Evig singel?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er en 26 år gammel kvinne som har mye erfaring med dating, men lite erfaring med langvarig relasjoner. 

Jeg har hatt mange relasjoner som har vart alt fra 2-6/7 måneder, men så etter hvert har gått over igjen. Har også hatt seksuelle relasjoner som ikke har vært romantiske, og som jeg kanskje har brukt krefter på å holde følelser tilbake. Gjennom livet har jeg hatt en ordentlig kjæreste, men det varte bare rundt 1 år. Jeg er redd for at jeg har blitt for redd for å åpne meg, for kresen eller at jeg bare har lagt et lokk på følelsene mine som gjør at jeg ikke utvikler dem. 

Før jul begynte jeg å bli lei av slike forhold, og bestemte meg for å kreve mer av meg selv og de som jeg datet. Fra ca midten av januar har jeg datet en fyr som har vært respektfulle, morsom, snill og gitt tydelige signaler på at han er interessert og har forhåpninger om at relasjonen vår fører til noe mer. De første møtene synes jeg var interessante.  Det kriblet litt i magen og jeg likte han litt. Sexen med han  var ikke den beste jeg hadde vært borti, savnet litt at han tok hensyn til meg i akten, men tenkte at dette kom seg etter hvert som følelsene ble sterkere. Men ved tredje/fjerde møte er det som om noe switcher. Jeg møter han med kribling i magen, men går derfra med en klump i magen. Skal sies at han var veldig tydelig på at han likte meg, og jeg kan vel ha følt meg litt "kvelt". Herfra går det bare nedover, og jeg lyver om at jeg blant annet har mensen fordi jeg ikke vil ligge med han. Jeg vil ikke møte blikket hans på date, og føler at jeg generelt heller vil tilbringe tid med meg selv enn å være med han Det ender altså i at jeg ender ting med han, det føles ikke riktig. 

Jeg lurer nå på om det er noe galt med meg, er det jeg som ikke klarer å slippe inn noen? gir jeg opp for fort? Gir jeg ikke nok sjanser? Hvorfor gikk jeg fra å føle på så spenning til å plutselig få en avsmak? 
Jeg har ikke opplevd på veldig lenge at noen faktisk er genuint interessert i meg, og jeg er så redd for at jeg har kastet bort en fin fyr og potensiell kjæreste. 
Kan noen gi meg noen råd, og kanskje forklare hvorfor jeg føler som jeg føler. 

Hvordan burde jeg nå gå videre med dating? Bør jeg fortsette å bruke datingapper eller ta en pause?

Hilsen forvirret 26 åring 

Anonymkode: 749f7...a6b

[Friluftsmann70]

Ikke lett å sette seg inn i dine tanker og følelser og hva som er skjedd i de ulike forholdene. 

Men på generelt grunnlag tenker jeg at det er veldig fort å begynne å sammenligne en ny mann med alle tidligere. Da er det alltid en mann som har vært bedre på sex, en på å holde samtalen i gang og en som er flink til noe annet. 

Tror det er lurt å kutte denne sammenligningen. Og start med å prate sammen, at sexen ikke var den beste, betyr bare at det er stort potensiale. Tørr en å si at jeg liker at du stryker meg, vil at du skal bruke lenger tid før vi elsker, vise han hva du liker og hva som er godt for deg. Nok av menn som er usikre, og uten en åpen dialog er det vanskelig å bli bedre. Så er det også viktig at du også spør hva han liker. 

Men jeg tror du må ha en genuin interesse i han fra starten, det er ikke noe som vil utvikle seg etter hvert. Det å kjenne spenningen i kroppen, må være til stedet. Uten det er det liten grunn til å inngå et forhold. 

Du er ung og har hele livet foran deg. 

[AnonymBruker]

Du er oppbrukt og har derfor vansker med å knytte dype og langvarige relasjoner. Det er en konsekvens av mange og hyppige korte relasjoner. 

Anonymkode: 889d2...bda

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Du er oppbrukt og har derfor vansker med å knytte dype og langvarige relasjoner. Det er en konsekvens av mange og hyppige korte relasjoner. 

Anonymkode: 889d2...bda

Spar meg for å kalle andre mennesker oppbrukt. Ekkelt kvinnesyn. Disse problemene hun har med å knytte seriøse og langvarige bånd er åpenbart et problem fra før hun begynte med hyppige og kortvarige relasjoner. 

Anonymkode: bf5c5...18b

[AnonymBruker]

Du kunne kanskje ha pratet om dette med han og forklart akkurat det du sier, kanskje han forstår og vil gi deg litt tid til å åpne deg. Noen liker å ta det sakte, andre ønsker fortgang. Kanskje det ble for mye for tidlig for din del, slik at du følte deg kvalt som du selv sier. 

