Invaderende mor- nye vinklinger

[AnonymBruker]

Har skrevet om min mor her tidligere, vært en utrolig slitsom oppvekst hos henne. Hun er en dramaqueen, ustabil og oppfarende, involvert meg altfor mye i voksenproblem fra ung alder, klagende og krevende, snyltetendenser og veldig glad i å komme til dekket bord, både bokstavelig og i overført betydning.

Når jeg nå er godt voksen har jeg greid å kutte kontakt ned til et minimum, har også lært meg teknikker for å holde lavt konfliktnivå under telefonsamtaler med henne. Jeg har ingen kontakt med mine voksne søsken, mye av det skyldes nok vår mor som har behandlet oss svært ulikt, og gjør dette fortsatt. Jeg har vært utpekt som den som «tåler å høre det» fra begynnelsen, har derfor fått haugevis med uønsket informasjon oppigjennom som virkelig ikke egnet seg for barneører. Mine søsken som ikke har vært utsatt for dette forstår nok ikke hva jeg mener når jeg sier jeg er dønn sliten av alt dette. Resultatet er at jeg sitter med kronisk stressfølelse og synes det er enklest å leve svært tilbaketrukket.

Det nye nå er at min mor nå har begynt å ringe til min mann!! Tidligere denne uka ble jeg oppringt av henne, fikk da sagt ifra at jeg ikke synes noe om å bli dradd inn i en av hennes mange merkelige situasjoner og at hun ikke trenger  ringe meg hvis det ikke er noe spesielt.

Først ringer hun da min mann i arbeidstiden for å høre hva han holder på med. I helga fulgte hun opp med å ringe ham for å si at hun er så glad i ham, og at hun tror at jeg-hennes datter-er lei av henne.

Ja, jeg er jo veldig lei, stemmer det. Hennes løsning er altså da å starte å invadere mannen min.

Beklager for langt innlegg, føler jeg drukner, godt bare å få det ut. Noen som har vært ute for lignende og har noen råd?

Anonymkode: cf5e5...4f0

[17.11]

Han trenger ikke å ta telefonen. Ikke du heller.

[AnonymBruker]

Din mor høres jo gal ut, og du strever med å sette grenser for deg selv. En veldig vanlig dynamikk.. Mulig dine søsken er fra naturen bedre på å skjerme seg selv? 

Mannen din trenger i hvertfall ikke å dras inn i dette dramaet 

Anonymkode: 444f9...0f6

[AnonymBruker]

17.11 skrev (4 minutter siden):

Han trenger ikke å ta telefonen. Ikke du heller.

Nei, det er jo selvfølgelig det åpenbare svaret. Sitter bare litt langt inne. Vært en del episoder med både helsevesen og politi(!) når hun ikke har gått umiddelbar respons.

Anonymkode: cf5e5...4f0

[svartkatt]

Blokker nummeret 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Din mor høres jo gal ut, og du strever med å sette grenser for deg selv. En veldig vanlig dynamikk.. Mulig dine søsken er fra naturen bedre på å skjerme seg selv? 

Mannen din trenger i hvertfall ikke å dras inn i dette dramaet 

Anonymkode: 444f9...0f6

Ja, mine søsken ikke bare skjermer seg selv men greier å late litt som om mye av det som har skjedd faktisk ikke har skjedd.

Kommet dit at jeg har mest lyst til å gi opp hele gjengen.

Anonymkode: cf5e5...4f0

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Ja, mine søsken ikke bare skjermer seg selv men greier å late litt som om mye av det som har skjedd faktisk ikke har skjedd.

Kommet dit at jeg har mest lyst til å gi opp hele gjengen.

Anonymkode: cf5e5...4f0

Tror de kommer bedre ut av dette.. Det går ikke an å forhandle med terrorister. 

Anonymkode: 444f9...0f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har skrevet om min mor her tidligere, vært en utrolig slitsom oppvekst hos henne. Hun er en dramaqueen, ustabil og oppfarende, involvert meg altfor mye i voksenproblem fra ung alder, klagende og krevende, snyltetendenser og veldig glad i å komme til dekket bord, både bokstavelig og i overført betydning.

