Gå til innhold

Hva skal til for at DU sier opp jobben uten å ha en ny? (diskusjon med venninna 😂)


Anbefalte innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er da jeg mener det er bedre å bli sykemeldt i perioden fram til ny jobb er sikret. Gir mer penger enn dagpenger også. Hvis jobben virkelig er skadelig da, og man ikke bare ønsker litt ferie..

Anonymkode: 45a25...d18

Det må faktisk finnes en diagnose om man skal bli sykmeldt.

Ekstrem mistrivsel er for eksempel ingen diagnose selv om man kan få en på sikt.

Anonymkode: 4f8e6...83c

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Buffer + tro/kjennskap til arbeidsmarkedet når det kommer til hvor lett eller vanskelig det er å få seg noe nytt. 

Jeg sa opp på grunn av en sjef som presset meg ut. Hadde buffer som i verste fall kunne vare i 2 år. Måneden etter hadde jeg vikariat som dekket utgiftene, og noen måneder etter hadde jeg vikariat 100%. Riktignok ikke fast, men i en bransje der vikariat er veldig vanlig. 

Anonymkode: 6a4a5...1df

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Buffer + tro/kjennskap til arbeidsmarkedet når det kommer til hvor lett eller vanskelig det er å få seg noe nytt. 

Jeg sa opp på grunn av en sjef som presset meg ut. Hadde buffer som i verste fall kunne vare i 2 år. Måneden etter hadde jeg vikariat som dekket utgiftene, og noen måneder etter hadde jeg vikariat 100%. Riktignok ikke fast, men i en bransje der vikariat er veldig vanlig. 

Anonymkode: 6a4a5...1df

Buffer i 2 år? Herlig 😀 Da kan man si opp uten stress 

Anonymkode: 183fb...e7e

Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det må faktisk finnes en diagnose om man skal bli sykmeldt.

Ekstrem mistrivsel er for eksempel ingen diagnose selv om man kan få en på sikt.

Anonymkode: 4f8e6...83c

Selvfølgelig. Og ekstrem mistrivsel er ingen diagnose. Men psykisk sykdom (pga ekstrem mistrivsel) er det.

Anonymkode: 45a25...d18

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Selvfølgelig. Og ekstrem mistrivsel er ingen diagnose. Men psykisk sykdom (pga ekstrem mistrivsel) er det.

Anonymkode: 45a25...d18

Ja, men ikke alle blir psykisk syke av mistrivsel umiddelbart. For mange må det gå en stund.

Anonymkode: 4f8e6...83c

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, men ikke alle blir psykisk syke av mistrivsel umiddelbart. For mange må det gå en stund.

Anonymkode: 4f8e6...83c

For å si det slik. For meg tok det 4 måneder med dårlig ledelsesstil før jeg sa opp.

Jeg hadde ingen psykisk diagnose jeg kunne blitt sykmeldt for. Men jeg visste at jeg ikke trivdes og at jeg trengte et pusterom fra all jobb. Derfor sa jeg opp.

Andre i min situasjon hadde kanskje overdrevet og blitt sykmeldt. Men jeg liker ikke å lyve for legen.

Anonymkode: 4f8e6...83c

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, men ikke alle blir psykisk syke av mistrivsel umiddelbart. For mange må det gå en stund.

Anonymkode: 4f8e6...83c

Man skal jo ikke vente for lenge heller, slik at faktisk blir veldig syk 

Anonymkode: 183fb...e7e

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Man skal jo ikke vente for lenge heller, slik at faktisk blir veldig syk 

Anonymkode: 183fb...e7e

Svarte noen som skrev at man måtte sykmelde seg.

Jeg kunne nok jobbet i et par år til uten å bli psykisk syk av det. Men så vondt ville jeg ikke meg selv og sa heller opp.

Mitt valg er ikke å anbefale og ikke noe de fleste burde gjøre, men for meg var det helt greit.

Har man barn og andre forpliktelser må man heller vente med å si opp til man har sikret ny jobb. Eller sykmelde seg.

Anonymkode: 4f8e6...83c

  • Liker 3
Skrevet

Jeg hadde ikke barn enda, og hadde samboer som var i jobb og som kunne forsørge oss mens jeg fant ny jobb. Det gjorde det lettere å ta valget enn om jeg skulle sagt opp uten ny jobb å gå til i dag. Jeg hadde ca 4 mnd buffer selv. I dag hadde det vært vanskeligere, med boliglån og barn. 

Jobben gikk på helsa løs, og jeg grudde meg hele fritiden til neste vakt. Tårene presset på hver gang jeg var på vei inn på jobb. Det var ikke sunt. 

Jeg fikk for øvrig ny jobb 2 uker senere, så det ordnet seg greit. 

Anonymkode: a495b...ff2

  • Hjerte 1
Skrevet

Narsissistisk sjef som la meg for hat, ble utsatt for psykisk mishandling og brutt ned til de grader, holdt ut i noen år men til slutt gikk det ikke, var helt utslitt, har heldigvis god psyke og karret meg til slutt opp.

Jeg har tålt mye psykisk vold i arbeidslivet, så jeg har blitt dyktig i hvordan jeg skal takle de fleste situasjoner.

Jeg vet at jeg alltids finner ny jobb, så når "nok er nok" er jeg ute, vurderer også politianmeldelse hvis lignende skjer.

Har en god jobb med sunne mennesker rundt meg nå, så livet er tilbake💪

Anonymkode: d0c75...afb

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Narsissistisk sjef som la meg for hat, ble utsatt for psykisk mishandling og brutt ned til de grader, holdt ut i noen år men til slutt gikk det ikke, var helt utslitt, har heldigvis god psyke og karret meg til slutt opp.

