Hvorfor få barn om man er to med karriereambisjoner?

[AnonymBruker]

Vi leser stadig om hvordan man oppfordrer til at man ikke skal la det å få barn hindre karriereambisjonene. Spesielt gjelder det kvinner. Men både menn og kvinner kan være i en situasjon hvor de har en partner som tar mer av støyten på hjemmebane det meste av tiden.

Det jeg ikke skjønner, er de der begge partnere driver med karrierejag, men på død og liv SKAL ha barn som alle andre. Det er ikke bra for hverken barna eller en selv, når man åpenlyst erkjenner at barna blir satt til side for egne karriereambisjoner gjennom flåsete utsagn som at de "lærte å smøre sin egen matpakke tidlig", og at "man kan ikke forvente at foreldre skal være supermennesker og må akseptere at man kommer med Toro-kake på skoleavslutning" - indirekte, "jeg er et supermenneske og de som ikke klarer å gjøre som meg er bare unormale/svake".

Hva er poenget med å få barn når man er to foreldre som setter karrieren så høyt at de ikke har tid til å sette barna i første rekke?

Anonymkode: a48d8...e4e

[AprilLudgate]

Om du ikke ønsker å ha barn når du og partner vil gjøre karriere (også kjent som helt vanlig jobb for endel) - så lar du være  

Det med Torokaka skjønte jeg ikke. 

[AnonymBruker]

Fordi her i Norge så er det mange som tror det er status å ha barn.  Utdanning, karriere, hus, bil, hytte OG barn. Da er man en lykkelig, "ressurssterk" gjeng.

Det er i mitt inntrykk, at mennesker som dette får barn "bare fordi", "alle andre.." eller "det er jo det man skal". Veldig trist, men sånn er det dessverre. Uten videre refleksjon over hva det innebærer, har også et inntrykk av at det er disse fasade-familiene som driver med mest neglisjering av ungene også. Den typiske mobberen i klassen kommer 9 av 10 ganger fra et såkalt "ressurssterkt hjem". Foreldre klatrer karrierestigen og er ikke der emosjonelt for barnet, ingen grenser eller sunne konsekvenser. Dette har man sett år etter år. 

Og syntes dette er kjempe trist å bevitne selv, men for slike mennesker betyr fasaden alt. Det er jo helt tydelig at noe mangler hos slike folk, selvinnsikt, empati o.l er jo en fellesnevner hos slike foreldre. 

Anonymkode: 38c41...bf6

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (2 minutter siden):

Om du ikke ønsker å ha barn når du og partner vil gjøre karriere (også kjent som helt vanlig jobb for endel) - så lar du være  

Det med Torokaka skjønte jeg ikke. 

Det er da et fett om man ønsker eller ikke, her tenker jeg på barnets beste!

Du bekrefter den individualistiske tankegangen. Meg, meg, meg, meg, har jeg lyst på barn får jeg det, har jeg ikke lyst på barn så får jeg ikke det, barnet får tilpasse seg mitt liv og mine ambisjoner.

Anonymkode: a48d8...e4e

[AnonymBruker]

Vi elsker barna våre, men elsker også jobben. Men det skal sies at her kommer barna først. Vi jobber ikke mellom barnehage og leggetid, og ikke i helgene heller. 

Anonymkode: 40245...10d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fordi her i Norge så er det mange som tror det er status å ha barn.  Utdanning, karriere, hus, bil, hytte OG barn. Da er man en lykkelig, "ressurssterk" gjeng.

Det er i mitt inntrykk, at mennesker som dette får barn "bare fordi", "alle andre.." eller "det er jo det man skal". Veldig trist, men sånn er det dessverre. Uten videre refleksjon over hva det innebærer, har også et inntrykk av at det er disse fasade-familiene som driver med mest neglisjering av ungene også. Den typiske mobberen i klassen kommer 9 av 10 ganger fra et såkalt "ressurssterkt hjem". Foreldre klatrer karrierestigen og er ikke der emosjonelt for barnet, ingen grenser eller sunne konsekvenser. Dette har man sett år etter år. 

Og syntes dette er kjempe trist å bevitne selv, men for slike mennesker betyr fasaden alt. Det er jo helt tydelig at noe mangler hos slike folk, selvinnsikt, empati o.l er jo en fellesnevner hos slike foreldre. 

Anonymkode: 38c41...bf6

Det er en trist verden, ja. Og blir så matt av de som sier at dette handler om "kvinnefrigjøring" og at kvinner som ikke satser på karriere av hensyn til barna gjør andre kvinner en bjørnetjeneste.

Før jobbet mannen 100% og kvinnen var hjemmeværende, spesielt i småbarnsperioden. Nå skal begge jobbe 100% - hva med at begge jobber 50%? 

Dette handler bare om at vi har satt økonomisk vekst høyere enn barna våre. Samfunnsøkonomene elsker "likestilling", fordi det betyr flere i arbeid. Omsorg nedprioriteres for selvrealisering og økonomisk vekst.

