Hva skal til for at DU sier opp jobben uten å ha en ny? (diskusjon med venninna 😂)

[Daria]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ok, så svaret ditt er at man kan si opp selv uten buffer hvis man virkelig mistrives? 

Anonymkode: 183fb...e7e

Man kan gjøre akkurat hva man vil, men det er jo et faktum at man også må ha noe å leve av og at  man ikke får fagpenger umiddelbart når man sier opp selv. Jeg har aldri angret på valget jeg tok, selv om  det gikk mot mange de i  teorien fornuftige argumentene som kommer fram i tråden. Det koker ned til at enhver må gjøre de vurderinger og ta de valg som er aktuelle og føles riktige for ens eget liv, og så leve med følgene av det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ok, så svaret ditt er at man kan si opp selv uten buffer hvis man virkelig mistrives? 

Anonymkode: 183fb...e7e

Det får være opp til hver enkelt.

Mitt valg kan ikke forsvares på noen måter, men jeg er for gammel til å starte på utdanning, for gammel til å skaffe meg et bedre utgangspunkt uansett. Det får gå som det går.

Hvis jeg i aller verste fall ender på sosialpenger om noen år dekker det mine behov. Har regnet på dette. 

Jeg har resignert og det tror jeg kanskje ikke så mange gjør i like stor grad. 

Anonymkode: 4f8e6...83c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ok, så svaret ditt er at man kan si opp selv uten buffer hvis man virkelig mistrives? 

Anonymkode: 183fb...e7e

… og hvis man altså er villig til å «leve i fattigdom» og på sykepenger og dagpenger (altså at samfunnet betaler for deg, du yter ikke noe). Det er ikke aktuelt for meg.

Anonymkode: 45a25...d18

[AnonymBruker]

Daria skrev (2 minutter siden):

Man kan gjøre akkurat hva man vil, men det er jo et faktum at man også må ha noe å leve av og at  man ikke får fagpenger umiddelbart når man sier opp selv. Jeg har aldri angret på valget jeg tok, selv om  det gikk mot mange de i  teorien fornuftige argumentene som kommer fram i tråden. Det koker ned til at enhver må gjøre de vurderinger og ta de valg som er aktuelle og føles riktige for ens eget liv, og så leve med følgene av det.

Derfor spør jeg om hva som skal til. Har man buffer, har man jo noe å leve av. Såkalt «hull» som noen nevner er jo ikke hull hvis den er på 2-6 måneder, kortvarig altså 

Anonymkode: 183fb...e7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

det skjer deg noe under tiden du er uten jobb, så må du betale ganske mye

Hva er det du mener man må betale så mye for?

Anonymkode: 4f8e6...83c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

… og hvis man altså er villig til å «leve i fattigdom» og på sykepenger og dagpenger (altså at samfunnet betaler for deg, du yter ikke noe). Det er ikke aktuelt for meg.

Anonymkode: 45a25...d18

Hvis man har jobbet i mange år, har man faktisk betalt for sine egne dagpenger eller sykepenger. 

Anonymkode: 183fb...e7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

jeg er for gammel til å starte på utdanning

Har heller ikke råd og det er strenge krav for utdanning på dagpenger. 

Så er litt i limbo sånn sett uansett om jeg hadde hatt lyst til å utdanne meg.

Anonymkode: 4f8e6...83c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det får være opp til hver enkelt.

Mitt valg kan ikke forsvares på noen måter, men jeg er for gammel til å starte på utdanning, for gammel til å skaffe meg et bedre utgangspunkt uansett. Det får gå som det går.

Hvis jeg i aller verste fall ender på sosialpenger om noen år dekker det mine behov. Har regnet på dette. 

Jeg har resignert og det tror jeg kanskje ikke så mange gjør i like stor grad. 

Anonymkode: 4f8e6...83c

Hvor gammel er du? 

Anonymkode: 183fb...e7e

[Daria]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Derfor spør jeg om hva som skal til. Har man buffer, har man jo noe å leve av. Såkalt «hull» som noen nevner er jo ikke hull hvis den er på 2-6 måneder, kortvarig altså 

Anonymkode: 183fb...e7e

Hva som skal til, kommer jo an på den enkeltes behov og tilganger. Det er ingen her som vet om din venninne har det som trengs eller kan ta den avgjørelsen for henne. Å si opp jobben er et sjansespill og en avgjørelse som handler om mer enn kroner og øre - hvorvidt det er verdt det og når det er riktig å gjøre finnes det ingen fasit på.

[AnonymBruker]

Daria skrev (1 minutt siden):

Hva som skal til, kommer jo an på den enkeltes behov og tilganger. Det er ingen her som vet om din venninne har det som trengs eller kan ta den avgjørelsen for henne. Å si opp jobben er et sjansespill og en avgjørelse som handler om mer enn kroner og øre - hvorvidt det er verdt det og når det er riktig å gjøre finnes det ingen fasit på.

Derfor spør jeg om «DU», right? 😉 Klart er det forskjell på om man har barn eller ikke, om man har buffer eller ikke, om man har boliglån eller ikke 

Hun har ingen barn. Bor alene. 

Anonymkode: 183fb...e7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvor gammel er du? 

Anonymkode: 183fb...e7e

Gammel nok til å gi opp.

Anonymkode: 4f8e6...83c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva er det du mener man må betale så mye for?

