Merkelig at dette ikke skaper en reaksjon hos samboer?

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har vært sammen i mange år, men dessverre slitt litt med kommunikasjonen. Jeg synes han er dårlig til å lytte og engasjere seg i en samtale, i tillegg til at han kan bli irritabel og gå til angrep på meg om jeg sier noe han ikke er enig i.

Selv er jeg ganske konfliktsky og synes det er vanskelig å sette ord på følelser, og unngår dermed å lage en stor sak ut av ting for alt det er verdt. Jeg kan gjerne si fra hvis det er noe jeg er misfornøyd med - som at jeg savner at han bidrar mer hjemme og med barnet, eller at jeg synes vi er for dårlige på å prioritere hverandre og være kjærester, men jeg lager på en måte ikke så mye mer ut av det enn som så. 

Men de siste månedene har jeg fått litt nok, og har fått dratt han med meg i parterapi. Jeg har sagt ting til han som at jeg lik så godt kunne vært alene, så lite som han bidrar, at jeg ikke nødvendigvis ser noe fremtid med han lengre så lenge ting er som de er, at jeg fortsatt elsker han, men synes vi er altfor dårlige på å være kjærester og at jeg føler mer vi er romkamerater (vi sover ikke sammen, vi har nesten ikke sex, vi snakker såvidt sammen, vi setter aldri av tid til oss, vi har lite nærhet i hverdagen, kysser nesten ikke).

Samboers reaksjon på disse utsagnene mine, synes jeg har vært skuffende. Han sier egentlig ingen, og det er åpenbart at han ikke tar samtalene i terapi seriøst heller. Vi har kun hatt to samtaler der, da vi har måttet avlyse flere ganger grunnet sykdom osv. Vi har såvidt vært innom hvor skoen trykker, men vi har ikke fått tid til å gå dypere innpå ting enda. Jeg har med andre ord egentlig ikke fått så mye ut av samtalene enda. Ting er såvidt bedret. Han bidrar kanskje bittelitt mer hjemme, men det også merker jeg er i ferd med å skli ut. Og vi har mye mer å jobbe med.

Til tross for hva jeg har sagt, ser ikke samboer behov i disse timene og spør meg om det er nødvendig å sette opp ny time når det har kommet til det. Og jeg merker bare at jeg blir så utrolig skuffet. Jeg føler jeg har vært veldig tydelig nå på at ting ikke er bra, og at vi trenger disse timene (siden vi åpenbart ikke snakker så bra sammen selv), og at han nærmest ignorerer dette og ikke tar på alvor det jeg har sagt til han, gjør at jeg bare føler meg enda mindre sett og hørt.

Altså, har jeg en håpløs mann eller burde jeg kunne forvente mer? Jeg er så utrolig lei meg over hele situasjonen, og ønsker bare at vi skal jobbe for å få det bedre sammen. Er bare så vanskelig når han er så lite engasjert som det han er. Det eneste han kan sette fingeren på, er lite sex, men lite sex kommer jo som et resultat av at andre ting ikke er på stell og at han sover på sofaen hver natt….

Anonymkode: c80c3...e5a

[AnonymBruker]

Det høres ut som begge savner å være kjærester. 

Anonymkode: 9ab23...96c

[Rødstrupa]

Du trenger ikke bli fortalt av oss om han er håpløs eller ikke? Spørsmålet er heller om du/dere fortsett elsker hverandre? Hvis du som er frustrert og lei av/lei deg pga.situasjonen må du spørre deg selv om ‘’er løpet kjørt’’? Eller om du vil gi han mer tid til å gjøre nødvendige grep slik at du og han blir fornøyd…

Endret 17. februar 2023 av Rødstrupa

[AnonymBruker]

Du har en håpløs situasjon. Forholdet er ikke mulig å redde, han er ikke verst å kjempe for for han viser null engasjement for å faktisk ordne ting sammen.

Anonymkode: 0b32e...d89

[AnonymBruker]

Dette er jo kjempetungt! Føler med deg - du er sikkert kjempesliten av å prøve så hardt. Kan han føle seg overveldet på et plan? Dette er jo en dynamikk som mange har opplevd.. Har dere mulighet for å få barnevakt og prøve å gjøre noe gøy? Det kan være verdt å prøve å investere litt til, siden det jo er blytungt å skille seg også. Det kan også hjelpe deg å gå i terapi selv, for å få pleid din egen psyke, og få ryddet litt i hodet. 

