Jeg rives i stykker innvendig av dårlig samvittighet for ikke å elske samboeren min lenger

[AnonymBruker]

Jeg ser på han og ser en snill, flott mann, men han er fra seg av sorg for at jeg ikke elsker han lenger. Han forstår ikke hva han har gjort galt, og han har ikke gjort noe feil heller, jeg bare har ikke de rette følelsene for han mer. Han gjør alt han kan i desperasjon for at jeg skal finne tilbake, men jeg klarer ikke. Vi har barn og hjem sammen, og tanken på å finne en rettferdig løsning for oss alle er som en kniv som vris i såret for han, så derfor bor vi fremdeles sammen. Hvordan kan vi komme videre? 

Anonymkode: 8cbef...c34

[AnonymBruker]

Be ham gi mer faen i deg, så kommer vel følelsene tilbake. 

Anonymkode: 63b26...d03

[AnonymBruker]

Parterapi?

Anonymkode: 6d32d...ea0

[Gjest Beelzebub]

41 minutter siden, AnonymBruker said:

Be ham gi mer faen i deg, så kommer vel følelsene tilbake. 

Anonymkode: 63b26...d03

Kunne kanskje fungert dersom hun ikke måtte be ham om det først.

[Andro]

Sånne følelser har vi dessverre ingen kontroll over. Det beste du kan gjøre er å akseptere dine egne følelser. De er sanne, og du kan ikke endre dem med vilje. I noen få tilfeller endres de av seg selv om det går litt tid, men i de fleste tilfeller blir det heller verre; at man begynner å irritere hverandre. Vær ærlig mot deg selv.

[Tradegy]

Gå i parterapi. Få hjelp til å gå i fra hverandre. Når kjærlighet går over til ren avhengighet, må man slippe hverandre fri. Det er blytungt, fordi endringer er noe drit. Men det er viktig å ikke låse hverandre fast. Få hjelp og veiledning til å beholde vennskapet, så foreldreskapet skades minst mulig.

Det kan gjøres med både tålmodighet, gode samtaler og respekt. ❤️💔

Endret 19. februar 2023 av Tradegy

[AnonymBruker]

Hvorfor har du sagt til han at du ikke elsker han? Så utrolig egoistisk! Dere har barn sammen og er familie! Følelser svinger. 

Anonymkode: 86a73...721

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor har du sagt til han at du ikke elsker han? Så utrolig egoistisk! Dere har barn sammen og er familie! Følelser svinger. 

Anonymkode: 86a73...721

Skulle hun bare latt ham forstå det av seg selv? Det er jo enda verre.

Anonymkode: 63b26...d03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skulle hun bare latt ham forstå det av seg selv? Det er jo enda verre.

Anonymkode: 63b26...d03

Samliv er ingen evig forelskelse. 

Anonymkode: 86a73...721

[AnonymBruker]

Ny studie: Slik påvirker skilsmissen barna psykisk - VG

Ny studie: Slik påvirker skilsmissen barna psykisk

Kort oppsummert: 

Mens foreldrene får bedre psykisk helse etter et samlivsbrudd, går det motsatt vei for barna, ifølge en ny studie fra FHI. Eksperter mener det kan få spesielt én negativ konsekvens når skilsmissebarna selv blir voksne.

Interessant at man på få år har gått fra at skillsmisse er det det beste for barna til "OJ!, det er jo ikke så bra for barna likevel.. 

Sånn går det når man tidligere lagde studier på oppdrag fra interesseorganisasjoner, og lot de få eie sannheten. Heldigvis ser vi nå at det kommer flere upartiske studier som er mer objektive i sine forskninger. 

Anonymkode: 074c7...10d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Samliv er ingen evig forelskelse. 

Anonymkode: 86a73...721

Det høres ikke akkurat ut som ts har gått litt ned fra vill forelskelse til hverdagskjærlighet. 

Anonymkode: 63b26...d03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Parterapi?

Anonymkode: 6d32d...ea0

Søsteren min er parterapeut og jeg vet hvordan de jobber. (De melker klientene sine for penger så lenge som mulig.) Vi har dog fått en del tips som vi har forsøkt, men forgjeves. 
Og hvorfor jeg har fortalt at jeg ikke elsker han lenger, var fordi jeg ikke lenger klarte å late som sexlivet vårt var godt. Åresvis med pliktsex har drept all lyst på han. 
 

TS

Anonymkode: 8cbef...c34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ny studie: Slik påvirker skilsmissen barna psykisk - VG

Ny studie: Slik påvirker skilsmissen barna psykisk

Kort oppsummert: 

Mens foreldrene får bedre psykisk helse etter et samlivsbrudd, går det motsatt vei for barna, ifølge en ny studie fra FHI. Eksperter mener det kan få spesielt én negativ konsekvens når skilsmissebarna selv blir voksne.

Interessant at man på få år har gått fra at skillsmisse er det det beste for barna til "OJ!, det er jo ikke så bra for barna likevel.. 

Sånn går det når man tidligere lagde studier på oppdrag fra interesseorganisasjoner, og lot de få eie sannheten. Heldigvis ser vi nå at det kommer flere upartiske studier som er mer objektive i sine forskninger. 

Anonymkode: 074c7...10d

På hvilken måte tenker du dette hjelper på samvittigheten min?

