Gir dere barna komplimenter for utseendet?

[AnonymBruker]

Føler dette nesten er no go, samtidig er barnet jo den fineste jeg vet om? Føles rart å ikke skulle kunne si at han er fin osv. Likevel skjønner jeg jo at det gir litt feil signaler til barnet å stadig bli «roset» for utseendet. Da føler barnet kanskje på sikt på et press om å måtte se bra ut.

Hva er den gyldne middelvei?

Anonymkode: 5a391...8e1

[Gjest DreamWorks]

Noen ganger sitter jeg bare å studerer dem, med de største stjerner i øynene. De er det vakreste som finnes på denne jord. Jeg forteller dem da det, alle trenger å vite at de er den vakreste på denne jord for noen. Men tenker dette er noe annet enn å til stadighet rose for utseende, prøver å ikke ha fokus på det i hverdagen. 

De vet jo at når jeg roser dem sånn er det minst like mye av min kjærlighet som det handler om deres utseende. De gjenkjenner blikket, vet godt hva det betyr 

Endret 19. februar 2023 av DreamWorks

[AnonymBruker]

Klart jeg sier til sønnen min at han er en flott gutt! Jeg fikk aldri høre at jeg var søt/pen i barndommen fra egne foreldre og savnet det sårt. Fikk forferdelig dårlig selvtillit. Heldigvis fikk jeg en kjæreste som endret på alt det 🥰

Anonymkode: f8f41...08b

[AnonymBruker]

Ja, så klart. Ingenting feil med å komplimentere barnets utseende så lenge det ikke blir altoppslukende og oppfattes som det viktigste i verden. Komplimenter alt mulig, men passer på at barnet ikke legger sin verdi i sitt utseende, men heller i form av sine gode sider. Gir masse komplimenter for hjelpsomhet, empati, medfølelse og liknende ting. 

Anonymkode: 95e70...895

[Million]

Ingen sa til meg at jeg var søt eller fin da jeg vokste opp. Alt jeg fikk høre av folk (inkl familien) var hvor radmager og tynn jeg var. Men husker en gang da jeg var rundt 11 at en onkel sa jeg var så fin når jeg hadde håret sånn som jeg hadde den dagen. Det sier jo litt når man husker én enkelt kommentar i barndommen så godt, bare fordi den var rosende på utseendet.

Jeg forteller sønnen min stadig vekk hvor fin han er. Han er voksen nå, men jeg sier det likevel. Han er en søt gutt å se på, og det fortjener han også å få høre. Han sier ikke så mye til det, men jeg tror nok han blir glad over det.

[AnonymBruker]

Million skrev (3 minutter siden):

Han er en søt gutt å se på, og det fortjener han også å få høre.

Hva om han ikke var søt å se på? Hva hadde han fortjent da? 

 

Anonymkode: 12b4d...8b9

[Million]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva om han ikke var søt å se på? Hva hadde han fortjent da? 

 

Anonymkode: 12b4d...8b9

Han hadde fortjent å få høre han var det, fordi uansett ville jeg som mammaen hans synes han var den fineste og søteste gutten i verden. 

Min sønn fortjener uansett å få høre positive ting om seg selv, også utseendet, av grunner jeg ikke har tenkt å utlevere her. ALLE barn fortjener å få høre av sine foreldre at de (i sine foreldres øyne i det minste) er fine, søte, vakre, nydelige, fineste jenta/gutten i landet.

[Vaffelhunden]

Mamma sa det til meg hele tiden, men visste jo at det var løgn.

[AnonymBruker]

Ikke da barna var små. Å høre barn si til andre barn i barnehagen at «jeg er søt» blir bare dumt. Men jeg både sa og viste at jeg er uendelig glad i de.

Nå er de blitt tenåringer med verdens laveste selvtillit og kjempekomplekser for ikke-problemer; og jeg sier at de er pene stadig vekk.

Anonymkode: 1a68a...8e5

[Arkana]

Ja, selvfølgelig gjør jeg det. Hvis de eneste kommentarene man får fra foreldrene sine handler om utseendet kan jeg forstå man snakker om å sende feil signaler, men å aldri si noe fint om sine barns utseende synes jeg er veldig merkelig. Det er ingen som innbiller seg at de er verdens vakreste fordi foreldrene deres sa de er pene og søte. 