Jeg har tålt mye psykisk vold i arbeidslivet, så jeg har blitt dyktig i hvordan jeg skal takle de fleste situasjoner.

Jeg vet at jeg alltids finner ny jobb, så når "nok er nok" er jeg ute, vurderer også politianmeldelse hvis lignende skjer.

Har en god jobb med sunne mennesker rundt meg nå, så livet er tilbake💪

Anonymkode: d0c75...afb

Hadde du buffer? Søkte du om dagpenger? 

Anonymkode: 183fb...e7e

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde du buffer? Søkte du om dagpenger? 

Anonymkode: 183fb...e7e

Alle oppegående mennesker søker vel dagpenger, selv om de er sikre på at de finner seg ny jobb før karensperioden er over.

Anonymkode: 4f8e6...83c

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet

Jobben jeg hadde gikk på helsa løs for meg til slutt. Hadde jobbet der i mange år, men sakte men sikkert ble kroppen mer og mer ødelagt. De 2-3 siste årene var det flere sykmeldinger. Til slutt ble jeg sykmeldt av fastlegen som sa at nok er nok. Gikk sykmeldt 1 år og over på AAP. Går på det ennå og er på vei inn i ufør. Jobben jeg hadde har ødelagt såpass for meg at jeg kan aldri jobbe 100% igjen.

Det høres sikkert rart ut, men jeg savner jobben og kolleger. Jeg savner ikke arbeidstidene. Skift hvor de fleste vaktene begynte klokken 04.00. 
Jeg hadde legerklæring på at jeg trengte tilrettelegging for å stå i jobben 100%, men IA bedriften ville ikke hjelpe meg.

Anonymkode: fd1e2...b43

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Alle oppegående mennesker søker vel dagpenger, selv om de er sikre på at de finner seg ny jobb før karensperioden er over.

Anonymkode: 4f8e6...83c

Er ikke karenstid på AAP lenger. Så jo lenger tid som brukes på å avklare en person, jo lenger har man AAP.

Jeg har ikke vært i jobb siden 2017.

Anonymkode: fd1e2...b43

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hadde du buffer? Søkte du om dagpenger? 

Anonymkode: 183fb...e7e

Når du «blir helt utslitt og må karre deg opp», «gruer deg hele fritiden til å gå på jobb» og «tårene presser på hver gang du skal på jobb» mener jeg du har blitt psykisk syk allerede, og har grunnlag for sykmelding. 

Anonymkode: 45a25...d18

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg har sagt opp jobber flere ganger uten å ha en ny å gå til.

-Skulle flytte for å studere.

-Var student og fant ut at jobben ikke fungerte i tillegg til studier.

-Jobbet på et sted der jeg virkelig mistrives. Da snakker jeg ikke om at det bare var litt kjedelig på jobb eller andre ting man kan håndtere, men virkelig et kjipt, giftig og negativt miljø. Jeg ble helt utbrent av å være der. Da burde jeg egentlig ha sykemeldt meg, men tenkte nok ikke helt klart og orket ikke å ha noe mer med dem å gjøre. Allikevel så synes jeg at det var rett å gjøre der og da.

Anonymkode: 39f73...c47

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Alle oppegående mennesker søker vel dagpenger, selv om de er sikre på at de finner seg ny jobb før karensperioden er over.

Anonymkode: 4f8e6...83c

Nei, ikke alle mennesker søker om dagpenger. Noen synes det er flaut. Noen gidder ikke tullete krav veilederne stiller. 

Anonymkode: 183fb...e7e

Skrevet (endret)

Jeg sa opp jobben min i Sverige uten å ha en ny å gå til hjemme i Norge, da jeg skulle flytte hjem igjen til Oslo en gang for mange år siden. Men det var null problem. Jeg ringte og gjorde en avtale med Manpower første virkedag etter at jeg kom tilbake. Kom tilbake til Oslo på en lørdag, var hos Manpower og skatteetaten mandag (for å få skattekort utskrevet), og stilte på første jobboppdrag tirsdag. Var en jobb jeg ikke likte så godt de første fire dagene, men så uken etter fikk jeg jobb hos en stor bedrift, kontorjobb, og der ble jeg værende i ti år. Først som vikar, og så som fast ansatt etter hvert.

Det som skulle til for å få meg til å si opp en jobb uten å ha en ny å gå til helt konkret, var altså hjemlengsel. Syk hjemlengsel. Og det gikk jo bra.

EDIT; kom på at jeg gjorde jo det samme den gangen jeg flyttet TIL Sverige også. Sa opp jobben i Norge uten å ha en konkret jobb å gå til i Sverige, men det løste seg også. Hadde sparepenger de første ukene.

Endret av Million
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Er ikke karenstid på AAP lenger. Så jo lenger tid som brukes på å avklare en person, jo lenger har man AAP.

Jeg har ikke vært i jobb siden 2017.

Anonymkode: fd1e2...b43

Snakket om dagpenger, ikke AAP.

Anonymkode: 4f8e6...83c

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei, ikke alle mennesker søker om dagpenger. Noen synes det er flaut. Noen gidder ikke tullete krav veilederne stiller. 

Anonymkode: 183fb...e7e

Da må man ha utrolig god råd. Kanskje like greit at folk med såpass mye penger ikke søker umiddelbart.

Anonymkode: 4f8e6...83c

  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...