Anonymkode: e9147...a4c

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg hadde orket å kjempe så hardt for å fikse ting med en som er så totalt likegyldig til at jeg ikke har det bra.

Føler med deg❤

Anonymkode: d47b7...734

[AnonymBruker]

Første tanken min var at dette er en mann som kommer til å få sjokk når du går fra han. Virker ikke som han forstår alvoret litt engang. Typisk situasjon der kvinnen har prøvd lenge å fikse og forklart hvor dårlig hun har det i forholdet og han ikke klarer å ta det innover seg før brudd er ett faktum. 

Anonymkode: 8bfcb...49e

[AnonymBruker]

Rødstrupa skrev (53 minutter siden):

Du trenger ikke bli fortalt av oss om han er håpløs eller ikke? Spørsmålet er heller om du/dere fortsett elsker hverandre? Hvis du som er frustrert og lei av/lei deg pga.situasjonen må du spørre deg selv om ‘’er løpet kjørt’’? Eller om du vil gi han mer tid til å gjøre nødvendige grep slik at du og han blir fornøyd…

Jo, jeg lurer oppriktig på om jeg forventer for mye…

Ts

Anonymkode: c80c3...e5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jo, jeg lurer oppriktig på om jeg forventer for mye…

Ts

Anonymkode: c80c3...e5a

Det gjør du ikke.

Anonymkode: d47b7...734

[AnonymBruker]

Han er ferdig med deg men tør ikke gjøre det slutt. 

Anonymkode: 379f7...b5e

[AnonymBruker]

Det er litt vanskelig å se situasjonen utenfra når man selv sitter så dypt i det. Ønsket derfor innspill fra dere.

Ts

Anonymkode: c80c3...e5a

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er litt vanskelig å se situasjonen utenfra når man selv sitter så dypt i det. Ønsket derfor innspill fra dere.

Ts

Anonymkode: c80c3...e5a

Elsker dere hverandre fortsatt? Dersom ja, få hjelp til å komme videre. Lykke til med det.

[AnonymBruker]

Jeg tror din samboer trenger å flytte for seg selv for en periode. Da vil han lettere se sin egen rolle mer på avstand. Dere kan også bytte til en annen terapeut dersom dere ikke har den rette kjemien. 

Anonymkode: 2e40b...1e9

[AnonymBruker]

Rødstrupa skrev (Akkurat nå):

Elsker dere hverandre fortsatt? Dersom ja, få hjelp til å komme videre. Lykke til med det.

Ja, jeg elsker han og han sier at han elsker meg.

Det er jo det jeg prøver på, men er så fryktelig vanskelig når han er så uengasjert. Hadde min partner sagt til meg at han var usikker på om han så noe fremtid sammen, hadde jeg blitt skikkelig bekymret og gjort alt for å prøve og finne ut av ting. Stilt spørsmål og engasjert meg. Men dette er kanskje for mye å forvente av en mann?

Ts

Anonymkode: c80c3...e5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette er jo kjempetungt! Føler med deg - du er sikkert kjempesliten av å prøve så hardt. Kan han føle seg overveldet på et plan? Dette er jo en dynamikk som mange har opplevd.. Har dere mulighet for å få barnevakt og prøve å gjøre noe gøy? Det kan være verdt å prøve å investere litt til, siden det jo er blytungt å skille seg også. Det kan også hjelpe deg å gå i terapi selv, for å få pleid din egen psyke, og få ryddet litt i hodet. 

Anonymkode: e9147...a4c

Takk ❤️
Det er kjempevanskelig. Jeg ønsker ikke at det skal bli slutt heller, samtidig kan det ikke være meningen at det skal være sånn her? Jeg føler meg så fryktelig ensom i forholdet og lite ivaretatt..

Ts

Anonymkode: c80c3...e5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Han er ferdig med deg men tør ikke gjøre det slutt. 

Anonymkode: 379f7...b5e

Og hvorfor mener du det?

Ts

Anonymkode: c80c3...e5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror din samboer trenger å flytte for seg selv for en periode. Da vil han lettere se sin egen rolle mer på avstand. Dere kan også bytte til en annen terapeut dersom dere ikke har den rette kjemien. 

Anonymkode: 2e40b...1e9

Ikke så lett når vi har et barn sammen..

Ts

Anonymkode: c80c3...e5a

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, jeg elsker han og han sier at han elsker meg.

