Psykologen min mener jeg kan være autist?

[AnonymBruker]

Skal prøve å fatte meg i korthet også kan jeg spe på med detaljer senere. Jeg har alltid følt at det er noe «feil» med meg og vært utredet for ulike ting som borderline og personlighetsforstyrrelse uten å ha disse. Skal prøve å beskrive meg selv kort;

- 31 år, anestesisykepleier. 
- Samboer og bonusmamma til to jenter på 6 og 9. 
- Liten vennekrets men har 5 gode venner fra barndommen/u.skole. Har mange overfladiske venner og typisk mange følgere og likes på Instagram (med andre ord; klarer å danne bekjentskaper).

- Blir sett på som en «blond babe», direkte sitat. Er opptatt av klær og utseende.

- Får ofte høre at jeg er morsom. Bruker mye ironi og sarkasme. Skrevet flere debattinnlegg i aviser. 
 

- Jeg sliter meg ut ved å overtolke sosiale situasjoner. Hvis vi har vært i en middag bruker jeg timesvis på å tolke hva jeg og samboeren min har sagt og gjort. Føler at jeg snakker fra et manus som er viktig for hvordan folk oppfatter meg 
 

Ting jeg har stusset på ved meg selv: 

- Jeg føler ingenting. Jeg er flat og avkortet, jeg «vet» at jeg elsker samboeren min over alt på jord, men jeg føler det ikke i kroppen.

- Har hatt store rusproblemer (alkohol) i ungdomsårene, tørrlagt nå. 

- Har mye tvangstanker og tics/stimming. Klarer å skjule dette for venner og samboer, men har mye av det alene, og går ofte inn på badet for å gjøre det (typ ritualer med pust og blunking). Har ikke tourettes. Livet mitt er veldig styrt av tvangshandlinger, men har ikke fått OCD diagnose.

- Kan være direkte og krass og si meningen min. Selvom det ikke virker sånn, tenker jeg på hvordan dette virker for mottakeren. 

- Føler ofte at livet er et «skuespill», selv for samboeren min. 
 

Psykologen min mener at jeg har store autistiske trekk. Har noen vært borti dette før? Føler meg som en stor suppe som aldri får en riktig diagnose. 

Anonymkode: 6a60c...351

[AnonymBruker]

Ts her. Glemte en annen viktig ting;

- uansett hvem jeg møter så leser jeg personen og prøver å tilpasse meg, det skjer helt automatisk. Speiler alltid personen.

Anonymkode: 6a60c...351

[AnonymBruker]

Psykologen din er nok inne på noe ja. 

Anonymkode: 8f534...9b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Psykologen din er nok inne på noe ja. 

Anonymkode: 8f534...9b0

Takk for det lange og utfyllende svaret. Ts

Anonymkode: 6a60c...351

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Skal prøve å fatte meg i korthet også kan jeg spe på med detaljer senere. Jeg har alltid følt at det er noe «feil» med meg og vært utredet for ulike ting som borderline og personlighetsforstyrrelse uten å ha disse. Skal prøve å beskrive meg selv kort;

- 31 år, anestesisykepleier. 
- Samboer og bonusmamma til to jenter på 6 og 9. 
- Liten vennekrets men har 5 gode venner fra barndommen/u.skole. Har mange overfladiske venner og typisk mange følgere og likes på Instagram (med andre ord; klarer å danne bekjentskaper).

- Blir sett på som en «blond babe», direkte sitat. Er opptatt av klær og utseende.

- Får ofte høre at jeg er morsom. Bruker mye ironi og sarkasme. Skrevet flere debattinnlegg i aviser. 
 

- Jeg sliter meg ut ved å overtolke sosiale situasjoner. Hvis vi har vært i en middag bruker jeg timesvis på å tolke hva jeg og samboeren min har sagt og gjort. Føler at jeg snakker fra et manus som er viktig for hvordan folk oppfatter meg 
 

Ting jeg har stusset på ved meg selv: 

- Jeg føler ingenting. Jeg er flat og avkortet, jeg «vet» at jeg elsker samboeren min over alt på jord, men jeg føler det ikke i kroppen.

- Har hatt store rusproblemer (alkohol) i ungdomsårene, tørrlagt nå. 

- Har mye tvangstanker og tics/stimming. Klarer å skjule dette for venner og samboer, men har mye av det alene, og går ofte inn på badet for å gjøre det (typ ritualer med pust og blunking). Har ikke tourettes. Livet mitt er veldig styrt av tvangshandlinger, men har ikke fått OCD diagnose.

- Kan være direkte og krass og si meningen min. Selvom det ikke virker sånn, tenker jeg på hvordan dette virker for mottakeren. 

- Føler ofte at livet er et «skuespill», selv for samboeren min. 
 

Psykologen min mener at jeg har store autistiske trekk. Har noen vært borti dette før? Føler meg som en stor suppe som aldri får en riktig diagnose. 

Anonymkode: 6a60c...351

Jeg anbefaler denne podkasten fra autismepodden.no om jenter med ASD

Anonymkode: 7fa00...57e

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som du har så store sosiale problemer at det indikerer autisme siden du tross alt har "5 venner du har hatt siden barneskolen, samboer, flere barn". Autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse og du ville ha merket funksjonssvikt i barneårene dersom du virkelig hadde den. 