Men ellers tenker jeg at du er ung, og kommer til å finne rett person når du minst venter det.
Jeg tror ikke at det går fortere hvis du stresser med det, for da blir det til at du har høye forventninger til daten, og hvis ting ikke blir akkurat som du så for deg, kan du kanskje få avsmak, og begynne å lete etter neste du skal på date med. Jeg synes du skal gi neste person en sjanse, og kanskje fortelle at du vil ta det sakte så du ikke mister interessen. Du kan ikke forhaste følelsene dine. Fokuser på å ha det hyggelig på date, og ta det som det kommer.

Det har en tendens til å ordne seg for snille piker🤞😊 

 

Anonymkode: ed2b5...370

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hei

Jeg er en 26 år gammel kvinne som har mye erfaring med dating, men lite erfaring med langvarig relasjoner. 

Jeg har hatt mange relasjoner som har vart alt fra 2-6/7 måneder, men så etter hvert har gått over igjen. Har også hatt seksuelle relasjoner som ikke har vært romantiske, og som jeg kanskje har brukt krefter på å holde følelser tilbake. Gjennom livet har jeg hatt en ordentlig kjæreste, men det varte bare rundt 1 år. Jeg er redd for at jeg har blitt for redd for å åpne meg, for kresen eller at jeg bare har lagt et lokk på følelsene mine som gjør at jeg ikke utvikler dem. 

Før jul begynte jeg å bli lei av slike forhold, og bestemte meg for å kreve mer av meg selv og de som jeg datet. Fra ca midten av januar har jeg datet en fyr som har vært respektfulle, morsom, snill og gitt tydelige signaler på at han er interessert og har forhåpninger om at relasjonen vår fører til noe mer. De første møtene synes jeg var interessante.  Det kriblet litt i magen og jeg likte han litt. Sexen med han  var ikke den beste jeg hadde vært borti, savnet litt at han tok hensyn til meg i akten, men tenkte at dette kom seg etter hvert som følelsene ble sterkere. Men ved tredje/fjerde møte er det som om noe switcher. Jeg møter han med kribling i magen, men går derfra med en klump i magen. Skal sies at han var veldig tydelig på at han likte meg, og jeg kan vel ha følt meg litt "kvelt". Herfra går det bare nedover, og jeg lyver om at jeg blant annet har mensen fordi jeg ikke vil ligge med han. Jeg vil ikke møte blikket hans på date, og føler at jeg generelt heller vil tilbringe tid med meg selv enn å være med han Det ender altså i at jeg ender ting med han, det føles ikke riktig. 

Jeg lurer nå på om det er noe galt med meg, er det jeg som ikke klarer å slippe inn noen? gir jeg opp for fort? Gir jeg ikke nok sjanser? Hvorfor gikk jeg fra å føle på så spenning til å plutselig få en avsmak? 
Jeg har ikke opplevd på veldig lenge at noen faktisk er genuint interessert i meg, og jeg er så redd for at jeg har kastet bort en fin fyr og potensiell kjæreste. 
Kan noen gi meg noen råd, og kanskje forklare hvorfor jeg føler som jeg føler. 

Hvordan burde jeg nå gå videre med dating? Bør jeg fortsette å bruke datingapper eller ta en pause?

Hilsen forvirret 26 åring 

Anonymkode: 749f7...a6b

Det er egentlig ingen her som kan gi akkurat deg et godt svar, og alt vi sier blir rene spekulasjoner. Med det sagt, kan ikke dette rett og slett handle mer om et mønster/en vane enn noe annet? Om du stort sett inngår i kortvarige mindre betydningsfulle relasjoner er det vel ikke så rart om noe annet føles litt uvant, uten at det nødvendigvis er feil? Kanskje det som du er inne på i alle fall er greit å ta en pause fra de kortvarige/uforpliktende relasjonene og møtene, og at en heller enn at kropp og intimitet er noe en deler med mennesker en ikke føler så mye for venner seg til at det blir noe mer betydningsfult? 

[AnonymBruker]

Kanskje du rett og slett er kresen, og det bør du jo  være. Bare behold roen og vent på den rette fyren, og så kan du evt ha litt uforpliktende smågreier på gang mens du venter, bare ikke legge sjela di i det. Du skal ha en bra nok mann, og da bør du vente på ham.

Anonymkode: 16488...1e0

[anon01]

Jeg er enig med flere over at vi kan ikke gi deg noen gode svar her, da det du skriver blir dessverre litt for lite til å trekke noen konklusjoner, samt vi har våre egne erfaringer, som kanskje blir feil å blande inn i din.

