Nok engang havnet i et forhold hvor jeg ikke føler meg verdsatt

[AnonymBruker]

Holder nå på å avslutte et forhold (han vet ikke om det enda, skal ta praten med han snart)

hvor ting føles feil. Jeg har aldri følt at de jeg har vært sammen med har vært på knæra forelsket og satt meg først der hvor det er forventet at man bør sette partner foran kompiser og sånn. 

Jeg liker å gi en liten oppmerksomhet på valentines, kjøper noe han ønsker seg på bursdagen hans og setter dagen av til å være sammen med han. Fikk ingenting fra han vakentines, og når jeg fylte år så vipset han meg. På min bursdag ringte bestekompisen hans og ville ha han med på noe. Han ble nedfor og furt på ettermiddagen og når han satt å uffet seg til filmen vi skulle se så sa jeg til han at han bare kunne dra til kompisen hvis han ville. Han takket og kysset meg og ble smørblid og dro avgårde. Jeg ble ikke sur eller noe sånt, kysset han tilbake osv og det var egentlig bedre å sitte alene å se filmen enn å ha en der som tydeligvis syntes det var et slit selv om det var han som valgte film. Men det kjentes også litt sårt.  

På nyttårsaften var vi å feiret hos noen venner. Jeg fikk etterhvert en brennende hodepine og måtte melde pass ut på kvelden men holdt ut lenge. Da hadde jeg regnet med at han kom til å bli med meg hjem, men han spurte ikke engang. Bare fulgte meg ut til taxien og ønsket meg god bedring...

Føler heller ikke sexen er fylt med særlig kjærlighet fra hans side. Han ser ikke på meg eller tar noe særlig på meg, selv om jeg tar mye og kjærlig på han, prøver å søke øyekontakt i blant men lite respons. Sitter vi sammen med andre liker jeg å holde en arm rundt han nå og da, han sitter rett opp og ned og viser ingenting tilbake. Det er sårt når andre par vi er med holder hender, klemmer på hverandre og viser at de er glad i hverandre.

Sånne ting som dette har gjentatt seg i alle forholdene jeg har vært i mer eller mindre. Har egentlig aldri følt meg særlig begjært eller at jeg er nummer 1 i livet deres. Føler at dukker det noe bedre og morsommere opp så velges jeg bort. Føler jeg meg dårlig eller har det vondt så har jeg aldri opplevd at mine kjærester har avlyst planer osv for å støtte meg, sånn som venninnene mine sier at deres partnere gjør. 

På mange måter tror jeg at jeg fort ender opp med menn som blir sammen med meg fordi det er i der minste bedre enn å være singel, eller at de ikke får napp andre steder. 

Hva gjør jeg feil 😕😕

Anonymkode: 5dcb2...293

[makkapakka]

De gutta der er bare å dumpe!

[mEditari]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Holder nå på å avslutte et forhold (han vet ikke om det enda, skal ta praten med han snart)

hvor ting føles feil. Jeg har aldri følt at de jeg har vært sammen med har vært på knæra forelsket og satt meg først der hvor det er forventet at man bør sette partner foran kompiser og sånn. 

Jeg liker å gi en liten oppmerksomhet på valentines, kjøper noe han ønsker seg på bursdagen hans og setter dagen av til å være sammen med han. Fikk ingenting fra han vakentines, og når jeg fylte år så vipset han meg. På min bursdag ringte bestekompisen hans og ville ha han med på noe. Han ble nedfor og furt på ettermiddagen og når han satt å uffet seg til filmen vi skulle se så sa jeg til han at han bare kunne dra til kompisen hvis han ville. Han takket og kysset meg og ble smørblid og dro avgårde. Jeg ble ikke sur eller noe sånt, kysset han tilbake osv og det var egentlig bedre å sitte alene å se filmen enn å ha en der som tydeligvis syntes det var et slit selv om det var han som valgte film. Men det kjentes også litt sårt.  

På nyttårsaften var vi å feiret hos noen venner. Jeg fikk etterhvert en brennende hodepine og måtte melde pass ut på kvelden men holdt ut lenge. Da hadde jeg regnet med at han kom til å bli med meg hjem, men han spurte ikke engang. Bare fulgte meg ut til taxien og ønsket meg god bedring...

Føler heller ikke sexen er fylt med særlig kjærlighet fra hans side. Han ser ikke på meg eller tar noe særlig på meg, selv om jeg tar mye og kjærlig på han, prøver å søke øyekontakt i blant men lite respons. Sitter vi sammen med andre liker jeg å holde en arm rundt han nå og da, han sitter rett opp og ned og viser ingenting tilbake. Det er sårt når andre par vi er med holder hender, klemmer på hverandre og viser at de er glad i hverandre.

Sånne ting som dette har gjentatt seg i alle forholdene jeg har vært i mer eller mindre. Har egentlig aldri følt meg særlig begjært eller at jeg er nummer 1 i livet deres. Føler at dukker det noe bedre og morsommere opp så velges jeg bort. Føler jeg meg dårlig eller har det vondt så har jeg aldri opplevd at mine kjærester har avlyst planer osv for å støtte meg, sånn som venninnene mine sier at deres partnere gjør. 

På mange måter tror jeg at jeg fort ender opp med menn som blir sammen med meg fordi det er i der minste bedre enn å være singel, eller at de ikke får napp andre steder. 

Hva gjør jeg feil 😕😕

Anonymkode: 5dcb2...293

Dette høres ut som et klassisk tilfelle av å binde seg før man har lært personen å kjenne. Det tar gjerne 3-4 måneder og endel dype samtaler. 

[AnonymBruker]

Mennene du har vært sammen med kan være forskjellige typer men et eller annet har de til felles med hverandre siden de viser denne oppførselen. Hva er fellesnevneren? Du har tydeligvis et skjema du ikke vet om og det henger helt sikkert sammen med at du har dårlig selvfølelse. 

Anonymkode: 568c1...1e0

[AnonymBruker]

Hvordan har de vært i datefasen? 

Anonymkode: d0e2d...eec

[AnonymBruker]

Hvorfor innleder du forhold til så likegyldige folk? Hvis de er sånn fra start  

Anonymkode: 64ce3...922

[PM75]

Prøv å se etter noe helt annet enn du pleier neste gang du dater. Prøv også å tenke gjennom hva som er fellestrekkene ved de du har valgt før. Det er nok noe som gjør at du velger denne typen gutter. 

[Mona123]

Slutt å date folk som ikke gir deg det du ønsker. Ikke se potensial, se hva de faktisk gjør. Livet er for kort. 

[AnonymBruker]

Du virker ung, så du har mange muligheter foran deg.

Gjør det slutt med han der, og så søker du etter en litt annen type mann neste gang. Selv om det tar lang tid å bli kjent med et menneske, så ser du ganske raskt sånne elementære ting, som hvordan han viser omtanke, om han er oppmerksom på deg, ikke setter seg selv først når du for eksempel er syk, og lignende. Du merker egoisme ganske raskt.

 

Anonymkode: b058d...7e5