Du som er i et seriøst langvarig samliv med familie, har du en plan for hva du skal gjøre hvis følelsene blir borte?

[Fremmed fugl]

Jeg har det ikke. Virker bare så rart å ha en slik plan, nesten som å ha ferdig pakket koffertene. Men er det kanskje dumt? Er mye som kan skje, der "plutselig" så oppdager folk at disse følelsene ikke er der. Er nok av tråder her på KG om det. Når noen drifter AS familien med enn god venn og ikke har enn familie med en kjæreste.

Kunde det ha vært lurt å ha en plan, kanskje ikke minst at det gjør at man vil lære seg triks som kan virke forbyggende?

[AnonymBruker]

Nei, selvfølgelig ikke. Det er i gode og onde dager. Når det er sagt, vil jeg fint klare å forsørge meg selv. Det gjorde jeg jo før ekteskapet. 

Anonymkode: 551d5...089

[AnonymBruker]

Ja, jeg skal bli i forholdet. 

Anonymkode: b6bcd...2fd

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, jeg skal bli i forholdet. 

Anonymkode: b6bcd...2fd

👍 Men noen plan for det med følelsene? Eller tar du som det kommer?

[AnonymBruker]

Jeg grubler ikke over fremtiden. Jeg har det veldig godt med mannen, på tyvende året nå, og vi er også flinke til å prioritere forholdet og kjærestetid. 

Men ting kan jo skje. Vi har ektepakt som regulerer det meste, selv om vi splitter det økonomiske eks arv i to, så er det jo en fordel å bli enige i fredstid om bolig, kjæledyr, med mer. Og jeg er mer enn økonomisk selvstendig, da det for meg (og han) hele tiden har vært uaktuelt at ikke jeg skal få gjøre karriere på linje med han. 

Utover dette vet jeg ikke hva du tenker på? Mentale forberedelser? 

Anonymkode: e3f86...7c6

[SPOCA]

Nei, jeg har jo troen på forholdet og det er det jeg forholder meg til.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man ikke kan regne med at følelser er like stormende hele tida, og dessuten at følelser ikke sier den absolutte sannheten om livet. Man bør behandle hverandre pent og ærlig og respektfullt, og så bestemme seg for at forholdet skal vare fordi msn vil og velger det. 

Anonymkode: 89f77...512

[flusa]

Nei?

Hvorfor skal jeg det?

Jeg har det,så godt sammen med mannen min,og kan ikke forestille meg at vi kommer til å skilles.

Vi er som et gammelt ektepar, i gode&onde dager.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke en plan nei. Jeg vet jo ikke hvordan det evt vil være. 

Sånn generelt har jeg en holdning som gjør at jeg ikke beholder folk i livet mitt hvis de påvirker meg mer negativt enn positivt (kunne gjort unntak for ungene mine, men håper det aldri blir nødvendig). Dersom jeg hadde mistet følelsene for mannen, men vi begge likevel hadde det fint sammen, så kunne jeg blitt. vi er jo også bestevenner, og selv etter mange år sammen så føles det innimellom som et evigvarende overnattingsselskap med bestevennen min. Den delen er også ekstremt verdifull for meg, og kanskje jeg ville beholdt den? Men vi måtte jo vært komfortabel med den nye situasjonen begge. 
Det er umulig for meg å sette meg inn i det, så konklusjonen er at jeg ikke har nok info til å legge en plan. 

Anonymkode: 688c2...539

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke på at man en dag våkner og innser at følelsene er borte, jeg tror det er en gradvis greie som man selv har ansvar fro å ivareta i hverdagen - ergo tror jeg man underveis gjør seg noen tanker, handlinger og valg.. De som påstår det kom som lyn fra klar himmel at partneren "mistet følelsene" sier ofte i ettertid at joda det var tegn men de valgte tro det ville gå over.. 

Ergo tror jeg det å ha en slags plan klar er å erklære forholdet falitt før det egentlig har startet på den spiralen nedover.. 

Anonymkode: 34480...732

[Gjest Sunaia]

Jeg har penger, eiendom og selvstendighet. Det er vel det en trenger om det skulle bli brudd. 

[AnonymBruker]

Jeg og mannen snakker om hvordan vi ville løst det praktisk om vi går fra hverandre eller en av oss dør. Ingen planer om det for øyeblikket, men for oss er det greit å finne løsningene nå mens vi fortsatt er venner. Spesielt ift økonomi. 

Anonymkode: 309ee...a61

[AnonymBruker]

Nei. Alle forhold har gode og dårlige dager/perioder. Hvis man allerede har lagt strategien klar for hvordan man skal stikke, hvordan kan man da med 100% sikkerhet si at man forsøkte det man kunne når det stod på som verst? 

Anonymkode: 71c0d...852

[AnonymBruker]

Spørs hva man legger i "plan" da.