Anonymkode: a48d8...e4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er en trist verden, ja. Og blir så matt av de som sier at dette handler om "kvinnefrigjøring" og at kvinner som ikke satser på karriere av hensyn til barna gjør andre kvinner en bjørnetjeneste.

Før jobbet mannen 100% og kvinnen var hjemmeværende, spesielt i småbarnsperioden. Nå skal begge jobbe 100% - hva med at begge jobber 50%? 

Dette handler bare om at vi har satt økonomisk vekst høyere enn barna våre. Samfunnsøkonomene elsker "likestilling", fordi det betyr flere i arbeid. Omsorg nedprioriteres for selvrealisering og økonomisk vekst.

Anonymkode: a48d8...e4e

Flere i arbeid gir flere skattekroner til velferdsstaten. Hvis alle foreldrepar gjør som du foreslår, blir det brått enda mindre penger til helse/skole/eldreomsorg osv.

Anonymkode: d9933...aa5

[AnonymBruker]

Vi valgte en av karrierene bort. Det finnes ikke nok tid i døgnet til at vi begge kan satse i den grad det må til for å lykkes med det som var «planen», så da tok vi en helhetlig vurdering av realisme, hva som ville være best for familien og hva som vil være økonomisk lønnsomt på sikt, for at den ene av oss skulle gå over i en mer vanlig jobb. For oss var det uaktuelt at de få timene mellom barnehage og leggetid en eller flere dager skulle brukes sammen med en barnevakt på fast basis, og det var også uaktuelt å være avhengige av barnevakt cirka annenhver helg.
 

Vi hadde en helt oppriktig avveining av hvorvidt vi hadde nok timer til rådighet til å være til stede for barnet vårt, og så at svaret var nei. Da måtte vi trappe ned, eller droppe barn. Vi valgte det første. Barnet skal tilbringe tid med en av oss hver eneste dag i normaluker, helst begge, og helgene skal kunne løses uten hjelp. Det var forutsetningene for å få barn.

 

 

Anonymkode: a8b8b...265

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Flere i arbeid gir flere skattekroner til velferdsstaten. Hvis alle foreldrepar gjør som du foreslår, blir det brått enda mindre penger til helse/skole/eldreomsorg osv.

Anonymkode: d9933...aa5

Vi klarte da oss fint før i tiden også da mor normalt var hjemmeværende. Men nå skal vi bare ha mer, mer, mer. 

Er vi lykkeligere i dag enn da mødre var hjemme? Nei, vil jeg si.

Anonymkode: a48d8...e4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi valgte en av karrierene bort. Det finnes ikke nok tid i døgnet til at vi begge kan satse i den grad det må til for å lykkes med det som var «planen», så da tok vi en helhetlig vurdering av realisme, hva som ville være best for familien og hva som vil være økonomisk lønnsomt på sikt, for at den ene av oss skulle gå over i en mer vanlig jobb. For oss var det uaktuelt at de få timene mellom barnehage og leggetid en eller flere dager skulle brukes sammen med en barnevakt på fast basis, og det var også uaktuelt å være avhengige av barnevakt cirka annenhver helg.
 

Vi hadde en helt oppriktig avveining av hvorvidt vi hadde nok timer til rådighet til å være til stede for barnet vårt, og så at svaret var nei. Da måtte vi trappe ned, eller droppe barn. Vi valgte det første. Barnet skal tilbringe tid med en av oss hver eneste dag i normaluker, helst begge, og helgene skal kunne løses uten hjelp. Det var forutsetningene for å få barn.

 

 

Anonymkode: a8b8b...265

Hyller det! Det må bli normalisert å legge vekk karriere iallfall mens man har småbarn. Men neida, du skal være supermenneske, og til og med høre folk si at "det er en myte at det krever så mye å kombinere karriere og barn". Skam på de som sier det!

Anonymkode: a48d8...e4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hyller det! Det må bli normalisert å legge vekk karriere iallfall mens man har småbarn. Men neida, du skal være supermenneske, og til og med høre folk si at "det er en myte at det krever så mye å kombinere karriere og barn". Skam på de som sier det!

Anonymkode: a48d8...e4e

Noe annet som er interessant, er kvinnelige ledere som prøver å oppfordre flere til det og påpeke hvor forferdelig at det er et stort mindretall av kvinnelige ledere.

Hva har andres valg med saken å gjøre? Hvorfor henger du deg opp i de? Er det på grunn av egen dårlig samvittighet?

Anonymkode: a48d8...e4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi klarte da oss fint før i tiden også da mor normalt var hjemmeværende. Men nå skal vi bare ha mer, mer, mer. 

Er vi lykkeligere i dag enn da mødre var hjemme? Nei, vil jeg si.

Anonymkode: a48d8...e4e

Hvilke deler av velferden vil du kutte ut? Gratis tannlege til barn? Sykehjem? Subsidiert fastlege? Gratis fastlege til barn under 16? Frikort på helsetjenester? Blå resept? Lovbestrmt rett til ukers ferie? Betalt foreldrepermisjon?

