Slik skulle det ikke vært...

[Gjest Ikkeiår]

Kjære deg,

I kveld er det lille julaften. Det er snart to år siden vi begynte å vanke sammen. Husker du jula 2003? Vi hadde hatt kontakt lenge, men akkurat den jula inviterte du meg på besøk. Jeg var tilbakeholden med tanke på familien din, men du sa det ville gå så bra så.

Det gjorde det.

Vi ble et par.

Vi var ikke sammen lille julaften, for da var det din tur til å feire med barna, og jeg ville ikke bryte inn i deres tradisjoner. I fjor feiret vi jula sammen. Laget julemiddag sammen. Satt oppe og snakket til langt inni julenatta. Spiste julefrokost sammen.

I år skulle det vært enda nærere, vi skulle vært enda mer sammensveiset. Kanskje skulle vi stelt i stand til jul sammen? Det er ofte slik det går.

Det blir ikke slik for oss to.

Du valgte å gå. Jeg vet ikke riktig hvorfor. Du sa ikke så mye, men du var svært bestemt da du sa "Aldri mer". Jeg undres stadig på hvorfor.

Jeg er alene nå. Kanskje er du det også? Du snakker ikke til meg lenger, så jeg vet det ikke. Jeg bare undres. Ikke et julekort, ikke en SMS, ikke en telefon.... Ingen vennlig julehilsen. Ingenting.

Kanskje feirer du med noen annen i år? Kanskje ikke....

Hvis ikke, er det bedre i år enn det var i fjor? Eller har du det slik som meg? Føler du at noe mangler? Sannsynligvis ikke. Valget var ditt. Du var den som gikk. Jeg sitter tilbake og må feie sammen restene av en tilværelse som enda en gang ikke ble slik jeg håpet. Jeg klarer kanskje å lime den sammen igjen. En gang.

Ikke i år.

Jeg ønsker deg en riktig god jul, kjære.

[Gjest gotthard]

livet går videre, neste år feirer du kansje sammen med meg, eller en annen som virkelig vil feire sammen med deg

[Gjest 1111]