Lavt selvfølelse. Sosial awcward..

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er i et forhold der jeg over tid har blitt hakket på. Det er ikke alltid slik, men jeg får såpass mye tilbakemeldinger på at jeg ikke er god nok at jeg påvirkes av det. Jeg er blitt mer bevisst på hvordan jeg nå også snakker meg selv ned. Jeg var i to år i en jobb som slet meg ut. Hadde ikke helg eller ferie da jeg ble kontaktet til alle døgnets tider... nå har jeg fått drømmejobben. 8-1530 og kun dagtid. Jeg får endring mer tid til å faktisk ha fri når jeg har fri. Problemet mitt nå er at jeg føler meg nedkjørt. Jeg har en utrolig lav selvfølelse og gruer meg til å være i sosiale settinger. Jeg føler jeg ikke har overskudd til å småprate. Før taklet jeg dette bedte, nå står det helt stille for meg.... jeg kommer ikke på ting å si. Jeg detter ut av samtaler og sliter med å smile/ virke interessert. Jeg prøver å legge meg tidlig, men blir aldri uthvilt. Jeg fikk denne nye jobben grunnet gode referanser og nå er jeg redd for at de angrer. Jeg sitter i lunsjen eller i møter og føler jeg er helt lost. Jeg skyter inn ting innimellom, men jeg føler det er åpenbart at jeg er rar... jeg gruer meg til lunsj og møter. Jeg har begynt å reagere med mageproblemer - må på do rett før alle møter. Jeg føler meg ikke god nok og kvier meg for å ta ordet. Jeg er blitt helt awcward i mangel på et bedre ord. Jeg tror det er en sum av belastninger over tid... men jeg må ut av dette. Jeg vil bevise at jeg er en god arbeidstager og kollega. Er det noen som kan kjenne seg litt igjen og har noen råd til meg? Til info jobber jeg 100% og er småbarnsmamma. 

Anonymkode: 90b47...ae0

[AnonymBruker]

Hadde det bare vært den forrige jobben din som gjorde dette, så ville jeg sagt at kanskje dette går seg til med tiden når du blir bedre kjent med arbeidsstedet, dine nye kollegaer og erfarer at det går bra. Det er veldig slitsomt å starte i ny jobb! Men så er det dette med forholdet ditt som jeg tror er veldig skadelig for deg, kanskje mer enn du innser? Så lenge dette fortsetter er det mulig at det blir for vanskelig å hente seg inn. Det er ikke meningen at noen skal tåle sånt.

Jeg har veldig god erfaring med å snakke med en utenforstående, profesjonell person om slike ting. Få ferske øyne på problemet, noen som er på mitt lag og kan gi meg støtte. For eksempel fastlegen, lavterskeltilbudet i kommunen eller liknende. Kunne det være en mulighet?

Anonymkode: 7e399...a97

[AnonymBruker]

Jeg ville startet med å komme meg ut av forhold med noen som hakker på meg.

Du vil neppe få opp selvbildet ditt i andre situasjoner når den som skulle ha elsket deg og støttet deg istedet hakker på deg.

Anonymkode: 7bd42...4ce

[Aoo19]

Kom deg ut av forholdet. Ikke forbli en relasjon om du er ulykkelig.