Anonymkode: d9933...aa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvilke deler av velferden vil du kutte ut? Gratis tannlege til barn? Sykehjem? Subsidiert fastlege? Gratis fastlege til barn under 16? Frikort på helsetjenester? Blå resept? Lovbestrmt rett til ukers ferie? Betalt foreldrepermisjon?

Anonymkode: d9933...aa5

Litt høyere skatt på de rikeste, og vi har fremdeles råd til det meste av det der.

Anonymkode: a48d8...e4e

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vi klarte da oss fint før i tiden også da mor normalt var hjemmeværende. Men nå skal vi bare ha mer, mer, mer. 

Er vi lykkeligere i dag enn da mødre var hjemme? Nei, vil jeg si.

Anonymkode: a48d8...e4e

Hjemmeværende mødre/arbeidende fedre brukte mye mindre tid med barna sine enn foreldre i dag gjør  

[AnonymBruker]

Kan noen definere karriereambisjoner? Vil det si to foreldre som jobber 100%? 

Anonymkode: 783b5...a81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Noe annet som er interessant, er kvinnelige ledere som prøver å oppfordre flere til det og påpeke hvor forferdelig at det er et stort mindretall av kvinnelige ledere.

Hva har andres valg med saken å gjøre? Hvorfor henger du deg opp i de? Er det på grunn av egen dårlig samvittighet?

Anonymkode: a48d8...e4e

Hva har det med saken å gjøre? Sannsynligvis finnes det mange kvinner der ute med et stort lederpotensiale som enten ikke prøver å nå toppen fordi de ikke ser at det er en mulighet, eller sol ikke slipper til fordi de er kvinner. Disse fordommene forsvinner ikke før flere får oppleve gode kvinnelige ledere, og de som har kommet dit vil selvfølgelig vise andre at ja, det er mulig(og ser at det ville vært enklere om flere hadde gjort det før dem). 
I denne tråden handler det om at begge skal velge karriere, hvorfor er det innforstått at kvinnelig leder = begge velger karriere? Noe med å fremme kvinner som velger karriere handler jo også om at det ikke alltid er kvinnen som skal velge det bort. 

Og bare så det er sagt: jeg har selv valgt å jobbe redusert i småbarnstida fordi det gikk ikke opp, min jobb var lettest å redusere og jeg har noen behov for å klatre oppover i noe hierarki, så jeg er ikke noe kvinnelig leder med dårlig samvittighet. 

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Litt høyere skatt på de rikeste, og vi har fremdeles råd til det meste av det der.

Anonymkode: a48d8...e4e

Er ikke vår største utfordring framover arbeidskraft?

Anonymkode: 09d30...a97

[AnonymBruker]

Jeg gjør karrieregreier mens ungene er i bhg, og enkelte kvelder. Man kan fint få i pose og sekk 🤌🏻

Anonymkode: 990d1...56e

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 

Det jeg ikke skjønner, er de der begge partnere driver med karrierejag, men på død og liv SKAL ha barn som alle andre. Det er ikke bra for hverken barna eller en selv, når man åpenlyst erkjenner at barna blir satt til side for egne karriereambisjoner gjennom flåsete utsagn som at de "lærte å smøre sin egen matpakke tidlig", og at "man kan ikke forvente at foreldre skal være supermennesker og må akseptere at man kommer med Toro-kake på skoleavslutning" - indirekte, "jeg er et supermenneske og de som ikke klarer å gjøre som meg er bare unormale/svake".

Hva er poenget med å få barn når man er to foreldre som setter karrieren så høyt at de ikke har tid til å sette barna i første rekke?

Anonymkode: a48d8...e4e

Nå er det ingen barn som har tatt skade av at foreldrene kommer med Toro-kake på skoleavslutningen. Barna kan elske disse kakene like mye som andre kaker. 

Når det er sagt så stiller jeg også spørsmål om hvorfor karriereforeldre skal ha barn. Med karriereforeldre tenker jeg på de som alltid jobber mye overtid og må ha au pair for å få det til å gå rundt.  

Anonymkode: c6153...a53

[AnonymBruker]

To foreldre med karriereambisjoner fører jo i de aller fleste tilfeller til au pair, samt barn som tar t-banen alene fra de er 10, og foreldre som sjelden aner hvor barna er hen. 

Anonymkode: 11b98...72c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Kan noen definere karriereambisjoner? Vil det si to foreldre som jobber 100%? 

Anonymkode: 783b5...a81

Her snakker vi vel om karrieremennesker som jobber 150 % begge to innen finans, olje/gass osv, ikke foreldre som jobber 100 % som elektriker, sosionom eller farmasøyt. Sistnevnte klarer jo som regel å få til familielivet, mens førstnevnte ikke har sjans uten au pair og barn som legger seg selv fra de er 7-8 år gamle. Jeg forstår heller ikke hvorfor par som begge prioriterer karriere skal ha barn. Barna er jo aldri førstevalget for noe  av dem.

Anonymkode: 11b98...72c