Kjæresten forventer at jeg skal tilrettelegge, men anerkjenner meg ikke

[AnonymBruker]

Kjæresten ber meg mye om hjelp til praktiske ting. Stryke skjorter, lage middag, etc. «For jeg kan jo ikke de greiene der…» eller «jeg synes jo ikke det der er så gøy, slik som du gjør». Nei, jeg synes heller ikke at det er «gøy» 😳

Det dreier seg nok mest om at han ikke klarer å motivere seg for noe som ikke er «gøy».

Hver gang jeg spør han om hjelp til noe, er han «litt sliten», «det er lenge siden han har fått frisk luft» eller «kan vi ikke gjøre det senere»? Det er alltid hundre unnskyldinger. Når han selv må gjøre noe han ikke liker, unngår han det i lange tider eller ber om hjelp helt til noen sier ja. 🤦🏽‍♀️

Nå har han nettopp oppnådd noe. Det vil si, jeg kom på en god idé. Men av praktiske årsaker måtte det gjøres i hans navn. Ettersom han verken liker å sette seg inn i juss og økonomi, har jeg tatt meg av det. Han synes også at det er «kjedelig» å spare penger. Derfor gikk faren hans inn med en million kroner i prosjektet.

Selv har han ikke lagt inn noe særlig egeninnsats, og dette er en passiv investering som ikke krever noe av ham (utover det jeg og faren allerede har bidratt med).

Nå ringte lokalavisa og ville ha et intervju om det han har fått til. Og jeg overhører at han prater med journalisten, og fremstiller det som at det var hans idé, og at han har fått til alt sammen selv. Ikke et ord om at han hadde fått hjelp eller støtte fra kjæreste og familie.

Jeg kjente at jeg ble forferdelig lei meg.

I de siste månedene har jeg vært strengere med ham, og ikke hjulpet ham med det han ber om. Føler at jeg gjør ham en bjørnetjeneste dersom jeg fortsetter å hjelpe til med alt mulig. Når han nå sier at han ikke skjønner noe, foreslår jeg at han må Google. Dersom han «ikke vet» hvordan man tørker støv, sier jeg at han sikkert finner ut av det selv. Nå virker det som han er irritert, og at han blir mer og mer uinteressert i meg og i forholdet.

Han har andre veldig gode sider, og er tålmodig med mine dårlige egenskaper. Men har dere noen råd til hvordan jeg kan håndtere dette?

Kjenner at jeg blir både provosert og trist 😞

Anonymkode: 9402b...2a0

[PM75]

Det å ta æren for andre sine ideer og deres harde arbeid, det synes jeg er et skikkelig dårlig karaktertrekk! Dette må du ta opp med en gang - det er jo et håndfast og tydelig eksempel du beskriver. Og det omhandler også om å ikke anerkjenne flere enn deg, så det er et godt eksempel å jobbe med i en samtale. 
 

Foruten det - slutt å gjøre han hundre tjenester hvis han ikke engang kan anerkjenne hva du bidrar med. 

[AnonymBruker]

Det virker som om ting blir litt enten/eller. Kan du ikke lære ham hvordan man stryker skjorter, tørker støv etc da? Så kan han gjøre det selv framover. 

Prosjektet skjønte jeg ikke hvorfor du skulle bli lei deg av at han får oppmerksomhet rundt, hvis det er et lite familieprosjekt men må stå i hans navn.

Dere kan bestille matkasse, der er bokstavelig talt bruksanvisning til hvordan han lager mat. 

Anonymkode: 06dbf...995

[AnonymBruker]

Han er jo rett og slett lat. Jeg synes jo det er riktig at du behandler ham som en voksen, og forventer at han fikser ting og finner ut av ting. Du kan kanskje si det på en hyggeligere måte?

Nei, det må du nesten gjøre/finne ut av selv. På tide å lære, du er voksen. Jeg vil ikke være din mor.

Men du burde ta opp det han sa til journalisten, at det var dårlig gjort å ta kred for andres ideer og innsats. Så lærer kanskje du og ikke sette dine ideer i andres navn også?

Anonymkode: ea4e9...c6e

[AnonymBruker]

Han høres jo helt grusom ut. Kan nesten ikke tro at både en så åndsfraværende person finnes og at det finnes en dame som finner seg i alt dette? Det er jo helt utrolig absurd nesten alt du skriver.

