Barnefar gamer

[AnonymBruker]

Hei. Bare lurer på om noen har vært i samme situasjon som meg.  Aner ikke hva jeg skal gjøre.
 

har et barn på  23 mnd. Men barnefar virker ikke noe interessert i barnet.  Jeg må gjøre alt.  Skifte bleier, gi mat, kle på, legging og våkne med barnet om natten. Og levere i barnehagen. Altså absolutt alt. 
Barnet prøver å gå inn på rommet der barnefar sitter og spiller men da sier han bare « nei nei ikke nå jeg er opptatt» og det er hverdag!  Han spiller hverdag og har ikke tid til oss virker det som.  Eller så sitter han på mobilen.   Barnet vil så gjerne ha oppmerksomhet men får det ikke.    Og når barnet gråter om natten blir han sint å sier « hysj jeg prøver å sove! Gå og legg deg» prøver å forklare at barnet har vondt eller er redd da sier han jeg ALLTID tar barnets parti.   Blir så lei meg og sliten av å ha det sånn hele tiden..   

Anonymkode: 04fb0...b86

[AnonymBruker]

Begynte han å spille etter dere fikk barn? 

Anonymkode: 1be47...35d

[MyMichelle]

Det er en ny tråd i «Samliv og kjærlighetsrelasjoner» som dreier seg om det samme. Sjekk den.

[AnonymBruker]

Gå til fvk og få hjelp! Her hadde vi samme problem, men jeg tok tak i det allerede når baby var 3 mnd. 

Det er mye bedre nå erter hjelp på fvk, samt at jeg er blitt hardere mot ham. Jeg blir rett og slett sur og ufordragelig om han rører spillet før baby er lagt gir kvelden. Forlanger at han skrur av.

Setter også ofte baby på fanget hans og sier «sånn, nå kan du være litt sammen med pappa» også går jeg min vei. Da MÅ han.

Anonymkode: 847cc...9fa

[AnonymBruker]

Nei gjorde det før og. Men stoppet litt da barnet blei født men begynte igjen når barnet var 6-7 mnd ca.  Er helt lov å spille men ikke når dette skal gå utover tid med barnet sitt 

Anonymkode: 04fb0...b86

[AnonymBruker]

Nå har jeg gamet selv og samboer gamer. Men dette hadde jeg aldri godtatt. Ikke at dette er det riktige å gjøre, men om min samboer hadde oversett barna våre på den måten så hadde jeg knust hele PCen knekt headsettet og satt skapet på plass. Om han så måtte kjøpt nytt utstyr til 20k så hadde det nok vært en dyr og rettmessig lærepenge. Tiden og tilknytningen med barnet er priceless. Den tiden og sjansen får man aldri tilbake. 

Vet ikke hvor tydelig du sier ifra, men du må være tydeligere. 

Anonymkode: f3267...ab3

[AnonymBruker]

Det høres ut som en veldig utfordrende situasjon for deg og barnet ditt. Det er viktig at både foreldre er tilstede og engasjerte i barnets liv, og det er ikke rettferdig at du må håndtere alt alene. Det kan være lurt å prøve å ha en samtale med barnefar og uttrykke dine bekymringer og følelser. Fortell ham hvordan du føler og hvordan du tror barnet kan dra nytte av mer tid sammen med ham. Kanskje han ikke er klar over hvor viktig hans deltakelse er for barnet.

Du kan også foreslå noen aktiviteter som han kan gjøre med barnet, for eksempel lesing av bøker eller gå en tur sammen. Disse aktivitetene kan bidra til å styrke båndet mellom far og barn, og gi deg litt avlastning.

Hvis det fortsatt ikke er noen endring i hans oppførsel, kan du vurdere å søke hjelp fra en familieterapeut eller en annen profesjonell for å få råd om hvordan du kan håndtere situasjonen på best mulig måte for deg og barnet ditt.

Anonymkode: d2dd6...c6a

[Anonym28]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Nå har jeg gamet selv og samboer gamer. Men dette hadde jeg aldri godtatt. Ikke at dette er det riktige å gjøre, men om min samboer hadde oversett barna våre på den måten så hadde jeg knust hele PCen knekt headsettet og satt skapet på plass. Om han så måtte kjøpt nytt utstyr til 20k så hadde det nok vært en dyr og rettmessig lærepenge. Tiden og tilknytningen med barnet er priceless. Den tiden og sjansen får man aldri tilbake. 

Vet ikke hvor tydelig du sier ifra, men du må være tydeligere. 

