Si fra seg omsorgen til eget barn

[AnonymBruker]

Jeg takler ikke barnet mitt. Hen er frekk og ufordragelig og vi foreldre er tydeligvis så dårlige foreldre at vi ikke klarer å ta godt nok tak. Nå er jegbså utslitt at jeg vurderer å si fra meg omsorgen. Kanskje andre mestrer ungen på en bedre måte? 

Er det egentlig noen praktisk måte å si fra seg omsorgen?

Anonymkode: 6063d...1b6

[Wednesday Addams]

..jeg tenker jo at første steg her er at du bør ta kontakt med barnevernet om de utfordringene dere sliter med.

Forøvrig ønsker jeg deg masse lykke til med å håndtere hetsen du kommer til å få i denne tråden. 

[AnonymBruker]

Må være forferdelig å kjenne på en slik følelse. 

Ta kontakt med BV og be om råd. 

Anonymkode: 9be33...d73

[AnonymBruker]

Det er en evig lang prosess, prøv å få hjelp til å håndtere utfordringene deres først. 

Anonymkode: 5e0e7...410

[AnonymBruker]

Vi har også et barn som er frekt, aggressivt og truende, til og med voldelig. Det eskalerte skikkelig med tenårene. Jeg er ofte redd for hva som møter meg når jeg går inn døra i mitt eget hus. Jeg skjønner at noen foreldre havner i situasjoner der vi ikke lenger makter å ta hånd om barna våre. Jeg har tenkt den tanken selv, dette makter jeg ikke.

Kan det være at barnet ditt kan få "hjelp" hos Bup? ("hjelp" - man må ikke forvente all verden, men det er veldig godt å ha fått pratet med fagpersoner.) Barnet vårt har fått en diagnose innenfor autismespekteret, men det gjør det ikke noe lettere å leve med hjemmesituasjonen. Nå venter vi på at årene skal gå på en mest mulig smertefri måte, og denne problematiske tenåringsfasen skal passere. Mens både vi foreldre og småsøsknene og barnet selv overlever uten altfor mange fysiske og psykiske mén.

 

Anonymkode: 27b4c...1ea

[Gjest Anonymus Notarius]

Be om hjelp. BUP eller barnevernet, litt avhengig av hva som er utfordringene. 

[AnonymBruker]

Første steg på veien er å be om hjelp tenker jeg, både hjelp i prosessen men også hjelp for å håndtere kaoset egne følelser fører med seg. 

Og så må jeg si at om dette er reelt er det beste du kan gjøre å gi ansvaret til noen som ikke føler det er barnets feil at de mislykkes.. 

Anonymkode: 9c000...e21

[AnonymBruker]

Det er heldigvis ikke sånn at man kan sette barn til verden og så bare levere dem fra seg om de ikke lever opp til forventningene våre. Her er det nok son du er inne på, foreldrene som har sviktet. 

Men det er absolutt mulig å få hjelp til å få en bedre situasjon for både barnet og dere foreldre. Det er også lurt å be om hjelp før man begynner å tenke på å gi bort ungen. 

Anonymkode: 200f2...692

[AnonymBruker]

Be om hjelp. Det finnes mye god kompetanse og det er hjelp å få. Men for å endre adferden til barnet, må man ofte starte med seg selv.

Det er ikke gitt at det finnes andre som håndterer deres barn noe bedre, enn det dere gjør. Da blir barnet en kasteball i systemet. Ønsker du det for barnet ditt?

Barnevernet kan være et godt sted å starte. Her kan dere få kurs og veiledning. Det kan også være mulig med avlastning om dere fyller kriteriene for det. Veien til bup er også ofte kortere igjennom barnevernet. Det er viktig å forstå, hvorfor barnet oppfører seg som det gjør. 

Anonymkode: 5f24c...3bd

[Gjest WhisperingWind]

Start med barnevernet, COS kurs etc. 

Finn kjernen til atferden. 

Hvordan gikk det så langt? 

Er det diagnose i bildet? 

Alder? 

