Dårlig dynamikk i forhold

[AnonymBruker]

I forholdet jeg er i, er det stort sett jeg (kvinnen) som tar initiativ til å møtes. Har vært sammen i over tre år nå, og i 90% av tilfellene vi møtes, er det fordi jeg har initiert kontakt.

Er ikke dette rart? Kjenner det stresser meg, og gjør jeg ofte lettere deprimert, trist.

Å bli invitert på en bedre middag, eller bare bli invitert til en fin kveld sammen hjemme hos han eller meg, bli spurt om jeg vil overnatte, eller være sammen neste helg etc. Det er sånne ting jeg innbiller meg at går begge veier i de fleste forhold. Stemmer det?

Burde det ikke være rundt 50-50 hvem som tar initiativ til å møtes?

Anonymkode: 7dd1b...c40

[Friluftsmann70]

Helt enig med deg, det er begges oppgave å holde en god balanse i forholdet. 

 

Men hva er det som gjør at han ikke tar initiativ? Er det at han er klønete, ikke vet hvordan, usikker, eller bare selvsentrisk. Ser kun egne behov og ønsker. 

Er det klønethet eller usikkerhet, kan det være viktig å snakke sammen, hva er det han liker ved å være sammen med deg, savner han deg når det er en stund siden du ikke har vært der. Ser han at det bare er du som tar initiativ? Da er det viktig å snakke sammen. 

Er det at han er selvsentrisk og bare tenker på seg selv, dropp han. La han seile sin egen vei. Ikke verdt å bruke tid og energi på. Det gjør kanskje litt vondt med en gang, men livet blir mindre deprimerende. 

[AnonymBruker]

Friluftsmann70 skrev (6 minutter siden):

Helt enig med deg, det er begges oppgave å holde en god balanse i forholdet. 

 

Men hva er det som gjør at han ikke tar initiativ? Er det at han er klønete, ikke vet hvordan, usikker, eller bare selvsentrisk. Ser kun egne behov og ønsker. 

Er det klønethet eller usikkerhet, kan det være viktig å snakke sammen, hva er det han liker ved å være sammen med deg, savner han deg når det er en stund siden du ikke har vært der. Ser han at det bare er du som tar initiativ? Da er det viktig å snakke sammen. 

Er det at han er selvsentrisk og bare tenker på seg selv, dropp han. La han seile sin egen vei. Ikke verdt å bruke tid og energi på. Det gjør kanskje litt vondt med en gang, men livet blir mindre deprimerende. 

Han trenger nok en del egentid, og det liker jo jeg også men han trenger sikkert noe mer. Han har sagt at jeg alltid spør, at han ikke "rekker" å spørre før jeg gjør det. Synes det er litt rart å si.

Er veldig forelska i han, så når han f.eks. overnatter hos meg, og vi skal på jobb om morgenen etter, da kjenner jeg stress over å ikke vite når jeg ser han igjen. Så da pleier jeg ofte å si "når ser jeg deg igjen?" Noen ganger blir jeg irritert på meg selv når jeg sier det, men jeg kjenner en uro og en slags smerte over at han drar uten at han har sagt noe om at han vil se meg neste kveld, eller i helga.

Mulig han bare ikke har særlig med følelser for meg?

 

Anonymkode: 7dd1b...c40

[Friluftsmann70]

Tror det kan være lurt å få vite hva han ønsker ut av relasjonen. 

Slik jeg tolker deg, så har du lyst at dere skal være kjærester, som dater mange ganger i uken. Noe de flest kanskje tenker, som er kjærester. 

Om han kun ønsker å ha deg for sex nå og da, er han kanskje feil fyr for deg. Da blir du utilfreds, usikker og blir bare gående å vente på at han skal være dere for deg. Kommer han noen gang til å være den personen du er forelsket i? 

[AnonymBruker]

Jo det er rart. Virker ikke som han egentlig har så mye interesse av å være med deg, men er i forhold for å få sex. Mange av de. Dump han og finn en som elsker ditt selskap og som tar initiativ til å gjøre ting sammen og utvikle dere sammen!

Anonymkode: a47ff...d37

[Fremmed fugl]

Har dere det bra sammen, ser og hører han deg når dere er sammen?

Hvis ja, så hvorfor problematisere dette med hvem som tar kontakt alt for mye? Du skriver ikke at han avviser deg.

Men fortell han gjerne at du hadde syntes det var hyggelig hvis han fant på ting som dere kunde gjøre sammen av og til.

Lykke til.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

I forholdet jeg er i, er det stort sett jeg (kvinnen) som tar initiativ til å møtes. Har vært sammen i over tre år nå, og i 90% av tilfellene vi møtes, er det fordi jeg har initiert kontakt.

Er ikke dette rart? Kjenner det stresser meg, og gjør jeg ofte lettere deprimert, trist.

Å bli invitert på en bedre middag, eller bare bli invitert til en fin kveld sammen hjemme hos han eller meg, bli spurt om jeg vil overnatte, eller være sammen neste helg etc. Det er sånne ting jeg innbiller meg at går begge veier i de fleste forhold. Stemmer det?

Burde det ikke være rundt 50-50 hvem som tar initiativ til å møtes?

Anonymkode: 7dd1b...c40

Men han sier jo at han ikke rekker å spørre fordi du allerede har spurt. Og du sier jo selv at du spør før dere engang har sagt hade. Da får du heller prøve å være litt tålmodig og vente til han spør da.

Anonymkode: 28f03...737

[Romilo]

Har også en eks som sa at han aldri rakk noe før jeg spurte. Når jeg ikke spurte så vi hverandre ikke på leeeenge. Det er bare å slutte å ta initiativ så ser du hvordan det går, er det ingen forbedring er det bare å kaste han i søpla 

[svartkatt]

Prøv å ikke ta initiativ en periode.