Lei av barnefar, hvordan løse ting?

[AnonymBruker]

Hei, har et barn på 13 mnd. Barnefar er innom en gang i uka i 2-3 timer og vært det fast siden juli i fjor. Før det så var han knapt innom en gang i mnd. 

Jeg og barnefar har aldri bodd sammen. Vi snakker greit sammen, men han har tydelige problemer med og forstå barnet og det og forstå at nok er nok ved f.eks gråting. Han har nettopp funnet seg egen plass og bo. Så vi snakker om at jeg skal begynne og ta med barnet dit. 

Jeg ser jo at barnet kommer løpende mot meg når han kommer på besøk og ikke i mot han. Så aner ikke når det er forsvarlig og evt la han ha barnet uten meg noen timer. Det står mye på Internett, men der er det tatt høyde for at barnefar har vært der mye fra dag 1, å slik har det jo ikke vært her. 

Han har sakt at 50/50 løsning på sikt ikke et mulig med tanke på hvor barnet skal gå barnehage/skole. Så da blir det snakk om evt helger og ferier at barnet kan ligge hos han. Hvordan gå fram nå med tanke på barnets beste? Siste mnd har ting vært det samme. Han kommer og er med barnet og jeg blir sittende og se på. Jeg skulle vært flinkere og gå unna litt om ikke annet, men som jeg har sakt til han at da må han unngå å komme midt i middagen hver gang. 

 

Han stresser veldig med og vil ha barnet uten meg, men jeg holder igjen da jeg synes han mangler mye kunnskap (altså lese barnet). Men jeg lurer jo på om jeg tenker rett.

Pr nå er jeg dritt lei av å ha barnefar på besøk hver uke. 

Noen med gode tips og ord?

Anonymkode: f5ad2...4aa

[Jordbæra]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, har et barn på 13 mnd. Barnefar er innom en gang i uka i 2-3 timer og vært det fast siden juli i fjor. Før det så var han knapt innom en gang i mnd. 

Jeg og barnefar har aldri bodd sammen. Vi snakker greit sammen, men han har tydelige problemer med og forstå barnet og det og forstå at nok er nok ved f.eks gråting. Han har nettopp funnet seg egen plass og bo. Så vi snakker om at jeg skal begynne og ta med barnet dit. 

Jeg ser jo at barnet kommer løpende mot meg når han kommer på besøk og ikke i mot han. Så aner ikke når det er forsvarlig og evt la han ha barnet uten meg noen timer. Det står mye på Internett, men der er det tatt høyde for at barnefar har vært der mye fra dag 1, å slik har det jo ikke vært her. 

Han har sakt at 50/50 løsning på sikt ikke et mulig med tanke på hvor barnet skal gå barnehage/skole. Så da blir det snakk om evt helger og ferier at barnet kan ligge hos han. Hvordan gå fram nå med tanke på barnets beste? Siste mnd har ting vært det samme. Han kommer og er med barnet og jeg blir sittende og se på. Jeg skulle vært flinkere og gå unna litt om ikke annet, men som jeg har sakt til han at da må han unngå å komme midt i middagen hver gang. 

 

Han stresser veldig med og vil ha barnet uten meg, men jeg holder igjen da jeg synes han mangler mye kunnskap (altså lese barnet). Men jeg lurer jo på om jeg tenker rett.

Pr nå er jeg dritt lei av å ha barnefar på besøk hver uke. 

Noen med gode tips og ord?

Anonymkode: f5ad2...4aa

I deres situasjon er det ikke anbefalt med overnatting før ved 3 årsalderen. Ordne deg time på helsestasjonen, de er til god hjelp i slike situasjoner. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei, har et barn på 13 mnd. Barnefar er innom en gang i uka i 2-3 timer og vært det fast siden juli i fjor. Før det så var han knapt innom en gang i mnd. 

Jeg og barnefar har aldri bodd sammen. Vi snakker greit sammen, men han har tydelige problemer med og forstå barnet og det og forstå at nok er nok ved f.eks gråting. Han har nettopp funnet seg egen plass og bo. Så vi snakker om at jeg skal begynne og ta med barnet dit. 

Jeg ser jo at barnet kommer løpende mot meg når han kommer på besøk og ikke i mot han. Så aner ikke når det er forsvarlig og evt la han ha barnet uten meg noen timer. Det står mye på Internett, men der er det tatt høyde for at barnefar har vært der mye fra dag 1, å slik har det jo ikke vært her. 

