Tenåringssjokket

[AnonymBruker]

Hvordan har det vært for dere?

Så akkurat denne på nrk og fikk litt sjokk, her er det barna som styrer hjemmet.

NRK TV – Tenåringssjokket

Anonymkode: f58a0...6cc

[AnonymBruker]

Har en gutt som blir 15 i år. Synes det går veldig greit, han er veldig god mot meg, mamma’n, men tåler lite fra pappa’n sin. Har masse gode venner, men de har sunne interesser og finner ikke på noe tull. Han sier hvor han skal og det stemmer alltid ifølge gps-app (life360).

Anonymkode: b9d97...854

[AnonymBruker]

Det har vært såpass ille at jeg har angret på at jeg fikk barn. Rus, depresjon, utagering osv

Anonymkode: cfc8c...189

[AnonymBruker]

Fikk absolutt et tenåringssjokk med yngste.

Frekk, bryr seg ikke om skolen, har ingen hverdagsrutiner, bryr seg ikke om innetider, utseendefokusert, tatt avstand fra alt av familie osv. 

Ved grensesetting og naturlig konsekvenser er det fysiske utagering, selvskading eller selvmordsforsøk. 

Er også så sliten nå at jeg angrer på å ha fått barn. 

Anonymkode: fedac...773

[AnonymBruker]

Eldstejenta er nå straks 17 og har vært veldig enkel å ha i hus. Jeg har prøvd å være veldig bevisst at dette er brytningstid og ikke gått i «vil du være voksen må du være det hele tiden» fella, men latt henne være stor og liten litt om hverandre; det er jo stort sett der de er mentalt i disse årene.

Mest er det nok en medfødt lite dramatisk personlighet, så får vi se hvordan det går med lillesøster (litt annen type, men også ekstremt enkel å ha i hus foreløpig). Der jeg vet jeg har feilet er å hjelpe til med å holde orden. De holder i det minste styr på egne rom, resten er kaos 😅 Jeg er helt lik, evig rotehue. 

Anonymkode: fdc11...ea7

[Trolltunge]

Overraskende enkelt her. De er begge veldig greie, og flinke til å gi oss beskjeder. Åpne og ærlige også. Vi ventet på en storm som ikke kom. De småting som har vært er ikke verdt å nevne engang. 

[AnonymBruker]

Mine er 16 og 17 nå. Gutter begge to. 

Jeg fikk ikke akkurat noe sjokk, var ganske forberedt føler jeg. Men jeg føler ikke at vi har hatt de store utfordringene heller. De er ganske greie, følger opp skolen og modnes hele tiden.

Jeg trodde kanskje at de skulle bli flinkere på husarbeid med alderen og være mer villig til å hjelpe til hjemme, trodde også at de skulle synes at jeg var litt kulere og smartere enn det de virker til å synes nå... I tillegg er jeg litt overrasket over hvor lite prat det er i de, hvor sur og irritabel de ofte er, hvor selvstendige og uavhengige de ønsker være, men samtidig evner de absolutt ikke å skifte en dorull eller ta med seg en søppelpose uten å få beskjed og gjerne masse huffing og klaging om dårlig tid og ekstra 50 meter... 

Men ja, jeg er egentlig mer sjokkert over hvor mye mer framtidsrettet, motivert og moden de er enn det jeg var. At de har tankene på riktig sted og er trygge på seg selv. Hadde egentlig fryktet det skulle bli verre med tanke på min egen og mannens ungdomstid, men det kan jo fortsatt dukke opp noen overraskelser. 

Anonymkode: 6407a...fb4

[AnonymBruker]

Vi er knapt begynt på tenårene. Sønnen vår er 14 år. Foreløpig fortsatt en fryd å ha i hus. Jeg har tre tette barn, så er ganske spent på de kommende årene 😁

Anonymkode: 2cdd8...845

[AnonymBruker]

Helt grusomt. Psykiske vansker,skolen går rett vest. All grensesetting fører til utagering. Bryr seg ikke om noenting. Narkotika er nok dessverre det neste. Gir snart opp omsorgen.

Anonymkode: a7026...ad5