Å påstå at man har det bra uten å ha det bra

[AnonymBruker]

Jeg har lagt merke til en tendens blant folk.

 

Når folk spør om det går bra, så svarer folk alltid ja. Men også i nære relasjoner der det ville vært mer naturlig å svare sant om man har det bra eller ikke, så svarer man likevel at man har det bra (dog uten å overbevise).

 

Jeg har gjort meg noen tanker om hvorfor det er slik. Det har vært interessant å spørre dere om hva dere tenker og hvorfor dere tror folk nesten utelukkende svarer alltid at de har det bra (uten at det stemmer), selv også overfor folk de står nær og som kanskje kunne ha friere spillerom der.

 

 

Anonymkode: 44c01...981

[AnonymBruker]

Fordi folk enten driter i hvordan jeg har det eller fordi jeg tenker at de bare kan drite i hvordan jeg har det. 

Anonymkode: 1bf51...be1

[AnonymBruker]

Folk svarer at de har det bra når de ikke har det bra fordi de ikke er interessert i å fortelle den som spør om problemene sine. Så enkelt. 

Anonymkode: e82fc...4ee

[AnonymBruker]

Jeg åpner meg ikke for nære relasjoner i dårlige perioder. Det er bare sånn det er. Jeg orker ikke. 

Har ikke overskudd til å formidle hva, hvem eller hvorfor. I dårlige perioder isolerer jeg meg fordi det blir bare verre av å måtte dele. 

Anonymkode: 65dd8...3a6

[Duff]

Veldig mange spør uten å være villige til å høre sannheten og ta praten. Derfor sier jeg "jada"

[AnonymBruker]

Det er ofte for komplisert til å forklare, rett og slett.

Og av og til tenker man på at det er for heavy for den som lurer, å faktisk vite noe som føles dårlig.

Og ofte har jeg ikke lyst å dele ting som føles for privat med hvemsomhelst, kun den ene venninnen eller mannen min.

Anonymkode: e8a12...ceb

[Duff]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg åpner meg ikke for nære relasjoner i dårlige perioder. Det er bare sånn det er. Jeg orker ikke. 

Har ikke overskudd til å formidle hva, hvem eller hvorfor. I dårlige perioder isolerer jeg meg fordi det blir bare verre av å måtte dele. 

Anonymkode: 65dd8...3a6

Samme her. Jeg vet så inderlig godt at jeg da trenger hjelp, bare at noen kommer innom for en kaffe og snakker om hva som skjer på utsiden av mitt liv. Men, klarer jeg å si det til noen? Nei, det er helt låst.

[Jaytee]

Mange spør ofte hvordan man har det for å være høflig, og det er nesten en forventning om at man skal svare «ja, jeg har det bra». Derfor er mange som kvier seg til å utbrodere noe videre. 

[AnonymBruker]

Duff skrev (1 minutt siden):

Samme her. Jeg vet så inderlig godt at jeg da trenger hjelp, bare at noen kommer innom for en kaffe og snakker om hva som skjer på utsiden av mitt liv. Men, klarer jeg å si det til noen? Nei, det er helt låst.

Da faller hele korthuset, og det har jeg verken tid eller overskudd til. Ikke orker jeg oppmerksomheten som følger med heller. 

Anonymkode: 65dd8...3a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har lagt merke til en tendens blant folk.

 

Når folk spør om det går bra, så svarer folk alltid ja. Men også i nære relasjoner der det ville vært mer naturlig å svare sant om man har det bra eller ikke, så svarer man likevel at man har det bra (dog uten å overbevise).

 

Jeg har gjort meg noen tanker om hvorfor det er slik. Det har vært interessant å spørre dere om hva dere tenker og hvorfor dere tror folk nesten utelukkende svarer alltid at de har det bra (uten at det stemmer), selv også overfor folk de står nær og som kanskje kunne ha friere spillerom der.

 

 

Anonymkode: 44c01...981

Antakelig er du ikke så nære disse personene som du tror selv.

Anonymkode: 4d316...646

[AnonymBruker]

Det er mange årsaker til det, ikke bare en.