 

Jeg synes det er altfor tidlig å si at du er evig singel, eller at du gir opp for fort. DU er den som må få lov til å bestemme når du føler at "dette ikke er en relasjon jeg ønsker å fortsette". Det du beskriver med denne fyren du nevner, er gode grunner til å avslutte det. Og joda, du kunne kanskje vært mer åpen om dine behov eller hvorfor du ikke ville ligge/se han i øynene, at du trengte mer alenetid etc.
 

Det jeg tenker etter å ha lest er at du som mange andre, har ikke truffet noen du har klaffet helt med enda.

Men tørr du å være sårbar å si hva du trenger i en dating relasjon? Man trenger jo ikke å si alt på første date, men når man møter noen, tørr du å snakke litt om deg og dine behov? Hva du liker? Hva du trenger for å bli trygg? 

Det er ikke sagt at bare fordi du forteller, at den andre parten tar alle hensyn, og det synes jeg ikke de nødvendigvis skal heller. Alle relasjoner er å gi og ta. Men jeg personlig er opptatt av forventningsavklaring i en dating/ff-relasjon. Man må tørre å ta litt plass, og si noe om sine behov, og hva som er viktig for deg. 

 

Og det kjedelige standard svaret; DU ER FORTSATT UNG. Du har svært god tid, og at du i det minste er på dates og er åpen for den type relasjoner, er jo positivt. Jeg synes ikke du skal gi opp om du ønsker å møte folk, men jeg tror det er greit å gå noen runder med seg selv å finne ut hva du trenger, og hvordan du skal klare å videreformidle dette til potensielle partnere. Ikke alle der ute trenger, fortjener eller ønsker å ta hensyn til deg og ditt, men de personene du møter som du ønsker å dele dine behov med, er det verdt å prøve med. 

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kanskje du rett og slett er kresen, og det bør du jo  være. Bare behold roen og vent på den rette fyren, og så kan du evt ha litt uforpliktende smågreier på gang mens du venter, bare ikke legge sjela di i det. Du skal ha en bra nok mann, og da bør du vente på ham.

Anonymkode: 16488...1e0

Interessant perspektiv. Jeg leser det igrunn motsatt; at det å ha gjentatte uforpliktende relasjoner med partnere som ikke ‘er genuint interessert’ til den grad at en er ‘skikkelig lei’ er en indikasjon på det motsatte og at en kanskje blr være mer kresen med hvilke relasjoner en går inn i. Særlig om slike relasjoner er blitt en dårlig vane, der en jobber for å holde tilbake følelser som ikke gjengjeldes. Å spe på med flere slike relasjoner slår meg ikke som hensiktsmessig, men mulig jeg leser TS feil?

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (1 time siden):

Interessant perspektiv. Jeg leser det igrunn motsatt; at det å ha gjentatte uforpliktende relasjoner med partnere som ikke ‘er genuint interessert’ til den grad at en er ‘skikkelig lei’ er en indikasjon på det motsatte og at en kanskje blr være mer kresen med hvilke relasjoner en går inn i. Særlig om slike relasjoner er blitt en dårlig vane, der en jobber for å holde tilbake følelser som ikke gjengjeldes. Å spe på med flere slike relasjoner slår meg ikke som hensiktsmessig, men mulig jeg leser TS feil?

Jeg er helt uenig med deg. Kvinner bør f.eks. ikke få barn før de har skaffet seg noen erfaringer med hva de trenger og tolererer fra menn. Man lærer mens man finner ut. Unge jenter er naive, viktig å prøve og feil i kjærleiken, det blir du klokere av.

Anonymkode: 16488...1e0

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode tilbakemeldinger.  

Jeg skjønner at dere ikke kan gi meg helt spesifikke råd siden min situasjon er subjektiv og individuell. Dere har heller ikke nok informasjon om meg til å gi gode spesifikke råd. 
Men jeg skal i hvert fall prøve å bli flinkere til å uttrykke mer hva jeg har behov for, og hva jeg trenger. Den som intet våger, intet vinner, så jeg skal fortsette å prøve å gå inn i relasjoner. Men da kanskje fort finne ut om de kan være åpen for noe romantisk, eller om de kun er ute etter noe casual. 

Skal også prøve å finne ut hva jeg egentlig er ute etter, og hvilke kvaliteter som er viktige for meg. Det har jeg vel ikke stilt meg selv nok tror jeg. Men ja, fortsatt ung, og har masse tid til å feile, tenke og erfare  

- TS. 

Anonymkode: 749f7...a6b

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er helt uenig med deg. Kvinner bør f.eks. ikke få barn før de har skaffet seg noen erfaringer med hva de trenger og tolererer fra menn. Man lærer mens man finner ut. Unge jenter er naive, viktig å prøve og feil i kjærleiken, det blir du klokere av.

Anonymkode: 16488...1e0

Nå tror jeg ikke det stod noe sted at en ikke skulle erfare så der er jeg litt usikker på hva du egentlig er uenig i.