Anonymkode: 19a9a...ba5

[AnonymBruker]

Deler opp innlegget litt:

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det virker som om ting blir litt enten/eller. Kan du ikke lære ham hvordan man stryker skjorter, tørker støv etc da? Så kan han gjøre det selv framover.  

Anonymkode: 06dbf...995

Dette pleide å være strategien min. Jeg har lært ham matlaging, skjortestryking, etc. mer enn én gang.

Men neste gang sier han at han har glemt det, at han ikke orker, at det kanskje er bedre at jeg gjør det fordi jeg har mer erfaring, osv.

Så nå har jeg begynt å si: «bare prøv, du finner sikkert ut av det!». Da merker jeg at han blir litt fornærmet.

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Prosjektet skjønte jeg ikke hvorfor du skulle bli lei deg av at han får oppmerksomhet rundt, hvis det er et lite familieprosjekt men må stå i hans navn.

Anonymkode: 06dbf...995

Jeg er ikke lei meg for at han får oppmerksomhet, jeg er lei meg for at han ikke sier et ord om at jeg har lagt ned mye tid og faren hans har lagt ned mye penger. Selv har han gjort lite annet enn å snakke med journalisten.

Han hadde ikke trengt å si direkte at faren hans har sponset og jeg har gjort mye av den praktiske jobben, men han kunne ha sagt noe alà: «Både kjæresten min og familien har støttet opp om prosjektet, det er jeg veldig glad for».

I stedet fikk han det til å høres ut som han har fått idéen og kommet på alt selv. Det synes jeg er sårende!

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Dere kan bestille matkasse, der er bokstavelig talt bruksanvisning til hvordan han lager mat. 

Anonymkode: 06dbf...995

Har prøvd å stille med råvarer og (enkle!) oppskrifter, men han sier at han ikke forstår hvordan han kan gjøre ting likevel.

En gang ba jeg ham om å lage spaghetti, kjøttboller og saus. Kjøttkakene var ferdige og skulle bare varmes opp, jeg hadde kjøpt ferdigsaus på glass og hadde helt vanlig spaghetti. Likevel kom han og spurte meg om hvordan ting skulle gjøres fire ganger. 

«Hvor lenge skal spaghettien koke» (det står på pakningen)

«Hvor er stekepanna?» (i skapet der den pleier å stå)

«Hvor lang tid tar det før kjøttbollene er ferdige?» (Jeg vet ikke, du får smake på en av dem)

«Når skal spaghettisausen oppi?» (Det står på glasset)

Osv, osv, osv…

Anonymkode: 9402b...2a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Han er jo rett og slett lat. Jeg synes jo det er riktig at du behandler ham som en voksen, og forventer at han fikser ting og finner ut av ting. Du kan kanskje si det på en hyggeligere måte?

Anonymkode: ea4e9...c6e

Jeg har vært hyggelig i årevis. Har vist ham hvordan han kan gjøre ting selv, og svart på nesten alle spørsmål. 

I det siste har jeg sagt på en hyggelig måte at han kanskje kan Google det selv, at han sikkert finner ut av det, etc. Kan ikke forstå at jeg har vært noe annet enn hyggelig.

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Men du burde ta opp det han sa til journalisten, at det var dårlig gjort å ta kred for andres ideer og innsats. Så lærer kanskje du og ikke sette dine ideer i andres navn også?

Anonymkode: ea4e9...c6e

Som sagt, dette måtte stå i hans navn. Men det betyr ikke at han ikke kan anerkjenne at han har fått hjelp og støtte.

Anonymkode: 9402b...2a0

[AnonymBruker]

PM75 skrev (28 minutter siden):

Foruten det - slutt å gjøre han hundre tjenester hvis han ikke engang kan anerkjenne hva du bidrar med. 

Takk for svar! Jeg prøver.

Anonymkode: 9402b...2a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Han har andre veldig gode sider, og er tålmodig med mine dårlige egenskaper. Men har dere noen råd til hvordan jeg kan håndtere dette?

Kjenner at jeg blir både provosert og trist 😞

Anonymkode: 9402b...2a0

Han utnytter deg. Og han anerkjenner ikke deg og ditt bidrag.