Han har sakt at 50/50 løsning på sikt ikke et mulig med tanke på hvor barnet skal gå barnehage/skole. Så da blir det snakk om evt helger og ferier at barnet kan ligge hos han. Hvordan gå fram nå med tanke på barnets beste? Siste mnd har ting vært det samme. Han kommer og er med barnet og jeg blir sittende og se på. Jeg skulle vært flinkere og gå unna litt om ikke annet, men som jeg har sakt til han at da må han unngå å komme midt i middagen hver gang. 

 

Han stresser veldig med og vil ha barnet uten meg, men jeg holder igjen da jeg synes han mangler mye kunnskap (altså lese barnet). Men jeg lurer jo på om jeg tenker rett.

Pr nå er jeg dritt lei av å ha barnefar på besøk hver uke. 

Noen med gode tips og ord?

Anonymkode: f5ad2...4aa

Barnet kjenner ikke faren sin, at du overhode tenker på overnatting og samvær uten deg er sjokkerende å lese. 
 

Barn under 3 år skal ikke ha samværsavtale og far må ha samvær under oppsyn for at barnet skal bli kjent, og trygg. Og dette skulle helst ha foregått flere ganger i uka siden fødsel, men siden det er for sent nå - så må det starte nå. Helst flere ganger i uka med oppsyn av deg. Og dette kommer alle instanser til å støtte deg på.  Far kan sikkert få 50% på sikt, men det er for tidlig å si noe om nå. 

Anonymkode: 2489b...c34

[AnonymBruker]

Altså så lenge ikke barnefar er en farlig person som kommer til å gjøre barnet noe, så kan han helt fint ha barnet på overnatting inni mellom. De aller fleste lar jo besteforeldre passe barnebarnet og ha det på overnatting når barnet er ett år. Og da kan fint barnefar ha det og. 
Også er det fint at barnefar og barnet får tid alene noen timer, du må ikke være der.

Anonymkode: 9d973...097

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Altså så lenge ikke barnefar er en farlig person som kommer til å gjøre barnet noe, så kan han helt fint ha barnet på overnatting inni mellom. De aller fleste lar jo besteforeldre passe barnebarnet og ha det på overnatting når barnet er ett år. Og da kan fint barnefar ha det og. 
Også er det fint at barnefar og barnet får tid alene noen timer, du må ikke være der.

Anonymkode: 9d973...097

Så lenge barnet på bare 13 måneder ikke en gang kjenner sin far, så nei - overnatting er uaktuelt i en slik situasjon. I de situasjonene hvor besteforeldre har barn på overnatting, så er det et trygt bånd der fra før. Og det er ikke tilfellet i denne situasjonen. Barnefar i dette tilfelle må sette barnet først og få litt kunnskap, for han virker helt på bærtur og setter sine egne behov først. 

Anonymkode: 2489b...c34

[Numii]

Kan han ta med seg barnet på en lekeplass?  Noe de kan finne på i nærheten og så gradvis øke med alder. Du kan jo bli med til å begynne med så det ikke blir så skummelt

[AnonymBruker]

Ts her. Det er akkurat slike delte meninger som dere har her som gjør meg usikker på hva som er rett og galt. Har hatt samtaler på familievern kontoret tidligere. 

Nå er det ikke snakk om overnatting enda overhodet. Og ikke at han skal være alene med henne mot alle odds heller. Men er når er det forsvarlig at jeg kan la de være alene? Altså når skal jeg tørre og ta en tur på butikken mens han er her? Alt i meg skriker at jeg ikke skal dra ifra de alene. Men jeg skjønner at jeg en dag må presse meg selv også.

Nå bor jeg ganske øde til. Så ingen lekeplass eller noe annet i umiddelbar nærhet dessverre. Så her er det kun skogen og benytte seg av. Men det blir jo enklere og ta med barnet ut så fort hun har lært seg å gå med sko. Det er noe vi aktivt jobber med for tiden.

 

Så er det jo og huske at alle barn ikke er det samme. Mitt barn er ikke den tryggeste i verden på ting og trenger litt tid på det ser jeg. Og mye kommer jo an på folk også. Noen er jo naturtalent med barn og andre trenger mer tid. 

Skal sies at bestemor som bor i huset ved siden av og møter barnet vær dag omtent heller ikke får ha henne på overnatting enda da det rett og slett ikke går, så at det skal gå hos barnefar er utenkelig pr nå. 

