Til dere som ønsker å være singel

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fordi jeg klarer meg veldig godt alene, og kan være helt fri til å ha sex med hvem jeg vil, uten å være utro. Har barn og ønsker ikke å involvere stadig nye menn i livet deres, slik mange av mine skilte venninner har gjort. Har hatt det sånn i over ti år, og har aldri hatt så variert og god sex som når jeg har vært singel. Har en krevende jobb, og er veldig opptatt på fritiden. Elsker å reise på ferie alene, eller av og til med gode venninner. Har også stor vennekrets og mange gode venninner og også mannevenner jeg kan snakke med og betro meg til. 

Kvinne, 50. 

Anonymkode: 4c6c4...090

Men blir du ikke knyttet til de du har sex med? Det er jo mange som er «avhengi» av å ha noen å flørte med. Så deilig hvis man slipper den avhengigheten og bare kan fokusere på seg selv! Det høres ut som ett veldig behagelig liv. Men da antar jeg at du har mennesker rundt deg som lever likt? Jeg føler at i min krets blir man sett på som mislykket når man er enslig og det er veldig tungt. 

Anonymkode: fa578...89d

[AnonymBruker]

Mange kjærester? 

Jeg er singel. Jeg har hverken kjærester eller liksom-kjærester jeg bare ligger med. 

Jeg vet ikke om jeg direkte ønsker å være singel, mens syns det kommer så mye dilldall, kaos og jobb med de menn.

De har gjerne unger med kreti og pleti, der er ingen frihet til å gjøre noe som helst kjekt osv. Alene, kan jeg gjøre som det passer MEG. 

Anonymkode: 3cfbd...e21

[Hippogriff]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men blir du ikke knyttet til de du har sex med? Det er jo mange som er «avhengi» av å ha noen å flørte med. Så deilig hvis man slipper den avhengigheten og bare kan fokusere på seg selv! Det høres ut som ett veldig behagelig liv. Men da antar jeg at du har mennesker rundt deg som lever likt? Jeg føler at i min krets blir man sett på som mislykket når man er enslig og det er veldig tungt. 

Anonymkode: fa578...89d

Selvfølgelig kan man bli det. Jeg hopper aldri til sengs med fremmede, men med venner (ikke de aller nærmeste pga risikoen for komplikasjoner). Helt trygt å være både glad i og knyttet til dem. De er jo venner. 

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke bruke tid på en mann.Ta hensyn, se fresh ut for å gjøre han fornøyd.Tenke på middag til flere. Jeg har det bedre alene. Dating,  jeg grøsser. Så slitsomt😂 Er over 40 år og har aldri vært i ett lengre forhold. Jeg vet bare hvordan det er å være alene. 

Anonymkode: defe6...4c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Frihet til:

Mine hobbyer

Ro i eget hus

Spise hva jeg vil når jeg vil

Møblere som jeg vil

Ha kun mine egne venner

Slipper ekstravenner og ekstrafamilie

Høre kun min egen musikk

Game når det passer meg

Reise hvor og når det passer meg

Ingen forpliktelser

Ingen drama

Ingen pengesluk

Og så videre...du skjønner nok.

 

Anonymkode: 515b4...d98

Er du mann? 

Anonymkode: defe6...4c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men blir du ikke knyttet til de du har sex med? Det er jo mange som er «avhengi» av å ha noen å flørte med. Så deilig hvis man slipper den avhengigheten og bare kan fokusere på seg selv! Det høres ut som ett veldig behagelig liv. Men da antar jeg at du har mennesker rundt deg som lever likt? Jeg føler at i min krets blir man sett på som mislykket når man er enslig og det er veldig tungt. 

Anonymkode: fa578...89d

Joda, liker dem jo veldig godt, men hvis det blir sterkere følelser uten at det er gjensidig, så pleier jeg å kutte ut forholdet så det ikke blir for vanskelig. Har nok mer eller mindre ubevisst truffet menn som enten bor et stykke unna og/eller er en del yngre enn meg, slik at det ikke har vært naturlig å innlede et seriøst forhold. Jeg har alle typer mennesker rundt meg, en del av dem bryr seg ikke om privatlivet mitt/vårt, fordi vi har helt andre ting til felles (fritidsaktivitet), og verken single eller gifte venninner ser på meg som mislykket, fordi de vet at jeg trives helt fint med det. 

Noen ganger blir jeg litt skuffet over å ikke bli invitert på slike "par-selskaper", men når jeg tenker meg om, så er det som regel ganske kjedelig å være i disse selskapene. 