 

TS

Anonymkode: 8cbef...c34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

hvorfor jeg har fortalt at jeg ikke elsker han lenger, var fordi jeg ikke lenger klarte å late som sexlivet vårt var godt. Åresvis med pliktsex har drept all lyst på han. 
 

TS

Anonymkode: 8cbef...c34

Årevis? Så dette er ikke nylig i det hele tatt. Du er bare blitt en dårligere skuespiller.

Anonymkode: 63b26...d03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Årevis? Så dette er ikke nylig i det hele tatt. Du er bare blitt en dårligere skuespiller.

Anonymkode: 63b26...d03

Jeg har vel ikke påstått at dette er nylig? Hva har det med saken å gjøre?
 

TS

Anonymkode: 8cbef...c34

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Søsteren min er parterapeut og jeg vet hvordan de jobber. (De melker klientene sine for penger så lenge som mulig.) Vi har dog fått en del tips som vi har forsøkt, men forgjeves. 
Og hvorfor jeg har fortalt at jeg ikke elsker han lenger, var fordi jeg ikke lenger klarte å late som sexlivet vårt var godt. Åresvis med pliktsex har drept all lyst på han. 
 

TS

Anonymkode: 8cbef...c34

Forhold er vanskelig av og til. Ingen vet hva som er best for deg, men du har prøvd (uinteressant om det har vært riktig prøving). Det beste hadde vært om mannen din  hadde gjort det slutt, kan fungere som sjokkterapi på følelser.

[AnonymBruker]

Hvis du lar tankene gå litt lenger frem i tid.. 

Siden det er en flott mann du vil sende fra deg så er det sikkert ikke vanskelig å treffe en ny når han har fått litt tid på seg. 
Men hva med deg ? 
Hvilke forhåpninger og krav har du til en mann for at du skal føle deg lykkelig og fornøyd ? Tror du at han finnes , eller vet du om en bestemt ? 

Er du komfortabel med at exen finner ei kjekk jente som han blir lykkelig sammen med ? 

Anonymkode: 52b48...543

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ny studie: Slik påvirker skilsmissen barna psykisk - VG

Ny studie: Slik påvirker skilsmissen barna psykisk

Kort oppsummert: 

Mens foreldrene får bedre psykisk helse etter et samlivsbrudd, går det motsatt vei for barna, ifølge en ny studie fra FHI. Eksperter mener det kan få spesielt én negativ konsekvens når skilsmissebarna selv blir voksne.

Interessant at man på få år har gått fra at skillsmisse er det det beste for barna til "OJ!, det er jo ikke så bra for barna likevel.. 

Sånn går det når man tidligere lagde studier på oppdrag fra interesseorganisasjoner, og lot de få eie sannheten. Heldigvis ser vi nå at det kommer flere upartiske studier som er mer objektive i sine forskninger. 

Anonymkode: 074c7...10d

Interessant tema.. Ikke lett i det hele tatt, for hvor langt skal man la det gå liksom? Jeg vil at barna mine skal ha det bra, og føle seg bra inni seg, men det gikk bare ikke mer mellom meg og mannen og jeg vurderte sterke medisiner for å takle alt. Han nektet å endre på ting. Dessverre ser jeg jo nå hvordan det preger min seks år gamle datter, som er så glad i pappaen sin. Hun sier ofte at hun skulle ønske vi kunne bo sammen alle sammen, at hun savner hjemmet sitt. Pappaen har flyttet til familie og har ikke prioritert at barna skal ha "hjem til pappa" å komme til. 

Vi har heldigvis et godt samarbeid og er venner og kan finne på ting i lag, men på en annen måte enn tidligere. 

Det er skikkelig sårt alt sammen. Stakkars unger.

Anonymkode: 39d1b...ba1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Interessant tema.. Ikke lett i det hele tatt, for hvor langt skal man la det gå liksom? Jeg vil at barna mine skal ha det bra, og føle seg bra inni seg, men det gikk bare ikke mer mellom meg og mannen og jeg vurderte sterke medisiner for å takle alt. Han nektet å endre på ting. Dessverre ser jeg jo nå hvordan det preger min seks år gamle datter, som er så glad i pappaen sin. Hun sier ofte at hun skulle ønske vi kunne bo sammen alle sammen, at hun savner hjemmet sitt. Pappaen har flyttet til familie og har ikke prioritert at barna skal ha "hjem til pappa" å komme til. 

Vi har heldigvis et godt samarbeid og er venner og kan finne på ting i lag, men på en annen måte enn tidligere. 

Det er skikkelig sårt alt sammen. Stakkars unger.

Anonymkode: 39d1b...ba1

Ok ble mer enn jeg trodde. Jeg er ikke ts, men måtte bare svare på dette. 

Anonymkode: 39d1b...ba1

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (13 minutter siden):

Forhold er vanskelig av og til. Ingen vet hva som er best for deg, men du har prøvd (uinteressant om det har vært riktig prøving). Det beste hadde vært om mannen din  hadde gjort det slutt, kan fungere som sjokkterapi på følelser.

Jeg har tenkt akkurat samme tanke. Skulle ønske han dumpet meg sånn at jeg fikk en vekker. Eller at vi tok en pause sånn at jeg fikk kjent på å savne han. Kanskje…?

TS

Anonymkode: 8cbef...c34