En plan for hva man skal gjøre for å avvikle det?

Eller en plan for å vedlikeholde det og styre det tilbake i kurs hvis det begynner å skrante?

 

Jeg vil si at jeg har en halvveis langsiktig plan. Jeg er gravid med barn nr.2 og tenker at dette er en unntakstilstand som man må regne med at varer noen år. Så ingen drastiske avgjørelser ang. forholdet skal tas før vi er kommet på andre siden. Ellers handler det om å jobbe med å ta vare på nærheten og følelsene der man kan.

Anonymkode: de5cb...84a

[AnonymBruker]

Føleser vil blekne. Et godt vennskap og en stabil grunnmur er det aller viktigste på sikt. Hvis det derimot blir borte, da går jeg ut av gorholdet når ungene er flyttet ut. De er så store nå at det kunne jeg ha ventet på.

Anonymkode: 69553...844

[AnonymBruker]

Nei, jeg har ikke en plan dersom følelsene skulle forsvinne. Men jeg har jo sikret min egen inntektsevne, min del av verdier osv osv. Men det gjorde jeg jo før vi i det hele tatt traff hverandre. 

Anonymkode: e6a8a...269

[hjärterdam]

Plan og plan. Vi er enige om at vi har noe det er verdt å være i, og er begge voksne mennesker med en bevissthet rundt at følelser svinger, varierer og kan være ganske lunefulle. Det er det som ligger i bunnen oss i mellom som er "planen". Det å vite hva vi har i hverandre, og det å vite hva vi ønsker for hverandre og oss selv. 

 

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (2 timer siden):

Jeg har det ikke. Virker bare så rart å ha en slik plan, nesten som å ha ferdig pakket koffertene. Men er det kanskje dumt? Er mye som kan skje, der "plutselig" så oppdager folk at disse følelsene ikke er der. Er nok av tråder her på KG om det. Når noen drifter AS familien med enn god venn og ikke har enn familie med en kjæreste.

Kunde det ha vært lurt å ha en plan, kanskje ikke minst at det gjør at man vil lære seg triks som kan virke forbyggende?

Å ha en plan for det blir lett å falle på ved minste motstands vei. Så nei. Se for deg at det går bra.

Og folk legger for mye vekt på følelser. Følelser varierer mye i løpet av livet, skulle vi fulgt dem så hadde vi tatt masse dårlige avgjørelser for oss selv. Det heter i gode og onde dager dvs noen dager vil følelsene ligge lavt og andre dager høyt. Et langt samliv er ikke bare følelser, det dekker også andre behov som fellesskap, forutsigbarhet, barn, selskap,  støtte, godhet for hverandre, osv

Skulle vi tatt avgjørelser basert kun på følelser så hadde mange sagt opp jobben og dratt på jordomseiling, ødelagt samlivet ved å ha 1 het natt med en Don Juan, droppet alt ansvar og kun tenkt på seg selv, brukt opp pengene på spa fremfor regninger...  så BRA at vi har en fornuft. Å ta følelsesstyrte avgjørelser ville gitt angst og null forutsigbarhet.

Anonymkode: 02540...780

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Føleser vil blekne. Et godt vennskap og en stabil grunnmur er det aller viktigste på sikt. Hvis det derimot blir borte, da går jeg ut av gorholdet når ungene er flyttet ut. De er så store nå at det kunne jeg ha ventet på.

Anonymkode: 69553...844

Den stabile grunnmuren og vennskapet som ligger i den er så verdifull at vi har valgt å beholde det selv om følelsene ellers skulle dø ut. Så lenge vi har det greit, ikke krangler og har bøttevis med konflikter, så blir vi. En dag er vi gamle og da trenger vi hverandre. Vi har en del sykdom så vi kjenner ofte på verdien av å være to uavhengig av kjærligheten.

Anonymkode: 1eff5...e4f

[AnonymBruker]

Vi har ikke noe plan for det nei, MEN vi har en plan for å prøve bevare følelsene og forholdet. Selvfølgelig har vi gode og onde dager, men vi er begge inneforstått med at denne tiden vil være slik. Snakket mye om det før vi fikk barn også.

Vi prøver å dra ut å spise uten barn en kveld i mnd. En gang i året er vi på kjærestetur. Vi prioriterer sex foran husarbeid 😆 

Har ei veldig skjønn nabojente på 17 år som vi bruker til barnevakt (barna er 2, 5 og 7 år). Og er vi inni litt tøffere perioder, så prioriterer vi kanskje ekstra "frikveld" med barnevakt og en fjelltur, båttur eller annet. Vi rett og slett kobler av og pleier forholdet.

Barna ELSKER å ha henne til barnevakt, så er egentlig bare vinn-vinn for alle parter 😊

Så klarer vi fortsette dette, så ligger ting godt tilrette for at vi klarer dette! 

Anonymkode: da4c8...675