Anonymkode: f5ad2...4aa

[AnonymBruker]

Begynn med at du er på ett annet rom mens han er der, da er barnet i trygge omgivelser og du er lett tilgjengelig, du kan gå litt fra og til sånn at barnet vet at du ikke er langt unna. Far bør også komme på besøk mer enn 1 gang i uka, helst 3 x 2 timer i uka minst. 

Vi begynte med overnatting når barnet var 1 år, men da hadde far vært involvert med faste besøk siden fødsel + vi har ett eldre barn sammen som var hos far annenhver helg. Det at vi allerede hadde ett eldre barn som var trygg på far var nok hovedgrunnen til at vi startet med overnatting så tidlig og at det gikk bra. 

Anonymkode: 91e2e...3fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Barnet kjenner ikke faren sin, at du overhode tenker på overnatting og samvær uten deg er sjokkerende å lese. 
 

Barn under 3 år skal ikke ha samværsavtale og far må ha samvær under oppsyn for at barnet skal bli kjent, og trygg. Og dette skulle helst ha foregått flere ganger i uka siden fødsel, men siden det er for sent nå - så må det starte nå. Helst flere ganger i uka med oppsyn av deg. Og dette kommer alle instanser til å støtte deg på.  Far kan sikkert få 50% på sikt, men det er for tidlig å si noe om nå. 

Anonymkode: 2489b...c34

Dette er nok veldig individuelt. Her i familien kunne onkel (uten at han var veldig aktiv mens barna var små) stå for leggingen av barn og ha de alene flere timer uten at foreldrene var til stede. Barna var 1 og 3 og de er trygge på onkel.

Anonymkode: 836e6...d06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts her. Det er akkurat slike delte meninger som dere har her som gjør meg usikker på hva som er rett og galt. Har hatt samtaler på familievern kontoret tidligere. 

Nå er det ikke snakk om overnatting enda overhodet. Og ikke at han skal være alene med henne mot alle odds heller. Men er når er det forsvarlig at jeg kan la de være alene? Altså når skal jeg tørre og ta en tur på butikken mens han er her? Alt i meg skriker at jeg ikke skal dra ifra de alene. Men jeg skjønner at jeg en dag må presse meg selv også.

Nå bor jeg ganske øde til. Så ingen lekeplass eller noe annet i umiddelbar nærhet dessverre. Så her er det kun skogen og benytte seg av. Men det blir jo enklere og ta med barnet ut så fort hun har lært seg å gå med sko. Det er noe vi aktivt jobber med for tiden.

 

Så er det jo og huske at alle barn ikke er det samme. Mitt barn er ikke den tryggeste i verden på ting og trenger litt tid på det ser jeg. Og mye kommer jo an på folk også. Noen er jo naturtalent med barn og andre trenger mer tid. 

Skal sies at bestemor som bor i huset ved siden av og møter barnet vær dag omtent heller ikke får ha henne på overnatting enda da det rett og slett ikke går, så at det skal gå hos barnefar er utenkelig pr nå. 

Anonymkode: f5ad2...4aa

Jeg ser ikke så mange delte meninger her, ts. 

Du skriver jo i Hi at barnet så vidt har vært med faren sin, barnet løper mot deg (utrygg) og barnefar reagerer ikke på barnets signaler. Her må barnet bli trygg før barnefar kan være alene med barnet, og jeg mener dere alle tre burde ha fast samvær sammen - prate på FaceTime, og da tar det ikke lang tid før du kan ta en tur på butikken, og se hvordan det går. For sikkerhetsskyld ville jeg i det tilfelle hatt en babycall med kamera i stua for å etterpå faktisk se selv. Siden du mener barnefar ser signalene dårlig.

Så er det også en tommelfingerregel at omsorgsperson ikke skal være borte fra barnet, mer enn barnet er måneder. Og siden barnet kun har deg som omsorgsperson og er kun 13 måneder, så er overnatting et godt stykke ut i fremtiden. Barnefar må først ta rollen sin seriøst, men da må også du som mor tilrettelegge for at far og barn skal bli kjent og trygge. 

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Dette er nok veldig individuelt. Her i familien kunne onkel (uten at han var veldig aktiv mens barna var små) stå for leggingen av barn og ha de alene flere timer uten at foreldrene var til stede. Barna var 1 og 3 og de er trygge på onkel.

Anonymkode: 836e6...d06

Leste du hva jeg skrev? Og så leser du igjen hva du skriver? Kan jo markere det for deg.

For å presisere, barna er trygge på onkel. Barnet til TS er ikke trygg på barnefaren, enda. 

Anonymkode: 2489b...c34