Når jeg nå er godt voksen har jeg greid å kutte kontakt ned til et minimum, har også lært meg teknikker for å holde lavt konfliktnivå under telefonsamtaler med henne. Jeg har ingen kontakt med mine voksne søsken, mye av det skyldes nok vår mor som har behandlet oss svært ulikt, og gjør dette fortsatt. Jeg har vært utpekt som den som «tåler å høre det» fra begynnelsen, har derfor fått haugevis med uønsket informasjon oppigjennom som virkelig ikke egnet seg for barneører. Mine søsken som ikke har vært utsatt for dette forstår nok ikke hva jeg mener når jeg sier jeg er dønn sliten av alt dette. Resultatet er at jeg sitter med kronisk stressfølelse og synes det er enklest å leve svært tilbaketrukket.

Det nye nå er at min mor nå har begynt å ringe til min mann!! Tidligere denne uka ble jeg oppringt av henne, fikk da sagt ifra at jeg ikke synes noe om å bli dradd inn i en av hennes mange merkelige situasjoner og at hun ikke trenger  ringe meg hvis det ikke er noe spesielt.

Først ringer hun da min mann i arbeidstiden for å høre hva han holder på med. I helga fulgte hun opp med å ringe ham for å si at hun er så glad i ham, og at hun tror at jeg-hennes datter-er lei av henne.

Ja, jeg er jo veldig lei, stemmer det. Hennes løsning er altså da å starte å invadere mannen min.

Beklager for langt innlegg, føler jeg drukner, godt bare å få det ut. Noen som har vært ute for lignende og har noen råd?

Anonymkode: cf5e5...4f0

Det sies at man ikke kan foandre noen, og det er vel kanskje sant. Men jeg hadde en vannvittig grenseoverskridende og invaderende mamma tidligere i livet. Jeg har alltid vært glad i mamma og hun i meg, men det er ikke helt enkelt når man har en mor som er troendes til å ringe sjefen din på jobb for å snakke om ting eller ringe et plateselskap fordi hun mener det er en god ide på dine vegne. Plutselig hadde jeg de mest utrolige folk på tråden.. og jeg klarte ikke mer. Alt var jo gjort i beste mening og jeg var bondefanget gang på gang. Så da gjorde jeg til slutt det "uhyrlige" å bryte kontakten med min mor helt, og i starten var det litt på ubestemt tid, mer som en timeout kanskje. Men det ble i ettertid rundt ett og et halvt år før vi begynte å snakke sammen igjen. Jeg snakket med pappa på telefonen, men vi reiste ikke på besøk til dem, de bodde på et annet sted. Men her er poenget; Mamma har etter dette forandret seg. Hun ble så skremt av hele situasjonen, og at jeg satte til slutt en så hard grense, så absolutt. Men jeg ble helt kvelt, jeg bare måtte. Nå er det sikkert tyve år siden dette skjedde og jeg har et godt forhold til mamma, for mamma lærte virkelig. Og kunne mamma lære da er det jammen meg håp for flere. Hun kan av og til falle litt til gamle synder, men nå er det så mye mindre som skal til for å minne henne på grensene mellom oss. Enkelte mødre sliter unormalt mye med å la barna sine bli selvstendige individer. Skille sitt eget jeg fra ungen sin sitt jeg. Ja, dette var min historie. Kanskje kunne det vært løst på et annet vis, men jeg fant ikke annen løsning enn dette da jeg stod i det. 

jeg ønsker det uansett hva du prøver på lykke til. 

Anonymkode: 96a69...0b5

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (49 minutter siden):

Blokker nummeret 

Har du gjort det med din nærmeste familie?