 

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Kjæresten ber meg mye om hjelp til praktiske ting. Stryke skjorter, lage middag, etc. «For jeg kan jo ikke de greiene der…» eller «jeg synes jo ikke det der er så gøy, slik som du gjør». Nei, jeg synes heller ikke at det er «gøy» 😳

Han bruker sin 'inkompetanse' som unnskyldig, men han har heller ikke noe ønske å kunne det. Fordi du gjør det jo, med så stor glede... Du må si til han at nå er det slutt. Han må ta ansvar for seg selv nå. Du er ikke mora hans, og han må faktisk også si i fra til journalisten at det er flere bak disse ideene som nå kommer fram i lyset.

Jeg håper inderlig at han bidrar med noe i dette såkalte forholdet, men slik jeg ser det er du mer mor enn kjæreste for denne karen... Blir du kompensert på noen måte??

Anonymkode: edb6c...715

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Han utnytter deg. Og han anerkjenner ikke deg og ditt bidrag.

Han bruker sin 'inkompetanse' som unnskyldig, men han har heller ikke noe ønske å kunne det. Fordi du gjør det jo, med så stor glede... Du må si til han at nå er det slutt. Han må ta ansvar for seg selv nå. Du er ikke mora hans, og han må faktisk også si i fra til journalisten at det er flere bak disse ideene som nå kommer fram i lyset.

Jeg håper inderlig at han bidrar med noe i dette såkalte forholdet, men slik jeg ser det er du mer mor enn kjæreste for denne karen... Blir du kompensert på noen måte??

Anonymkode: edb6c...715

Han stiller mye opp for meg emosjonelt, mer enn noen kjæreste jeg har hatt. Og investeringen han har gjort får jeg også glede av. 

Synes ikke at han skal ringe journalisten opp igjen, det blir for dumt. Det er bare en liten sak til lokalavisa. Men å overhøre den telefonsamtalen tydeliggjorde et par problemstillinger veldig for meg.

Jeg tror at «inkompetansen» er en lært strategi fra barndommen, som han har brukt for å tiltrekke seg trygge voksenpersoner. Å be om hjelp har vært hans måte å bygge relasjoner til andre, rett og slett.

Problemet er bare at det er forferdelig slitsomt for meg. Han spør om hjelp nesten konstant, og jeg vet at jeg gjør ham en bjørnetjeneste dersom han får fortsette å være uselvstendig. Jeg har alltid hatt problemer med å si nei, og jobber hardt for å snu det mønsteret nå.

Egentlig er dette veldig trist. Vet at ekskjæresten hans gikk på grunn av samme problem. Han er jo en intelligent og veldig kjekk fyr, men ekstremt lite selvstendig. Og det blir slitsomt i lengden.

Anonymkode: 9402b...2a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Han stiller mye opp for meg emosjonelt, mer enn noen kjæreste jeg har hatt. Og investeringen han har gjort får jeg også glede av. 

Synes ikke at han skal ringe journalisten opp igjen, det blir for dumt. Det er bare en liten sak til lokalavisa. Men å overhøre den telefonsamtalen tydeliggjorde et par problemstillinger veldig for meg.

Jeg tror at «inkompetansen» er en lært strategi fra barndommen, som han har brukt for å tiltrekke seg trygge voksenpersoner. Å be om hjelp har vært hans måte å bygge relasjoner til andre, rett og slett.

Problemet er bare at det er forferdelig slitsomt for meg. Han spør om hjelp nesten konstant, og jeg vet at jeg gjør ham en bjørnetjeneste dersom han får fortsette å være uselvstendig. Jeg har alltid hatt problemer med å si nei, og jobber hardt for å snu det mønsteret nå.

Egentlig er dette veldig trist. Vet at ekskjæresten hans gikk på grunn av samme problem. Han er jo en intelligent og veldig kjekk fyr, men ekstremt lite selvstendig. Og det blir slitsomt i lengden.

Anonymkode: 9402b...2a0

Hvis han virkelig er intelligent, da burde han også forstå at han utnytter deg.