For min del handler det som oftest om at den som spør meg er dårlig på å følge opp, vise forståelse og støtte når jeg svarer ærlig. Det er liksom bare "åja kjipt" som jeg får i respons, og hvis jeg spør om råd så er det som om de blir brydd. Da slutter jeg å svare ærlig når den personen spør meg igjen senere

Andre ganger kan det være fordi personen som spør ikke er så nær meg at jeg er komfortabel med å fortelle

Og andre ganger kan det være fordi jeg har en ok dag og ikke orker å føle på alt det vanskelige som rippes opp i om jeg skal svare ærlig. Da sier jeg heller bare at det går bra så jeg kan fortsette å få tankepause fra det littegrann en dag jeg endelig har litt pause fra det vonde

Anonymkode: 475a7...6e0

[Duff]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da faller hele korthuset, og det har jeg verken tid eller overskudd til. Ikke orker jeg oppmerksomheten som følger med heller. 

Anonymkode: 65dd8...3a6

Korthuset falt for noen år siden her, skjønner hva du mener

[orkide1]

Jeg svarer ikke alltid ærlig fordi
1. jeg stoler ikke på deg nok til å dele det
2. jeg ønsker ikke å snakke om det
3. jeg vil ikke være til bry

[AnonymBruker]

Tviler på naboen ønsker å høre om de vonde blødende hemoridene, for å ikke snakke om endometriose smerter i mage og bekken. Eller hvordan jeg revner bak ved kraftige forstoppelser🤔🫣Hhaha kan ikke utsette andre for dette; de mister matlysten sin på hele greia. Og jeg gråter hvis jeg må snakke om hvordan livet mitt er i hverdagen🥲

Anonymkode: a4117...7d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tviler på naboen ønsker å høre om de vonde blødende hemoridene, for å ikke snakke om endometriose smerter i mage og bekken. Eller hvordan jeg revner bak ved kraftige forstoppelser🤔🫣Hhaha kan ikke utsette andre for dette; de mister matlysten sin på hele greia. Og jeg gråter hvis jeg må snakke om hvordan livet mitt er i hverdagen🥲

Anonymkode: a4117...7d9

Enkelte dager er det så tungt at jeg unngår alle så langt det er mulig så jeg slipper å få det spørsmålet.

Anonymkode: a5c6c...a1d

[AnonymBruker]

Det spørs jo hvem som spør og hvilken kontekst.

Det er ikke alle man vil snakke om alt med, og det er ikke alltid man vil snakke om alt. 

Anonymkode: 4546a...ae0

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem. Hvorfor? For det første om jeg svarer ærlig og sier nei, så kommer tårene til å sprute og jeg liker ikke å gråte blant folk, uansett om det er nær familie eller ikke.

For det andre; jeg liker ikke å dra oppmerksomhet mot meg. Kan si at det vil gjøre at jeg har det enda mindre bra.

For det tredje; mange av de som spør, de ønsker faktisk ikke å vite det faktiske svaret.

Du kan jo si om jeg har det så fælt at tårene spruter, så trenger jeg kanskje hjelp; ting tar dessverre tid her i Norge når det kommer til det å få hjelp. 

Anonymkode: 3319a...a54

[AnonymBruker]

Det er en høflighetsfrase som det ikke er meningen at man skal svare annet en «takk, bra» på. Derfor.

Anonymkode: 9fab7...598

[AnonymBruker]

Jeg svarer det enten fordi jeg ikke ønsker dele ting med akkurat den personen, eller at jeg ikke orker dele noe akkurat da.

Noen ganger når jeg har det kjipt, så er det en pause jeg trenger, en pause fra det kjipe, heller prøve være sosial i godt selskap. Jeg har ikke behov for å snakke om alt hele forbanna tiden, jeg trenger noen stunder uten å snakke om hvordan jeg har det. Og prøver mine relasjoner å få meg til å snakke oftere enn jeg ønsker, da trekker jeg meg unna. Jeg blir bare lei og irritert over å få det spørsmålet hele tiden...

Anonymkode: 69d38...0f9

[exictence]

Ikke alltid gøy å høre på klagende mennesker. Hyggeligere å være med glade mennesker.

Det er også en "overlevelsesteknikk" at man sier at det går fint, og tenker at man vil prøve å fremstå glad og med godt humør. Det hjelper en selv til å faktisk kjenne på gleden. Prøv

Å fokusere mye på at det går dårlig, ja, da føler man virkelig på det.

Noen ganger har man selvfølgelig behov for å åpne seg opp om det vanskelige. Men da til en nær venn/familie/en