Det du beskriver er dårlig selvtillit, nedstemthet/mild depresjon og ocd. 

Anonymkode: c78c0...ced

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her. Glemte en annen viktig ting;

- uansett hvem jeg møter så leser jeg personen og prøver å tilpasse meg, det skjer helt automatisk. Speiler alltid personen.

Anonymkode: 6a60c...351

Dette er jo helt normalt. Tror du ikke at vi alle prøver å speile personer vi møter? Jo vi gjør det. Vi tilpasser oss etter hvem vi snakker med. 

Anonymkode: c78c0...ced

[AnonymBruker]

Vanskelig å si uten å ha møtt deg, men it fra beskrivelsen din høres det jo ikke sånn ut. 
med mindre din oppfatning av deg selv er «feil» og beskrivelsen ikke stemmer helt 

Anonymkode: 91b86...ab6

[Snok1]

Autisme er jo en spektediagnose. Det er ikke slik at du enten er autist eller du er ikke autist.

Ut fra hvordan du beskriver deg selv og psykologens beskrivelse av deg, så virker det som om du er på spekteret.

Dette er i seg selv ingen krise. Mange er på spekteret, og de aller, aller fleste mestrer livene sine bra selv om det for mange har noen kostnader.

Du beskriver deg selv som en som har lagt rammene for et godt liv.

Du har utdanning, jobb, samboer, faste venner.

Jeg tipper at du også har et OK til godt forhold til familien din.

 

Du har i tillegg strategier for å mestre symptomene på at du er på spekteret.

Jeg vil foreslå at du fokuserer mer på symptomene enn på en eventuell diagnose.

Fortsett med å jobbe med strategier som får hverdagen din til å gå opp uten å tappe deg helt for energi.

Gir dette mening?

 

Jeg er ikke på spekteret selv, men har en relasjon til en person som er på spekteret. Å se symptomene utvikle seg har fått meg til å se meg selv også med nye øyne og å anerkjenne at jeg også har personlige egenskaper som trekker inn mot spekteret.

 

[AnonymBruker]

Jeg tenker mer sosial angst mtp det å analysere situasjoner ihjel i etterkant. Gjør det selv. 

Anonymkode: df6e0...e60

[AnonymBruker]

Tipper du har sånn "litt av alt", men ikke passer 100% inn i én diagnose.

Jeg har selv vært igjennom sosial angst/depresjoner, personlighetsforstyrrelser og asperger/autisme. Men der en psykolog en gang i tiden har ment at jeg har sterke trekk på det ene, har neste psykolog fjernet samme diagnose. Så pr. nå har jeg ingen diagnose (men føler meg allikevel veldig annerledes, og sliter meg selv ut mentalt med å forstå og oppføre meg riktig i sosiale situasjoner).

Anonymkode: 31a4b...8ba

[AnonymBruker]

Psykologen sa at du har autisme eller at du har autistiske trekk? Tenker at det er to forskjellige ting.

Alle har en personlighet, men det skal en god del til for at det kvalifiserer til en diagnose.

Anonymkode: bc4d8...05a

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (4 timer siden):

Autisme er jo en spektediagnose. Det er ikke slik at du enten er autist eller du er ikke autist.

Ut fra hvordan du beskriver deg selv og psykologens beskrivelse av deg, så virker det som om du er på spekteret.

Dette er i seg selv ingen krise. Mange er på spekteret, og de aller, aller fleste mestrer livene sine bra selv om det for mange har noen kostnader.

Du beskriver deg selv som en som har lagt rammene for et godt liv.

Du har utdanning, jobb, samboer, faste venner.

Jeg tipper at du også har et OK til godt forhold til familien din.

 

Du har i tillegg strategier for å mestre symptomene på at du er på spekteret.

Jeg vil foreslå at du fokuserer mer på symptomene enn på en eventuell diagnose.

Fortsett med å jobbe med strategier som får hverdagen din til å gå opp uten å tappe deg helt for energi.

Gir dette mening?

 

Jeg er ikke på spekteret selv, men har en relasjon til en person som er på spekteret. Å se symptomene utvikle seg har fått meg til å se meg selv også med nye øyne og å anerkjenne at jeg også har personlige egenskaper som trekker inn mot spekteret.

 

Eh jo,enten har du autisme eller ikke. Men det er en spekterdiagnose ja, men det er for de som har den. 

Anonymkode: c78c0...ced

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ts her. Glemte en annen viktig ting;

- uansett hvem jeg møter så leser jeg personen og prøver å tilpasse meg, det skjer helt automatisk. Speiler alltid personen.

Anonymkode: 6a60c...351

Dette er vel ikke et tegn på autisme?  Tror det er ganske normalt å gjøre akkurat dette. 

Stimming gjør alle mennesket til en viss grad men i ditt tilfelle virker det veldig tvangspreget. Har du blitt utredet for ocd? 
 

Tenker mer sosial angst og ocd enn autisme.

 

Anonymkode: 7eb29...6ca