Trigges av frekke mennesker, får forklarings og bekreftelsesbehov

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp med mye kvasse mennesker, blitt avvist mye og gjort ulike ting for å få bekreftelse.

Nå i voksen alder trigges jeg og suges mot mennesker som er frekke mot meg. Typisk mennesker som gir meg stikk. Jeg søker at vedkommende skal gi meg positiv respons, og at "ting skal være greit mellom oss igjen". Det kan være mennesker på jobben som av ulike grunner er kvasse og tar seg friheter. Dermed prøver jeg snakke vennlig for å få respons, eller f eks sende snaper for å sjekke om vedkommende svarer hyggelig. Når jeg for eksempel får et hjerte ,så er "ting fikset for meg", jeg kan dermed slappe av. 

Flere som har slike usunne relasjoner i voksen alder?

Jeg er totalt oppegående ellers.

Anonymkode: 9da89...425

[AnonymBruker]

Skal sies at vedkommende som er frekk mot meg i jobben, har en del utfordringer selv. Vedkommende har delt det med meg. Kanskje dette er en form for å vise seg sterk ,og ikke svak ovenfor meg? Skuffet over at vedkommende ikke kan være gjensidig grei når vi begge vet om hverandres greier.

Anonymkode: 9da89...425

[AnonymBruker]

Jeg kunne skrevet dette selv, jeg hadde det helt likt. Men er blitt bedre nå.

Når du føler behov for bekreftelse så unngår du å kreve det, velg heller p gå gjennom ubehaget ved å ikke få det, så vil du trene på å klare deg uten 

Anonymkode: 25084...885

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg kunne skrevet dette selv, jeg hadde det helt likt. Men er blitt bedre nå.

Når du føler behov for bekreftelse så unngår du å kreve det, velg heller p gå gjennom ubehaget ved å ikke få det, så vil du trene på å klare deg uten 

Anonymkode: 25084...885

💙👍

Anonymkode: 9da89...425

[AnonymBruker]

Dette er et kjent fenomen innenfor psykologien og de fleste gjør dette i varierende grad.

Dvs at man ubevisst forsøker å bearbeide et traume ved å oppsøke samme situasjon i håp om et annet og bedre resultat. 

Anonymkode: 4f0d2...7d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette er et kjent fenomen innenfor psykologien og de fleste gjør dette i varierende grad.

Dvs at man ubevisst forsøker å bearbeide et traume ved å oppsøke samme situasjon i håp om et annet og bedre resultat. 

Anonymkode: 4f0d2...7d3

Ja jeg ser mønsteret. 

Anonymkode: 9da89...425

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er et kjent fenomen innenfor psykologien og de fleste gjør dette i varierende grad.

Dvs at man ubevisst forsøker å bearbeide et traume ved å oppsøke samme situasjon i håp om et annet og bedre resultat. 

Anonymkode: 4f0d2...7d3

Jeg er helt lik som deg ts, og dette gir veldig mening. Er så mange ganger jeg har sagt til meg selv at jeg bare må riste det av meg og gå videre, men bekreftelsesbehovet er så stort at det ofte vinner igjennom. Dritslitsomt. 

Anonymkode: 82171...7a0

[Gjest Paramount]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dermed prøver jeg snakke vennlig for å få respons, eller f eks sende snaper for å sjekke om vedkommende svarer hyggelig. Når jeg for eksempel får et hjerte ,så er "ting fikset for meg", jeg kan dermed slappe av. 

Flere som har slike usunne relasjoner i voksen alder?

Det kjenner jeg godt igjen. Du føler at du har noe ugjort når det er en konflikt. Trenger ikke bli enige, men må bli "ferdige" på en eller annen måte.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er helt lik som deg ts, og dette gir veldig mening. Er så mange ganger jeg har sagt til meg selv at jeg bare må riste det av meg og gå videre, men bekreftelsesbehovet er så stort at det ofte vinner igjennom. Dritslitsomt. 

Anonymkode: 82171...7a0

Takk for at du deler.

Føler meg som en kattunge. Selv om jeg ikke engang ser noe potensial for vennskap eller en god nær relasjon, så har jeg behov for at personen skal like meg.

Paramount skrev (3 minutter siden):

Det kjenner jeg godt igjen. Du føler at du har noe ugjort når det er en konflikt. Trenger ikke bli enige, men må bli "ferdige" på en eller annen måte.

Ja, også overanalyserer jeg videre situasjoner.

 

Anonymkode: 9da89...425

[Gjest Paramount]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, også overanalyserer jeg videre situasjoner.

Lol, ja, det skaper stress. Du må fylle ut alt du ikke vet selv. Da har du det gående. Det spiser opp tiden din.

[AnonymBruker]

Hvordan reagerer folk når dere prøver å oppnå dette behovet? 

Anonymkode: 25084...885

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan reagerer folk når dere prøver å oppnå dette behovet? 

Anonymkode: 25084...885

Det merkes vel ikke alltid? De forstår jo ikke intensjonen og er bare generelt frekke?

Anonymkode: 9da89...425

[Nymerïa]

Jeg kjenner meg igjen. Jeg har blitt flinkere og flinkere til å tenke at personen eier problemet. Det har ingenting med meg å gjøre.

Praktisk eksempel, hvis noen blir utålmodig på meg i trafikken og tuter lenge (sint i mitt hode) så er den automatiske reaksjonen min at nå har jeg gjort noe forferdelig som fikk den andre opprørt. Men så henter jeg meg inn fort og tenker kanskje at den andre var uansvarlig som pressa seg fram i en uoversiktlig situasjon og burde roe seg ned. Jeg legger det på han, ikke på meg.

Enhver person har ansvar for sin egen oppførsel.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det merkes vel ikke alltid? De forstår jo ikke intensjonen og er bare generelt frekke?

Anonymkode: 9da89...425

De oppfatter at vi er kranglete og konfliktskapende, men så er intensjonen vår at vi egentlig trenger fred, ikke sant?

Det er noe vi frykter i luften, noe galt som kan skje som tidligere skjedde med giftige relasjoner. Når ting ikke var «OK» mellom oss, så var den truende følelsen i luften at vi skal bli straffet, det er det vi frykter.

ved å øve oss på å unngå å få denne bekreftelsen så vil vi etterhvert lære at ingenting galt vil skje, om dette handler om friske mennesker som ikke har onde intensjoner. Vi må holde oss unna giftige såklart, for de vil forsterke denne handikappen.

men vi kan øve oss på friske gode mennesker.konflikt med de normale. Ikke sant? Jeg er også slik som dere, nå har det utviklet frykt for å havne i konflikt, så jeg tørr ikke alltid å si min mening, ikke gøy

Anonymkode: 25084...885

[Gjest Bieter]

Det er faktisk en tendens i mennesker å ville være på siden til den "sterke". De som har sterke meninger og som er frekke mot en, kan føles som den trygge å være på "lag med". Hos noen er kanskje det instinktet litt psykelig forsterket grunnet oppvekst, miljø, gener. Men tendensen i seg selv er ikke unormal, sådan. Kanskje vanligere og mer utbredt enn man skulle tro. Det er bra man er bevisst på det, for det er jo rett vei til å bli utnyttet om man ikke er det

[_popcorn_]

Ryddet for brukerdebatt og avsporinger. 

_popcorn_, adm