Anonymkode: 4f8e6...83c

Tenkte vel mest på hvis du blir ordentlig syk under een perioden, du ikke kan begynne i ny jobb og perioden uten jobb som skulle være noen få mnd blir flere år. Da tror jeg det blir vanskelig å få ny jobb. Og du får vel mindre i sykepenger hvis du ikke er i jobb når du blir syk?

Anonymkode: 45a25...d18

[AnonymBruker]

Husk at etter 3 måneder så vil man ha krav på dagpenger selv om man har sagt opp jobben frivillig. Da er man jo sikret noe inntekt om man slutter. Selv om det kanskje betyr at man ikke nødvendigvis lander drømmejobben i neste omgang. 

En buffer bør man ha. Jeg jobbet på et sted hvor jeg hadde en bøllete sjef og et veldig dårlig sosialt arbeidsmiljø. Jeg gikk lenge og vantrivdes i den jobben fordi jeg var avhengig av inntekten, og hadde litt vanskelig for å finne ut hvilken annen jobb jeg kunne bruke kompetansen min i. Etter dette sa jeg til meg selv at uansett hvilken jobb jeg velger så skal jeg alltid vite hvor "nødutgangen" er, og har derfor en stor buffer. Videre så er det jo mulig å gjøre noen grep hvis man planlegger å slutte. For eksempel låne opp litt på boliglånet, be om avdragsfrihet osv. Så gjelder det å spare på det man har.

 

Jeg er en av de som er heldig nok til at jeg tjener mer penger enn det jeg bruker, uten å tenke så nøye over forbruket mitt. Flere kunne nok hatt nytte av å endre mentalitet til å handle "det de trenger", fremfor "nå har jeg en del penger som jeg kan bruke på noe"

Anonymkode: aecec...171

[AnonymBruker]

Skal ikke så mye til for å si opp. Sist gang jeg sa opp uten å ha noe nytt å gå til var jeg rett og slett drittlei. Koster meg ingenting å gjøre det på nytt. Hater å være ansatt, men får alltids ny jobb. Er veldig happy go lucky på akkurat det, ordner seg alltid! 

Anonymkode: 1a35a...0d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tenkte vel mest på hvis du blir ordentlig syk under een perioden, du ikke kan begynne i ny jobb og perioden uten jobb som skulle være noen få mnd blir flere år. Da tror jeg det blir vanskelig å få ny jobb. Og du får vel mindre i sykepenger hvis du ikke er i jobb når du blir syk?

Anonymkode: 45a25...d18

Ja, men det samme som dagpenger. Så er ikke så viktig.

Kan ikke tegne privat helseforsikring uansett, så det er heller ikke så viktig.

Anonymkode: 4f8e6...83c

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det og startet eget firma. 

Anonymkode: 50658...676

[AnonymBruker]

Hvis jobben jeg er i er psykisk/fysisk skadelig for meg, uten noen tegn til at forholdene på jobben utbedres. Da er det bedre å gå på NAV frem til en ny jobb er sikret.

Anonymkode: d874d...a7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Husk at etter 3 måneder så vil man ha krav på dagpenger selv om man har sagt opp jobben frivillig. Da er man jo sikret noe inntekt om man slutter. Selv om det kanskje betyr at man ikke nødvendigvis lander drømmejobben i neste omgang. 

En buffer bør man ha. Jeg jobbet på et sted hvor jeg hadde en bøllete sjef og et veldig dårlig sosialt arbeidsmiljø. Jeg gikk lenge og vantrivdes i den jobben fordi jeg var avhengig av inntekten, og hadde litt vanskelig for å finne ut hvilken annen jobb jeg kunne bruke kompetansen min i. Etter dette sa jeg til meg selv at uansett hvilken jobb jeg velger så skal jeg alltid vite hvor "nødutgangen" er, og har derfor en stor buffer. Videre så er det jo mulig å gjøre noen grep hvis man planlegger å slutte. For eksempel låne opp litt på boliglånet, be om avdragsfrihet osv. Så gjelder det å spare på det man har.

 

Jeg er en av de som er heldig nok til at jeg tjener mer penger enn det jeg bruker, uten å tenke så nøye over forbruket mitt. Flere kunne nok hatt nytte av å endre mentalitet til å handle "det de trenger", fremfor "nå har jeg en del penger som jeg kan bruke på noe"

Anonymkode: aecec...171

Nemlig. Så hun kan egentlig bruke disse 3-4 månedene på å søke jobb og i worst case søke om dagpenger hvis hun ikke har fått jobben frem til da 

Anonymkode: 183fb...e7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis jobben jeg er i er psykisk/fysisk skadelig for meg, uten noen tegn til at forholdene på jobben utbedres. Da er det bedre å gå på NAV frem til en ny jobb er sikret.

Anonymkode: d874d...a7d

NAV er jo siste utvei ved tanke på alle disse tullete kursene og «tilbudene» de kommer med 

Anonymkode: 183fb...e7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis jobben jeg er i er psykisk/fysisk skadelig for meg, uten noen tegn til at forholdene på jobben utbedres. Da er det bedre å gå på NAV frem til en ny jobb er sikret.

Anonymkode: d874d...a7d

Det er da jeg mener det er bedre å bli sykemeldt i perioden fram til ny jobb er sikret. Gir mer penger enn dagpenger også. Hvis jobben virkelig er skadelig da, og man ikke bare ønsker litt ferie..

Anonymkode: 45a25...d18