Hvorfor ble det brudd i samlivet for deg/dere?

[AnonymousBruker]

Av ren nysgjerrighet, og kanskje fordi jeg nylig har møtt en jeg vil satse på, hva gjorde at deres forhold tok slutt? Var det fremtiden, personlighetstrekk, karriere, barn og familie eller andre ting som ikke klaffet? Gjerne så detaljert og direkte som mulig.

Lurer for å forstå og forhåpentligvis ikke gå i samme felle som andre, men er veldig realistisk og altså. Går ikke et forhold bra, så må man bare innse det.

Men, hva er din eller deres historie?

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med han i 10 år ca. Vi var egentlig ganske ulike, men det gjorde ikke så mye i flere år. Så begynte vi å kommunisere dårligere og dårligere. Jeg opplevde egentlig at han ikke ønsket å lytte til meg og at han avfeide det som mas. Jeg ønsket meg mer tid sammen, men han var mer opptatt av egne behov. 

Han ble også avhengig av gaming og brukte alt av fritid på det og også mye av tiden mens vi var på reise. Det ble for mye for meg når det blir så altoppslukende og alt handlet om gaming hele tiden. 

Så flyttet jeg for å studere og vi hadde avstandsforhold. Det virket først som han ønsket å flytte etter, men etter hvert så ombestemte han seg angående det. Så det ble ganske problematisk etter hvert. Jeg ønsket ikke å flytte tilbake siden jeg egentlig ikke trivdes særlig godt der vi bodde og jobbmulighetene var få. Så jeg valgte å bli der jeg studerte og begynte å tenke på mine behov og hva jeg ønsket. 

Allikevel så skulle han være sammen med meg og lovet gull og grønne skoger da jeg ville gå. Det fungerte ikke så da ble det slutt. Det med flyttingen er helt ok. Skjønner at det for mange er vanskelig å bare flytte til et annet sted, men opplevde vel at han var lite interessert i å kommunisere. Kommunikasjonen mellom oss ble også etterhvert ganske giftig. Han skulle trekke meg ned ved å latterliggjøre meg og si ufine ting og jeg ble nok litt intens, frustrert og masete siden jeg opplevde at han ikke ville høre. 

Kommunikasjonen mens vi hadde avstandsforhold var også nesten ikke-eksisterende. Jeg prøvde litt, men fikk lite respons og han skrev aldri først. Jeg opplevde det som at jeg skulle måtte gi opp mine ønsker og drømmer for han, men han skulle ikke gjøre noe som helst for meg. 

Opplevde hele forholdet som såpass slitsom og belastende på slutten at det var en lettelse når det ble slutt. 

Det har egentlig også skremt meg litt fra å inngå nytt forhold siden jeg ikke orker å ha det sånn igjen, men mulig det hadde gått bedre om jeg fant en jeg kommuniserte bedre med, som ikke bare tok, men også ga, og som ønsket seg det samme som meg. 

Anonymkode: bc3db...c19

[AnonymBruker]

Vi var sammen i 7 år, hadde det fint. Så fikk vi (planlagt) barn og alt gikk til helvete. Han takla ikke det spesielt godt, ble aggressiv, truet med selvmord for hver minste ting han ikke likte jeg sa/gjorde, begynte å drikke, var utro osv. Det gikk bare ikke mer, så jeg dro da ungen var to. 

Anonymkode: 44531...bee

[AnonymBruker]

Viste seg at han er pedofil... 

Anonymkode: 1a360...66c

[AnonymBruker]

Hun var utro utallige ganger og i tillegg litt spesiell i toppen så glad til at det er over.

Anonymkode: 9bdea...523

[Tradegy]

Opptrekket var en alvorlig fødselsdepresjon. Sammen i 12 år. Null konflikter i alle år, men da krisen først kom så ble det uhåndterlig. Forferdelig opplevelse. Vært singel siden. 💔

 

[AnonymBruker]

Det hele begynte dårlig og sluttet dårlig... det gode: vi var alltid gode venner, vi snakket godt og hadde masse til felles, lik humor og trivdes godt i hverandres selskap. Men, vi manglet den seksuelle kjemien og tiltrekningen. Jeg hadde ikke for mye erfaring fra før og trodde bare at det skulle være sånn. For vi hadde det jo så fint og bra ellers...  vi begynte å snakke om barn etterhvert, men med sex ca 4 ganger i året skulle det vel et ganske stort mirakel til for at det skulle skje...

Til slutt kjente jeg på at vi stagnerte. Han ville ikke finne på ting, han tok ikke på meg, når jeg ville prøve meg på å ha sex så gadd han aldri... kjente at jeg mistet meg selv helt og holdent. Det var vondt - men jeg så ikke før i etterkant hvor ille det var. Til slutt sprakk bobla, jeg var utro og kom meg heldigvis ut.

Anonymkode: a4663...fdb

[AnonymBruker]

Ble lei av å ha en ekstra baby i hus

Anonymkode: 92804...0e2

[AnonymBruker]

Vokste fra hverandre. Flott mann på mange måter og vi var gode venner hele veien 

Anonymkode: 47dfa...063

[orkide1]

Jeg skjønner det sånn i dette innlegget er at du prøver å unngå å velge "feil". Dessverre er ikke dette mulig å unngå, og det vil uansett være en risiko selv om alt er perfekt på "papiret".

I tillegg vil man aldri vite hva forholdet vil utsettes for, samtidig som alle er i stadig endring. Om du vil satte så gjør det, men aldri tro du kan kontrollere utfallet... Da vil du bli skuffet.