Anonymkode: 7b497...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det sies at man ikke kan foandre noen, og det er vel kanskje sant. Men jeg hadde en vannvittig grenseoverskridende og invaderende mamma tidligere i livet. Jeg har alltid vært glad i mamma og hun i meg, men det er ikke helt enkelt når man har en mor som er troendes til å ringe sjefen din på jobb for å snakke om ting eller ringe et plateselskap fordi hun mener det er en god ide på dine vegne. Plutselig hadde jeg de mest utrolige folk på tråden.. og jeg klarte ikke mer. Alt var jo gjort i beste mening og jeg var bondefanget gang på gang. Så da gjorde jeg til slutt det "uhyrlige" å bryte kontakten med min mor helt, og i starten var det litt på ubestemt tid, mer som en timeout kanskje. Men det ble i ettertid rundt ett og et halvt år før vi begynte å snakke sammen igjen. Jeg snakket med pappa på telefonen, men vi reiste ikke på besøk til dem, de bodde på et annet sted. Men her er poenget; Mamma har etter dette forandret seg. Hun ble så skremt av hele situasjonen, og at jeg satte til slutt en så hard grense, så absolutt. Men jeg ble helt kvelt, jeg bare måtte. Nå er det sikkert tyve år siden dette skjedde og jeg har et godt forhold til mamma, for mamma lærte virkelig. Og kunne mamma lære da er det jammen meg håp for flere. Hun kan av og til falle litt til gamle synder, men nå er det så mye mindre som skal til for å minne henne på grensene mellom oss. Enkelte mødre sliter unormalt mye med å la barna sine bli selvstendige individer. Skille sitt eget jeg fra ungen sin sitt jeg. Ja, dette var min historie. Kanskje kunne det vært løst på et annet vis, men jeg fant ikke annen løsning enn dette da jeg stod i det. 

jeg ønsker det uansett hva du prøver på lykke til. 

Anonymkode: 96a69...0b5

Så bra at din mor greide å skjerpe seg.

I mitt tilfelle er det jo på en måte at hun vil ha kontakt hele tiden nå når jeg er voksen. Da jeg var barn kunne hun være direkte slem, hun orket ikke å ta seg av små barn. Jeg var svært mye alene i barndommen. Det har gjort at jeg ikke nærer de helt varme følelsene for henne nå, kan dessverre ikke si at jeg er noe glad i henne.

Litt rart at det er så vanskelig å bryte helt, vi får se hva som skjer.

 

 

Anonymkode: cf5e5...4f0

[AnonymBruker]

Står i noe av det samme og må innrømme at det er mye lettere å gi råd enn å gjennomføre! Det er vanskelig å sette grenser for grenseoverskridende mennesker. Men det er jo det som er løsningen. Det føles som en evig kamp som aldri tar slutt. For hver gang hun ikke respekterer deg gjør du grensene tydeligere. Nå må mannen din også sette grenser. Jeg kan ikke si jeg får det til. Jeg har sagt ifra men ble ikke hørt. Blir påført skyldfølelse og det er vanskelig å sitte med. Prøver å ikke ta telefonen så ofte.

Anonymkode: 7b497...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Så bra at din mor greide å skjerpe seg.

I mitt tilfelle er det jo på en måte at hun vil ha kontakt hele tiden nå når jeg er voksen. Da jeg var barn kunne hun være direkte slem, hun orket ikke å ta seg av små barn. Jeg var svært mye alene i barndommen. Det har gjort at jeg ikke nærer de helt varme følelsene for henne nå, kan dessverre ikke si at jeg er noe glad i henne.

Litt rart at det er så vanskelig å bryte helt, vi får se hva som skjer.

 

 

Anonymkode: cf5e5...4f0

Akkurat sånn du beskriver det har jeg det med min mor. Hun orket ikke små barn men hun ønsker seg en venninne. En som hun selv har formet. Og hun vil ha mye kontakt, helst daglig! Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt at det sitter så langt inne å bryte. Andre forhold kan man opprette på nytt, en mor får du kun et eksemplar av. Vi fortsetter å crawe kjærligheten deres vi sårt lengter etter. Og så er det samvittighet. Man kan føle seg som verdens  slemmeste person hvis man bryter et sånt forhold. 

Anonymkode: 7b497...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Har du gjort det med din nærmeste familie?

Anonymkode: 7b497...04c

ikke meg du spør, men jeg har blokkert min far, ser ikke noen grunn til at familierelasjonen skal være en grunn for å ikke blokkere vedkommende dersom det er gode grunner for å gjøre det! Og utifra det ta skriver så kan både hun og mannen blokkere moren med gode grunner!

Anonymkode: d0292...70e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Har du gjort det med din nærmeste familie?

Anonymkode: 7b497...04c

Ja

Anonymkode: 7604c...fec

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det nye nå er at min mor nå har begynt å ringe til min mann!! Tidligere denne uka ble jeg oppringt av henne, fikk da sagt ifra at jeg ikke synes noe om å bli dradd inn i en av hennes mange merkelige situasjoner og at hun ikke trenger  ringe meg hvis det ikke er noe spesielt.