Er han skadet av barndommen sin - da burde han, hvis han var intelligent - ha søkt terapi hos psykolog for å bearbeide barndommen og for å lære seg normal omgang med andre. Det burde han gjort allerede etter at eksen gikk fra ham pga. det samme som dere nå sliter med.

Han virker mer beregnende og utnyttende. Og når han nå tok hele ærens selv, bare støttet han oppunder det inntrykket.

Slik han fremstiller seg når det gjelder huslige oppgaver skulle man tro han var evneveik.

Jeg hadde gitt han én sjanse - parterapi sammen, om det der kommer frem at han trenger å jobbe med sine barndomsting må han også gå i terapi alene. Og umiddelbar endring når det kommer til huslige oppgaver, hvor dere fordeler oppgaver mellom dere og at han må gjøre sin del på riktig tid. Og om han ikke ville og gjorde dette, da hadde jeg gått.

Anonymkode: b3c3c...aad

[Ritter]

Han utnytter deg, ja.

Ville tatt et oppgjør, han klarer naturligvis å gjøre de ulike oppgavene selv, det er bare så beleilig for ham at du tar deg av det meste. Det at han alene tar æren for noe som er din ide, viser hvor liten han er. Tror det skal mye til for at en sånn person forandrer seg, han er altfor vant til at alle står på pinne for ham.

 

[AnonymBruker]

Chaya skrev (6 timer siden):

Han utnytter deg, ja.

Ville tatt et oppgjør, han klarer naturligvis å gjøre de ulike oppgavene selv, det er bare så beleilig for ham at du tar deg av det meste. Det at han alene tar æren for noe som er din ide, viser hvor liten han er. Tror det skal mye til for at en sånn person forandrer seg, han er altfor vant til at alle står på pinne for ham.

 

Det er vel det som er problemet, ja. Men jeg tror ikke at han ser det selv.

Anonymkode: 9402b...2a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvis han virkelig er intelligent, da burde han også forstå at han utnytter deg.

Er han skadet av barndommen sin - da burde han, hvis han var intelligent - ha søkt terapi hos psykolog for å bearbeide barndommen og for å lære seg normal omgang med andre. Det burde han gjort allerede etter at eksen gikk fra ham pga. det samme som dere nå sliter med.

Han virker mer beregnende og utnyttende. Og når han nå tok hele ærens selv, bare støttet han oppunder det inntrykket.

Slik han fremstiller seg når det gjelder huslige oppgaver skulle man tro han var evneveik.

Jeg hadde gitt han én sjanse - parterapi sammen, om det der kommer frem at han trenger å jobbe med sine barndomsting må han også gå i terapi alene. Og umiddelbar endring når det kommer til huslige oppgaver, hvor dere fordeler oppgaver mellom dere og at han må gjøre sin del på riktig tid. Og om han ikke ville og gjorde dette, da hadde jeg gått.

Anonymkode: b3c3c...aad

Synes ikke at han er beregnende, nei. Tror at han gjør dette helt ubevisst.

Når jeg har forsøkt å ta opp dette, har han selv foreslått at vi fordeler husarbeid på et skjema. Det er jeg positiv til, men det fikser ikke det underliggende problemet. Dersom han skal lage middag, kommer han likefullt og ber om hjelp. Så går det en lyspære, og han vet ikke hvordan man skifter. Så skjer det noe med bilen, og han ber meg om råd (jeg har ikke engang lappen).

Han har ikke råd til privat psykolog, dessverre. Ellers er jeg helt sikker på at han ville ha gått i terapi.

Anonymkode: 9402b...2a0

[AnonymBruker]

Har han jobb? Klarer han å utføre noen som helst oppgaver på jobb? 

Hva ville sjefen hans sagt dersom han så ham lage den middagen? Ikke klare å lese enkle trepunkts instruksjoner? Han må jo være falu over egen oppførsel om han tar et lite skritt tilbake og ser på det han gjør? 

Jeg ville aldri bodd sammen med en mann fullstendig uten bo-evne. 
Foreslå at dere skal flytte fra hverandre for et par år, så han kan lære å bli selvstendig. Du kan ikke gå gjennom livet og være en mor for fyren. 

Anonymkode: b8b38...3ea

[AnonymBruker]

Dere har tydeligvis vært sammen i "årevis". Og fortsatt blir du overrasket over hvor hjelpeløs han er? 