[BobbySocks]

Spørs hva du ønsker. Du kan sifra deg omsorgen og la barnevernet ta over. Det er en tung og vanskelig prosess. Evnt kan BUP være en plass for hjelp, diagnose og videre oppfølging. 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (30 minutter siden):

Start med barnevernet, COS kurs etc. 

Finn kjernen til atferden. 

Hvordan gikk det så langt? 

Er det diagnose i bildet? 

Alder? 

Løser virkelig cos kurs alltid alt? Ser det anbefales i hytt og pine her inne. 

Anonymkode: 52a56...b37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg takler ikke barnet mitt. Hen er frekk og ufordragelig og vi foreldre er tydeligvis så dårlige foreldre at vi ikke klarer å ta godt nok tak. Nå er jegbså utslitt at jeg vurderer å si fra meg omsorgen. Kanskje andre mestrer ungen på en bedre måte? 

Er det egentlig noen praktisk måte å si fra seg omsorgen?

Anonymkode: 6063d...1b6

autist?

Anonymkode: 875f1...c5a

[AnonymBruker]

Det første du kan gjøre er å fortelle om disse tankene til mannen din. Kanskje det fører til at han tar mer grep. 

Anonymkode: 28895...229

[AnonymBruker]

Ville kontaktet barnevernet først og fremst, og søkt om foreldreveiledning. Om barnevernet vurderer at det er behov for det, kan de blant annet sette inn MST. Det har hatt god effekt for mange familier.

Anonymkode: 3cfda...e58

[hjärterdam]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Løser virkelig cos kurs alltid alt? Ser det anbefales i hytt og pine her inne. 

Anonymkode: 52a56...b37

Jeg tror det ofte nevnes fordi det er noe mange har hørt om, men også fordi det er en god byggesteinn inn mot videre veiledning/behandling som tibir, pmto, grunnmodellen, mst og lignende.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Løser virkelig cos kurs alltid alt? Ser det anbefales i hytt og pine her inne. 

Anonymkode: 52a56...b37

Cos-kurs løser ikke alt, men det er gir et veldig godt grunnlag for å forstå barn, og hvordan man best kan møte dem. Her ville jeg helt klart bedt om hjelp, først og fremst ville jeg tatt kontakt med helsestasjonen og fått hjelp fra en familieveileder. 

Hvor gammel er barnet? Jeg vet jo ikke hvilke tilbud dere har i din kommune, men her må du hvertfall be om hjelp 😊

Anonymkode: f4a4d...172

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å få hjelp? 
Du kan jo be bvt om akuttplassering, så havner barnet på institusjon. Hvor de risikerer å bli utsatt for overgrep fra medbeboere, og ansatte som mangler kompetanse. Så esklalerer problemene og når barnet er voksent er det så fucka at dere ikke har kontakt. Lykke til. 

Anonymkode: e40c8...4ed

[hjärterdam]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg takler ikke barnet mitt. Hen er frekk og ufordragelig og vi foreldre er tydeligvis så dårlige foreldre at vi ikke klarer å ta godt nok tak. Nå er jegbså utslitt at jeg vurderer å si fra meg omsorgen. Kanskje andre mestrer ungen på en bedre måte? 

Er det egentlig noen praktisk måte å si fra seg omsorgen?

Anonymkode: 6063d...1b6

Jeg ville i dine sko kontaktet barnevernet og deretter koblet nettverket deres på i et familieråd via dem.

Du skriver "jeg" - hvor mye er den andre forelderen involvert, er der noe hjelp i vedkommende?

[AnonymBruker]

56 minutter siden, hjärterdam said:

Jeg ville i dine sko kontaktet barnevernet og deretter koblet nettverket deres på i et familieråd via dem.

Du skriver "jeg" - hvor mye er den andre forelderen involvert, er der noe hjelp i vedkommende?

Ja, som barnevakt, men ikke som jevnbyrdige og like ansvarlig forelder. Ingen slekt ellers. Ingen andre venner eller nettverk. Det er ingen  å koble inn til familieråd.

Anonymkode: 6063d...1b6