Anonymkode: f3267...ab3

Det hadde jeg også gjort. Hivd hele dritten ut vinduet. 

[Sofakona]

Sett passord på datamaskinen:) enkelt og greit....

[AnonymBruker]

Skulle tatt seg ut at MOR hadde gjemt seg på et rom med en hobby og faren satt med ansvaret 95% av tida.

Nei, dette er ikke OK. Hadde krevd at han kun får spille etter barnets leggetid, og til og med da er han på vakt dersom det er noe med barnet. Nei, du er ikke moren hans og kan bestemme, men han er faktisk far nå og har ansvar for et barn. Han kan ikke bare ignorere barnet sitt.

Så: krev at spilling er etter leggetid, men han er like mye på vakt som du er. Så hadde jeg fått time på familievernkontoret. Blir det ikke bedring så bare gå videre uten han i livet ditt.

Anonymkode: 73981...427

[Drizzt]

Han har nok ikke fått med seg at han ble far for snart 2 år siden.

Du må være strengere med ham og stille tydelige krav.

Han kan spille, men etter at han har gjort det han må gjøre som far.

Det er slett ikke en uvanlig problemstilling.

Vi er begge gamere, men trappet kraftig ned på gamingen etter at vi fikk barn. 

Ansvaret som forelder kommer først og det må din mann begynne å akseptere.

[Rucula]

Mannen min gamer

Men aldri før ungene er i seng og husarbeidet er unnagjort. 
 

Jeg hadde stilt et ultimatum til mannen din, fvk eller så flytter du. 

[AnonymBruker]

Omg, skjønner ikke hvordan dere klarer å leve med noen som er så umodne… sorry, men med mindre man er sykemeldt eller ufør er det ikke rom for gaming i småbarnsfasen. Man kan si hva man vil om at det er ok etter leggetid og husarbeid, men min helt normale voksne mann, han er da trøtt og legger seg kl 22 for å stå opp igjen kl 6 for trening og jobb. Jeg er rimelig sikker på at gaming ikke tar en time på kveldstid, og at de da heller sover alt for lite og får energi deretter…

det er så turn-off med menn som aldri blir voksne, at jeg skjønner ikke hvordan man klarer å lage barn med dem en gang… og hvilket forbilde de er for sine sønner og døtre. Fytte rakkeren altså. Tenk å vokse opp i tro om at det er sånn man skal leve livet som mann. Sønnen kommer selvsagt til å forbli barnløs og aldri ha et ordentlig forhold, for de fleste kvinner vil bare ikke ha sånne menn. Er det virkelig det han ønsker for sønnen? Men helt ærlig, kanskje ja… eller kanskje han ikke bryr seg rett og slett. Men da bør barnet skånes, han får flytte tilbake på ungkarshybelen/gaming-hula si, og de bør ikke en gang få treffe ungene sine. Barna bør bli fortalt at far er syk rett og slett, frem til de er større og må få den fæle sannhet at pappa aldri brydde seg om noe i det virkelige liv, ei heller barnet. Da er det faktisk bedre å vokse opp uten far, enn en far som avviser hele tiden, og som «er der» uten å faktisk være der. Det er utrolig forvirrende for små barn, og kan bidra til angst og psykiske problemer senere i livet. Da er det mye bedre at far ikke er der,  når han åpenlyst ikke vil være der.

Nei, jeg har så lite til overs for sånne gutter som det som beskrives her. Og skjønner ikke at noen gidder å ha et ekstra barn i huset heller enn en livspartner. Hva er vitsen?? 

Anonymkode: d6d45...90d

[AnonymBruker]

Jeg leste GAMLEFAR, som jeg gjør hver gang noen bruker «barnefar». Er det så vanskelig å si barnets/barnas pappa? 

Anonymkode: 9cfba...279

[AnonymBruker]

DU har valgt å få barn med denne fyren.

Dere var TO om å lage ett barn. 

 

PRAT SAMMEN, Kommuniser at dette er dere faktisk TO om. 
Skjønner han ikke alvoret, så må du gå, for barnet sin skyld. 

Anonymkode: 9e4ef...ce7

[AnonymBruker]

Er dere ikke sammen siden du omtaler han som barnefar? Om dere er sammen er han vel din samber/ektemann først og fremst, ikke pappan til barnet ditt? Eller er det skjær i sjøen i samlivet og? Uansett er det der helt uakseptabel oppførsel og familievernskontoret kan være rett plass. Dette er ikke en sunn kjernefamilie.

Anonymkode: ebaf5...02d