Du må snart sette krav, ikke gi etter hver gang. Skal love deg at all tafatthet og latskap forsvinner om det blir slutt mellom dere, da er det nok du som sitter igjen med skjegget i postkassa.

Sånne typer som dette, bør man egentlig holde hardt i øret, konstant! Selvsagt utnytter han deg, nettopp fordi du lar det skje. 

Anonymkode: 9d458...d2c

[AnonymBruker]

Herregud! 
Jeg kjenner at det blir varmt i toppen bare ved å lese om den håpløse mannen. 
Han er jo totalt bortskjemt, og viser en sterk uvilje til å bidra med de daglige syslene hjemme. 
Det er det visst meningen at andre (tjenestefolket ?) skal ta seg av. 
Jeg skjønner ikke hvorfor du blir i dette forholdet. 
Hvordan greier du å opprettholde lyst og fascinasjon til denne mannen ? 
Jeg mister respekten for sånne mennesker 

Anonymkode: 60896...424

[lillevill]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Han hadde ikke trengt å si direkte at faren hans har sponset og jeg har gjort mye av den praktiske jobben, men han kunne ha sagt noe alà: «Både kjæresten min og familien har støttet opp om prosjektet, det er jeg veldig glad for».

I stedet fikk han det til å høres ut som han har fått idéen og kommet på alt selv. Det synes jeg er sårende!

Er helt enig med deg TS. Synes det er veldig flaut gjort. Han er en selvopptatt egoistisk gutt, ikke en mann. 

[Elle Melle]

Og han har ikke ADHD/ADD?

Mange med ADHD sliter med å kunne klare å gjøre ting de synes er uinteressante/kjedelig, hjernen bare nekter. Uten at det handler om at de er dårlige mennesker av den grunn. Klarer han å fikse og ordne ting han synes er gøy, men ikke ting han ikke liker?

For det høres ikke helt sånn A4 ut å være så ute av stand til å ta til seg kunnskap. I alle fall ikke når du har vist ham og han har gjort det noen ganger.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Deler opp innlegget litt:

Dette pleide å være strategien min. Jeg har lært ham matlaging, skjortestryking, etc. mer enn én gang.

Men neste gang sier han at han har glemt det, at han ikke orker, at det kanskje er bedre at jeg gjør det fordi jeg har mer erfaring, osv.

Så nå har jeg begynt å si: «bare prøv, du finner sikkert ut av det!». Da merker jeg at han blir litt fornærmet.

Jeg er ikke lei meg for at han får oppmerksomhet, jeg er lei meg for at han ikke sier et ord om at jeg har lagt ned mye tid og faren hans har lagt ned mye penger. Selv har han gjort lite annet enn å snakke med journalisten.

Han hadde ikke trengt å si direkte at faren hans har sponset og jeg har gjort mye av den praktiske jobben, men han kunne ha sagt noe alà: «Både kjæresten min og familien har støttet opp om prosjektet, det er jeg veldig glad for».

I stedet fikk han det til å høres ut som han har fått idéen og kommet på alt selv. Det synes jeg er sårende!

Har prøvd å stille med råvarer og (enkle!) oppskrifter, men han sier at han ikke forstår hvordan han kan gjøre ting likevel.

En gang ba jeg ham om å lage spaghetti, kjøttboller og saus. Kjøttkakene var ferdige og skulle bare varmes opp, jeg hadde kjøpt ferdigsaus på glass og hadde helt vanlig spaghetti. Likevel kom han og spurte meg om hvordan ting skulle gjøres fire ganger. 

«Hvor lenge skal spaghettien koke» (det står på pakningen)

«Hvor er stekepanna?» (i skapet der den pleier å stå)

«Hvor lang tid tar det før kjøttbollene er ferdige?» (Jeg vet ikke, du får smake på en av dem)

«Når skal spaghettisausen oppi?» (Det står på glasset)

Osv, osv, osv…

Anonymkode: 9402b...2a0

Sånn var eksen min og. Det var ikke latskap, men en ekstrem usikkerhet jeg tror ekskona har noe av skylden for. Han ble ekstremt hakket på, og hadde ganske dårlig selvtillit. Din er nok bare lat😜

Anonymkode: 980bc...158