Ser du ikke selv det paradoksale i å svare telefonen når hun ringer, for å fortelle henne du ikke har lyst å høre på henne? 

Ikke svar hvis du ikke vil snakke. Skriv evt. en kort melding 'er opptatt' og la det bli ved det. 

 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Først ringer hun da min mann i arbeidstiden for å høre hva han holder på med. I helga fulgte hun opp med å ringe ham for å si at hun er så glad i ham, og at hun tror at jeg-hennes datter-er lei av henne.

Anonymkode: cf5e5...4f0

Han skal ikke svare henne i arbeidstiden, og allerhelst bare blokkere henne. Hvis du ikke vil ha kontakt med henne skal han ikke formidle den. Fatter han ikke det? 

Anonymkode: 60276...51c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ser du ikke selv det paradoksale i å svare telefonen når hun ringer, for å fortelle henne du ikke har lyst å høre på henne? 

Ikke svar hvis du ikke vil snakke. Skriv evt. en kort melding 'er opptatt' og la det bli ved det. 

 

Han skal ikke svare henne i arbeidstiden, og allerhelst bare blokkere henne. Hvis du ikke vil ha kontakt med henne skal han ikke formidle den. Fatter han ikke det? 

Anonymkode: 60276...51c

Jo, han fatter nok det men tror det er meget overveldende å ha en sånn svigermor. Jeg ser at du har rett angående blokkering osv men det er på en måte veldig vanskelig å få til å gjøre.

Anonymkode: cf5e5...4f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Akkurat sånn du beskriver det har jeg det med min mor. Hun orket ikke små barn men hun ønsker seg en venninne. En som hun selv har formet. Og hun vil ha mye kontakt, helst daglig! Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt at det sitter så langt inne å bryte. Andre forhold kan man opprette på nytt, en mor får du kun et eksemplar av. Vi fortsetter å crawe kjærligheten deres vi sårt lengter etter. Og så er det samvittighet. Man kan føle seg som verdens  slemmeste person hvis man bryter et sånt forhold. 

Anonymkode: 7b497...04c

Takk for svar, det gjør skikkelig godt at noen skjønner hva jeg mener. Men, hadde unnet deg en annerledes mor da, misforstå meg rett🙂

Akkurat sånn som du skriver er det.

Anonymkode: cf5e5...4f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Står i noe av det samme og må innrømme at det er mye lettere å gi råd enn å gjennomføre! Det er vanskelig å sette grenser for grenseoverskridende mennesker. Men det er jo det som er løsningen. Det føles som en evig kamp som aldri tar slutt. For hver gang hun ikke respekterer deg gjør du grensene tydeligere. Nå må mannen din også sette grenser. Jeg kan ikke si jeg får det til. Jeg har sagt ifra men ble ikke hørt. Blir påført skyldfølelse og det er vanskelig å sitte med. Prøver å ikke ta telefonen så ofte.

Anonymkode: 7b497...04c

Nei, man blir jo ikke hørt av sånne personer. Er bare deres behov som teller virker det som.

Håper du greier å la være å ta tlf.fremover.

Anonymkode: cf5e5...4f0

[Andro]

Jeg vil tippe at din mot har en narcissistisk personlighetsforstyrrelse. Du bør lese Pål Grøndahls bok om narcissisme.
Det er veldig typisk med drama, ukritisk misbruke barn som voksenpersoner, sette folk opp mot hverandre, behandle barn ulikt, smiske med nye (narcissistic supply) dersom det gamle nettverket stenger av for kontakt. Hun er alltid offeret for alt.
Jeg syns at din mann bør blokkere nummeret hennes fra telefonen sin.

[AnonymBruker]

Andro skrev (16 minutter siden):

Jeg vil tippe at din mot har en narcissistisk personlighetsforstyrrelse. Du bør lese Pål Grøndahls bok om narcissisme.
Det er veldig typisk med drama, ukritisk misbruke barn som voksenpersoner, sette folk opp mot hverandre, behandle barn ulikt, smiske med nye (narcissistic supply) dersom det gamle nettverket stenger av for kontakt. Hun er alltid offeret for alt.
Jeg syns at din mann bør blokkere nummeret hennes fra telefonen sin.

Du har nok dessverre mye rett her. Skal sjekke ut Grøndahls bok.

Anonymkode: cf5e5...4f0