[AnonymBruker]

Det er en no go om det kun er utseende som komplimenteres. Gir komplimenter for både utseende og prestasjoner og innsats.

Husker mora mi kommenterte utseende på veldig mange fra tv. Spesielt husker jeg at hun kommenterte hvor fælt hun synes de kvinnelige svømmerne såg ut... da hadde jeg gått på svømming hele skoletiden min.... slutta temmerlig raskt etter den kommentaren. Hun fortalte at hun og søstra hadde snakka om at jeg hadde gått ned i vekt og at de konkluderte med at det var babykiloene mine som forsvant (jeg var 15 år). Det var anoreksi som var den egentlige grunnen. Nevnte jeg at de begge er barnevernspedagoger... Har aldri hørt noe positivt blitt sagt til meg om verken utseende eller noe annet. Det var enten kjeft og mas eller ikke noe å høre fra den kanten.

Anonymkode: f822b...cb9

[Smuti]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke da barna var små. Å høre barn si til andre barn i barnehagen at «jeg er søt» blir bare dumt. Men jeg både sa og viste at jeg er uendelig glad i de.

Nå er de blitt tenåringer med verdens laveste selvtillit og kjempekomplekser for ikke-problemer; og jeg sier at de er pene stadig vekk.

Anonymkode: 1a68a...8e5

Kanskje de ikke ville hatt så dårlig selvtillit som voksne om de fikk høre oftere som barn at de var vakre? ☺️

Endret 19. februar 2023 av Smuti

[AnonymBruker]

Ja, det gjør jeg. Men det er i tillegg til at de er kreative, gode på baking, oppfinnsomme og flinke til å lese etc. Senest i dag kommenterte jeg at eldste har så fin farge på øynene, som skifter veldig etter lyset

Jeg prøver å ikke kommentere så mye utseendet og klær til små jenter, for der er det altfor mye fokus på søthet og klær. 

Anonymkode: a03a5...b75

[AnonymBruker]

Jeg husker ikke en eneste gang jeg fikk høre det. Det jeg husker er "jåla jåla rattata" hver gang jeg prøvde nye klær jeg fikk til bursdag eller jul. Det falt ikke i god jord, jeg ønsket å høre at jeg var fin og kledde det. Man skal si til barnet sitt at det er fint, at utseende er like fint som alle andres utseende. Si det når barnet kommer hjem skitten og håret til alle kanter, si det når barnet kommer i pysj på morgenen, når det har kledd seg selv (og kombinasjonen er helt rar) og si det når det har pyntet seg.

Anonymkode: 24fa7...530

[AnonymBruker]

Jeg forteller min 15 åring hvor vakker hun er, og forteller like ofte hvor gøy det er å være med henne pga hennes sprudlende fine personlighet. At det til syvende og sist det er den kvaliteten som er viktigst.

Anonymkode: 2b25a...f9f

[AnonymBruker]

Jepp. For meg er barna mine de vakreste i hele verden. Og jeg sier stadig vekk at de er vakre, nydelige, søte, flotte såvel som flinke, smarte, omsorgsfulle og hjelpsomme 💕

Forrige uke sa jeg til datteren min at det er viktig at vi passer godt på håret hennes fordi det er så fint, og hun ser ut som de fra pappaens familie (utenlandsk bakgrunn) og de har så fint hår. Hun smilte skikkelig og her om dagen sa hun det til pappaen sin og var så glad. Tydelig at det betydde mye for henne 😊

Anonymkode: 53a2d...10e

[AnonymBruker]

Ja, særlig nå som de er store, og trenger å høre det mer. Når de var små klemte og koste jeg dem sønder og sammen, de var så skjønne. Sønnen på over 20 år er fortsatt gavmild med klemmene, samme med tenåringsdatteren. I tillegg synes jeg de er så fine og flotte i væremåte/utseende, så det må jeg jo si ganske ofte til dem. 😍

Anonymkode: e43b3...20f

[AnonymBruker]

Tenker det er viktig å elske seg selv. Husker min eldste kunne stå i speilet og se på seg selv og om jeg sa noe pent da så lyst hun opp.

Anonymkode: b0eba...43c