Anonymkode: 4c6c4...090

[Gjest Warrior]

Fordi akkurat nå synes jeg det er best å være singel. Sliter litt og hatt mine problemer siste årene, og det er ikke noe moro å da være i et seriøst forhold, få sinne utbrudd og angstanfall og så blir det for mye for kjæresten som velger å slå opp og jeg orker ikke kjærlighetssorg nå. Jeg vil heller ikke at folk skal oppleve utbruddene mine og blir alltid lei meg, og får dårlig samvittighet når det skjer.

Derfor er det bedre å være singel. Til jeg blir klar igjen. Trives som singel også, så gjør meg ingenting. Har gode venner, fuckfriends, ons. Man er fri til å gjøre som man vil og det er jo deilig.

Men selvfølgelig vil jeg møte noen å dele resten av livet med når jeg er mer klar for det igjen. Kanskje det skjer snart? Hvem vet? Kanskje jeg tørr å prøve på noe seriøst i nærmeste fremtid? Tiden vil vise. Jeg har blitt bedre enn jeg var i 2020, og 21. Til og med bedre enn i fjor. Likevel nå har jeg det best som singel  

Endret 19. februar 2023 av Warrior

[AnonymBruker]

Nå er jeg kvinne i 40 årene, og vært singel i 6 år. Og trives godt med det. 

Men jeg er åpen for forhold, men jeg vil ha forhold hvor vi møtes 1-2 ganger i uken, men ingen krise om vi ikke får møtt hverandre en uke, vi skal ikke prate daglig på telefonen, kan gjerne reise på ferie sammen. Og sånn skal vi ha det, vi skal aldri flytte sammen. Men jeg finner ingen menn som vil ha det sånn. Mine 2 siste forhold som varte 3 år og 1,5 år, så var jeg helt klar på dette fra start, og de enige. Og de hadde det fint, ene med krevende jobb, trente mye og venner, andre med barn og krevende jobb, så de hadde jo heller ikke tid til mer. Men da det kom til stykket, ville de at vi skulle bo sammen, og det ble slutt, fordi jeg ikke ønsket det.

Og er jo redd for at det samme vil skje igjen, mannen sier det er helt greit, men da det kommer til stykket så vil han bo sammen. Så blir det slutt igjen. Og det er slitsomt å ha kjærlighetssorg. 

Jeg trenger tid for meg selv, få bruke dagen til det jeg ønsker, gjøre det jeg vil, spise det jeg vil, reise dit jeg vil. Har jeg kjæreste skal jeg selvfølgelig lage plass til han i livet mitt og, men ikke på fulltid.

Anonymkode: ad610...ede

[AnonymBruker]

Jeg har hatt noen kjærester i tenårene og hadde samboer i starten av 20årene.

Jeg vil være singel for å ha friheten til å gjøre hva jeg vil når jeg vil. Har veldog variert sexlyst som ofte er ikke-eksisterende, og som singel kan jeg ha sex akkurat når jeg vil, og slippe ha det i periodene jeg ikke vil.

Om jeg møter noen, så er jeg alltids åpen for forhold. Men jeg bestemte meg for 10 år siden at i stedet for å bruke masse energi på å lete etter noen for å gjøre livet mitt komplett, så skulle jeg bruke tiden på å gjøre mitt eget liv komplett, og bli min egen bestevenn.

Anonymkode: 356e4...d62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Å være frivillig singel som voksen, hvorfor ønsker dere det? Har dere mange kjærester? 

Anonymkode: fa578...89d

Fordi jeg har det bedre uten en mann. Etter tre samboere, har jeg lært at jeg har best psykisk og fysisk uten en mann i huset. De såkalte fordelene oppveier ikke for ulempene.

Anonymkode: b771c...6b8

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Frihet til flere sex partnere eller hva er det som lokker? Man kan jo få frihet til å reise og egne interesser i ett forhold også. Betyr dette at du ikke er emosjonelt tilgjengelig for kvinner? TS 

Anonymkode: fa578...89d

Frihet fra unger? Er jo omtrent bare aleneforeldre på Tinder, og det frister overhode ikke med stebarn.

Anonymkode: d085e...cd1

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barn går an å få uten forhold i dag. Dette er 2023. Jeg vil ikke ha barn. Jeg synes babyer og småbarn er kjempe søte, men problemet er at de blir større.

Anonymkode: 3cbc7...647

Som mann og det å skulle få barn uten dame er vanskelig.

Jeg er litt motsatt. Syns babyer er kjedelige. Er gøyere med større barn, men blir ikke så stas når ungdomstiden kommer, kanskje.

Men uansett, jeg er vel for gammel nå. Hvis jeg fikk barn i dag ville jeg ha vært 55 når det ble myndig. Når jeg tenker slik føler jeg bare det er for sent.

