Påståelig og hvite løgner

[AnonymBruker]

Beklager langt innlegg.

Jeg er 46 år gammel og kjenner jeg er litt sliten av gjenlevende forelder. Jeg bruker ordet forelder fordi jeg vil forsøke å ikke bli gjenkjent.

Min forelder ble enke/enkemann for 3.5 år siden og jeg som enebarn har selvsagt mye kontakt med hn.

Jeg opplevde flere ganger da de var 2 at de kunne diskutere om hva som var sagt, gjort og ikke sagt og gjort. Jeg tenkte den gang at de kanskje husket feil. Det var noen ganger litt utrivelig, så mine besøk ble korte innimellom. 

Nå som disse diskusjonene ikke forekommer lenger, så merker jeg mer og mer til påståelighet og hvite løgner. Dette merkes fordi personen sier en ting en dag og noe annet en annen dag.

Senest i helgen besøkte jeg denne forelderen min og vi kom på snakk om selvangivelse. Jeg sa at den blir vel sendt ut i Mars, men nei. Hn hadde allerede fått sin og sjekket tallene. Hvorpå jeg sier at det var ratt, for jeg har ikke fått Mail fra Skatteetaten om at den er sendt ut. Uansett hn hadde fått den. Fant ut at det ikke kan stemme.

Min avdøde forelder døde i begynnelsen av Oktober 3.5 år siden. Jeg er på graven 1 gang i mnd og tenner lys og legger ned blomster. Jeg rydder også på graven hver gang. Nå i forrige mnd så var jeg på graven og tente lys og ryddet. Snakker med forelderen min senere samme dag og fortalte jeg hadde vært på graven. Da får jeg vite at hn også hadde vært der, tente lys og ryddet. Når jeg spør når på dagen hn hadde vært der, så skulle hn vært der før meg. Jeg så ingen tente lys og heller ikke noe rydding. Orker ikke ta opp den saken med hn.

Så kan det være jeg snakker med personen på tlf og jeg kan si: Nei, nå skal jeg ta meg ei brødskive. Da har personen tatt opp mat fra fryseren og skal ha «koteletter» til middag. Noen dager senere kan jeg være på besøk og får da spørsmål om jeg kan ta med litt mat fra fryseren. Da får jeg «koteletter» og sier de kan du jo spise selv. Hvorpå hn svarer at hn ikke har spiste det siden hn ble alene, samtidig så liker ikke hn «koteletter».

Det er veldig lite å irritere seg over, men jeg skjønner mer den avdøde og diskusjonene de hadde. Skal sies at den gjenlevende er enig med den siste hn snakker med. Jeg begynner å bli sliten av å høre en ting den ene dagen og noe annet uka etter. Jeg har jo nå funnet ut at hn egentlig har vært sånn hele livet.

Jeg kunne sikkert tatt dette opp med personen, men det kan fort føre til en ny hvor løgn eller påståelighet om at jeg tar feil.

Forelderen min er 69 og aktiv med venner og hobby.

Noen tips til hvordan jeg skal hanskes med dette i kanskje minst 10 år til?

 

Anonymkode: 22ece...c93

[AnonymBruker]

Kanskje forelderen din begynner å bli dement? 

Anonymkode: 95348...d49

[Rødstrupa]

Hva tror du selv? Begynnende demens? Ville tatt en prat m/venner av vedkommende de ses jo av og til sosialt og hobbytreff. Du vil vel få noen observasjoner og svar fra dem. Da blir det lettere å finne en form å hanskes med din forelder videre.😌♥️

Endret 17. februar 2023 av Rødstrupa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Kanskje forelderen din begynner å bli dement? 

Anonymkode: 95348...d49

 

Rødstrupa skrev (36 minutter siden):

Hva tror du selv? Begynnende demens? Ville tatt en prat m/venner av vedkommende de ses jo av og til sosialt og hobbytreff. Du vil vel få noen observasjoner og svar fra dem. Da blir det lettere å finne en form å hanskes med din forelder videre.😌♥️

Jeg har tenkt demens selv. Har også snakket med broren min om dette, men han har ikke merket noe til dette. Broren min bor 85 mil unna, så de sees sjelden. Jeg bor i samme by som forelderen min.

Jeg har jo vært vitne til diskusjoner mellom foreldrene min og det kan ikke ha vært demens i 30-35 år. Vedkommende har alltid vært påståelig helt til andre kan bevise at hn tar feil. 

For ett par år siden var forelderen min på besøk hos broren min. Broren min ba hn om å ta med noe til meg. Det varte og det rakk, jeg fikk ikke denne tingen. Broren min spurte om jeg hadde fått denne tingen og jeg måtte jo som sant si nei. Jeg ringte da til forelderen min og spurte om hn kunne ta med den når hn kom på middag. Hn sier da at hn ikke hadde fått med noe av broren min. Hn blånektet. Så gikk det ett par dager og da kom hn en tur til meg og sa fb fant den tingen stående under trappa hjemme hos seg selv.

Det å evt ta opp demens med forelderen min vil bli benektet for alt det er verdt. Vet ærlig talt ikke om jeg klarer denne kampen alene.  Vet ærlig talt ikke hva annet jeg kan gjøre. Hjelper ikke å snakke med fastlege, for der er hn sjelden.

Kunne sikkert hørt med venner av hn, men vet ikke om de får med seg dette. De treffes 1 gang i mnd og da er det stort sett hobbyen de driver med.

Jeg kjenner bare at dette er slitsomt, samtidig vet jeg ikke om jeg kan stole på hn lenger. Hn er snill som bare det og fungerer fint med tanke på hygiene og holde boligen ryddig og ren.

Anonymkode: 22ece...c93