene i Lucia-tog er nok til at tårene kommer. 

Og da altså alt av konflikt og vanskelige ting. 

Gråt i medarbeidersamtale og lønns-samtale, har grått i en-til-en med sjefen, osv. Jeg jobber i et veldig mannsdominert yrke (min arbeidsplass skryter av å ha hele 20% kvinner.....), og det er kjempeplagsomt. Jeg vet mange menn tror at kvinner bruker gråt for å manipulere, og at de gjerne tror jeg prøver å grine meg til høyere lønn i en lønnssamtale.. 

Anonymkode: 1b69d...d46

[AnonymBruker]

Hadde en sjef som var sånn. Hun gråt når jeg kunne grått (fordi det ikke gikk bra med meg eller jeg hadde mistet noen i familien). Det var veldig slitsomt. Følte jeg måtte trøste når det var jeg som trengte trøst. Kjempebra at du tenker på hva du kan gjøre for å få andre til å forstå at det er slik du er. Hadde jeg visst det om sjefen min Hadde jeg taklet min første opplevelse med henne annerledes.

Anonymkode: 6409d...442

[AnonymBruker]

Jeg gråter svært ofte, eller tårene triller lett - jeg gråter jo ikke, det er bare det at tårene triller  

Spesielt når jeg er sliten og synes ting er ubehagelig.  Og når tårene triller, så er jo det så ubehagelig at det er forsterkende effekt.🤪

Jeg prøver å være svært tydelig med folk at det er bare sånn jeg er, at jeg har høy vannstand. Og de skal bare ignorere tårene mine, at de ikke betyr at jeg er lei meg eller opprørt. 

Heldigvis skjønner folk det. Eller. Jeg merker at damer ofte takler det bedre enn menn. 

Anonymkode: a7e30...d3e

[AnonymBruker]

Uff, det høres slitsomt ut for dine kolleger og ellers de du omgås. De føler sikkert at de må gå veldig stille i dørene for at du ikke skal begynne å gråte. Som kollega så hadde ihvertfall jeg unngått både personen og situasjoner som kan trigge gråt. 

Anonymkode: b600b...0bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Uff, det høres slitsomt ut for dine kolleger og ellers de du omgås. De føler sikkert at de må gå veldig stille i dørene for at du ikke skal begynne å gråte. Som kollega så hadde ihvertfall jeg unngått både personen og situasjoner som kan trigge gråt. 

Anonymkode: b600b...0bf

Hvorfor er gråt/tårer truende for deg?

Anonymkode: d226a...5d6

[Hippogriff]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor er gråt/tårer truende for deg?

Anonymkode: d226a...5d6

Det er ikke truende, men det stopper effektivt muligheten til å hevde sin sak. Man føler veldig på at man må ta hensyn til en gråtende part, og det anses vel ikke innafor å møte tårer med rent rasjonell prat. Tårer er derfor en effektiv hersketeknikk for å stoppe kritikk og å få sin vilje gjennom. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Uff, det høres slitsomt ut for dine kolleger og ellers de du omgås. De føler sikkert at de må gå veldig stille i dørene for at du ikke skal begynne å gråte. Som kollega så hadde ihvertfall jeg unngått både personen og situasjoner som kan trigge gråt. 

Anonymkode: b600b...0bf

Så utrolig hjelpsomt råd! 

Anonymkode: 557f1...186

[AnonymBruker]

Just now, Hippogriff said:

Det er ikke truende, men det stopper effektivt muligheten til å hevde sin sak. Man føler veldig på at man må ta hensyn til en gråtende part, og det anses vel ikke innafor å møte tårer med rent rasjonell prat. Tårer er derfor en effektiv hersketeknikk for å stoppe kritikk og å få sin vilje gjennom. 

Det er ikke en hersketeknikk når man forsøker å lære seg å unngå det... 

Anonymkode: 557f1...186

[Hippogriff]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er ikke en hersketeknikk når man forsøker å lære seg å unngå det... 

Anonymkode: 557f1...186

Absolutt ikke, helt enig! Veldig fint at ts tar tak i dette. Mitt innlegg var et rent svar til kun dette innlegget: 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvorfor er gråt/tårer truende for deg?

Anonymkode: d226a...5d6

 

[AnonymBruker]

Jeg og begynner lett å gråte. Jeg griner ikke med lyd, men tårene triller når jeg blir rørt, sint og lei meg. Tror egentlig jeg gråter hyppigere av sinne og av at jeg er rørt, enn at jeg er lei meg. Jeg ser ikke på det som noe mål å la være å gråte, men har heller som mål å fortsette diskusjonen selv om jeg begynner å grine og ikke bøye av av den grunn. 

Anonymkode: 39b4a...407

[AnonymBruker]

Fint at jeg ikke føler meg så alene og at dette kanskje er mer vanlig enn jeg selv trodde. Jeg bruker på ingen måte tårer som en hersketeknikk, jeg kunne ønske jeg kunne styre at det var totalt fraværende i arbeidssituasjoner. Jeg ønsker å kunne stille spørsmål ved beslutninger jeg ikke er enig i, ha konstruktive samtaler og være tydelig i situasjoner som kan være ubehagelig. Jeg vil ikke unngå dette fordi jeg er redd for at tårene triller.. og det er så slitsomt. Men de som har et annet følelsesregister oppfatter det kanskje annerledes.. 

Anonymkode: 5aee5...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fint at jeg ikke føler meg så alene og at dette kanskje er mer vanlig enn jeg selv trodde. Jeg bruker på ingen måte tårer som en hersketeknikk, jeg kunne ønske jeg kunne styre at det var totalt fraværende i arbeidssituasjoner. Jeg ønsker å kunne stille spørsmål ved beslutninger jeg ikke er enig i, ha konstruktive samtaler og være tydelig i situasjoner som kan være ubehagelig. Jeg vil ikke unngå dette fordi jeg er redd for at tårene triller.. og det er så slitsomt. Men de som har et annet følelsesregister oppfatter det kanskje annerledes.. 

Anonymkode: 5aee5...b9d

Selv om du ikke bruker det som hersketeknikk, kan det oppfattes som det av andre, særlig hvis de ikke kjenner deg og du ikke har forklart det til dem. Hvis du jobber med saken men ikke lykkes ser jo ikke kollegene at du prøver å unngå å gråte når det er upassende, de ser at du gråter. 
Jeg skjønner dette er krevende og ubehagelig for deg, men det er altså ikke så uvanlig.

Anonymkode: 8426a...56f