Det er jo det jeg prøver på, men er så fryktelig vanskelig når han er så uengasjert. Hadde min partner sagt til meg at han var usikker på om han så noe fremtid sammen, hadde jeg blitt skikkelig bekymret og gjort alt for å prøve og finne ut av ting. Stilt spørsmål og engasjert meg. Men dette er kanskje for mye å forvente av en mann?

Ts

Anonymkode: c80c3...e5a

Mennesker er ulike. Dersom han er konfliktsky kan det være han ‘’stikker hodet i sanden som en struts’’, og håper på at det skal gå over…Uansett så må du tydeligvis fortsette å ta regi her og lykke til med det. I beste fall går det bedre enn du kanskje frykter?

Endret 17. februar 2023 av Rødstrupa

[Andro]

Jeg tenker at han er ferdig med forholdet når han ikke ser vitsen med å snakke, og finne ting å enes om.
Det syns jeg du skal respektere og ta konsekvensen av det.

[Thanos]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og samboer har vært sammen i mange år, men dessverre slitt litt med kommunikasjonen. Jeg synes han er dårlig til å lytte og engasjere seg i en samtale, i tillegg til at han kan bli irritabel og gå til angrep på meg om jeg sier noe han ikke er enig i.

Selv er jeg ganske konfliktsky og synes det er vanskelig å sette ord på følelser, og unngår dermed å lage en stor sak ut av ting for alt det er verdt. Jeg kan gjerne si fra hvis det er noe jeg er misfornøyd med - som at jeg savner at han bidrar mer hjemme og med barnet, eller at jeg synes vi er for dårlige på å prioritere hverandre og være kjærester, men jeg lager på en måte ikke så mye mer ut av det enn som så. 

Men de siste månedene har jeg fått litt nok, og har fått dratt han med meg i parterapi. Jeg har sagt ting til han som at jeg lik så godt kunne vært alene, så lite som han bidrar, at jeg ikke nødvendigvis ser noe fremtid med han lengre så lenge ting er som de er, at jeg fortsatt elsker han, men synes vi er altfor dårlige på å være kjærester og at jeg føler mer vi er romkamerater (vi sover ikke sammen, vi har nesten ikke sex, vi snakker såvidt sammen, vi setter aldri av tid til oss, vi har lite nærhet i hverdagen, kysser nesten ikke).

Samboers reaksjon på disse utsagnene mine, synes jeg har vært skuffende. Han sier egentlig ingen, og det er åpenbart at han ikke tar samtalene i terapi seriøst heller. Vi har kun hatt to samtaler der, da vi har måttet avlyse flere ganger grunnet sykdom osv. Vi har såvidt vært innom hvor skoen trykker, men vi har ikke fått tid til å gå dypere innpå ting enda. Jeg har med andre ord egentlig ikke fått så mye ut av samtalene enda. Ting er såvidt bedret. Han bidrar kanskje bittelitt mer hjemme, men det også merker jeg er i ferd med å skli ut. Og vi har mye mer å jobbe med.

Til tross for hva jeg har sagt, ser ikke samboer behov i disse timene og spør meg om det er nødvendig å sette opp ny time når det har kommet til det. Og jeg merker bare at jeg blir så utrolig skuffet. Jeg føler jeg har vært veldig tydelig nå på at ting ikke er bra, og at vi trenger disse timene (siden vi åpenbart ikke snakker så bra sammen selv), og at han nærmest ignorerer dette og ikke tar på alvor det jeg har sagt til han, gjør at jeg bare føler meg enda mindre sett og hørt.

Altså, har jeg en håpløs mann eller burde jeg kunne forvente mer? Jeg er så utrolig lei meg over hele situasjonen, og ønsker bare at vi skal jobbe for å få det bedre sammen. Er bare så vanskelig når han er så lite engasjert som det han er. Det eneste han kan sette fingeren på, er lite sex, men lite sex kommer jo som et resultat av at andre ting ikke er på stell og at han sover på sofaen hver natt….

Anonymkode: c80c3...e5a

Du sier til ham at du egentlig ikke trenger ham lenger og at du egentlig ikke vil være med ham....så forventer du at han plutselig skal vende om å kjempe for dere? Og at han skal pines igjennom terapitimer for dere? Han virker like lei av deg som du er av ham. Dere er ikke kjærester lenger når dere sover hver for dere og bare krangler om alt.