[AnonymBruker]

Anonymburker skrev (5 minutter siden):

Som mann og det å skulle få barn uten dame er vanskelig.

Jeg er litt motsatt. Syns babyer er kjedelige. Er gøyere med større barn, men blir ikke så stas når ungdomstiden kommer, kanskje.

Men uansett, jeg er vel for gammel nå. Hvis jeg fikk barn i dag ville jeg ha vært 55 når det ble myndig. Når jeg tenker slik føler jeg bare det er for sent.

Du er 3 år eldre enn meg og mann , så det er ikke for sent for deg hvis det er sånn at du ønsker barn. Spørsmålet er om du ønsker det så mye at du er villig til å oppdra barnet på egenhånd. Jeg har faktisk tenkt litt på dette med surrogati , som kvinne. Bare for å ha gjort jobben med å føde og føre gener videre, men i så fall må jeg finne en mann som ikke ønsker et forhold med meg og som vil ha full hovedomsorg for barnet. For jeg ønsker ikke barn og det å ha ansvar for det. 

Anonymkode: 3cbc7...647

[herzeleid]

Hippogriff skrev (2 timer siden):

Feil spørsmål. Rett spørsmål er hvorfor man IKKE skulle være singel.

Det eneste rette svaret for min del er at det dukker opp en partner som rett og slett er for god til å gi slipp på.

Jeg tror kanskje du egentlig besvarer et annet spørsmål. Det virker jo som TS spør de som faktisk ønsker å være enslige, ikke de som ønsker å være i et forhold med den rette? 

Sitat

Singellivet er utrolig bra. Bestemmer over egen tid. Over egne penger. Pleier de relasjonene man selv vil. Dyrker sine egne interesser. Pleier egen karriere. Får mene hva man vil. Hvis man er over gjennomsnittlig selvstendig, som meg, så er singellivet helt fortreffelig!

Jeg har litt vanskelig for å se hvordan noe av dette forutsetter enslighet, og det virker litt rart om en ikke skal kunne ha sine egne meninger eller være "selvstendig" selv om deler livet med noen en elsker? 

 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Anonymburker said:

Som mann og det å skulle få barn uten dame er vanskelig.

Jeg er litt motsatt. Syns babyer er kjedelige. Er gøyere med større barn, men blir ikke så stas når ungdomstiden kommer, kanskje.

Men uansett, jeg er vel for gammel nå. Hvis jeg fikk barn i dag ville jeg ha vært 55 når det ble myndig. Når jeg tenker slik føler jeg bare det er for sent.

Min far var 55 år da jeg var 10 😅 Aldri vært et problem. 

Anonymkode: dee8b...041

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Min far var 55 år da jeg var 10 😅 Aldri vært et problem. 

Anonymkode: dee8b...041

Og pappaen min døde før 50. Er vel sikkert litt derfor jeg tenker sånn.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Anonymburker said:

Og pappaen min døde før 50. Er vel sikkert litt derfor jeg tenker sånn.

Skjønner. Det var leit å høre. ❤️ Men man vet jo aldri at det kommer til å skje. Syns ikke du skal gi opp håpet helt enda hvis barn er noe du vil ha. 

Anonymkode: dee8b...041

[AnonymBruker]

Jeg har vært gift og har to barn. Det beste med skillsmissen var å bli singel. Har ikke noe ønske om en ny mann i mitt liv. Jeg kan bestemme selv når skal sove, trene, jobbe og hva jeg skal spise. Ingen klager på meg og jeg slipper generell negativitet. 
 

Tar rett og slett ikke sjansen på en ny mann. Stortrives alene. 

Anonymkode: fe8e6...b5a

[Daria]

Jeg trives i eget selskap. har stort behov for alenetid og liker å kunne legge opp livet mitt etter eget ønske - og etter å ha vært alene i 20+ år vil jeg neppe være så enkel å leve sammen med uansett  Dessuten er det svært få av de forholdene jeg har vært vitne til som har fått meg til å ønske noe liknende - ikke at de som har vært i disse forholdene ikke har vært fornøyd, men det har ikke sett ut som liv jeg har ønsket å leve.

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (49 minutter siden):

Jeg tror kanskje du egentlig besvarer et annet spørsmål. Det virker jo som TS spør de som faktisk ønsker å være enslige, ikke de som ønsker å være i et forhold med den rette? 

Jeg har litt vanskelig for å se hvordan noe av dette forutsetter enslighet, og det virker litt rart om en ikke skal kunne ha sine egne meninger eller være "selvstendig" selv om deler livet med noen en elsker? 

 

Man er ikke selvstendig når man bor med noen. Man er i mine øyne fengslet. Man har gitt avkall på alt som er eget.

Anonymkode: 10432...e38