Jeg føler meg fanget og utbrent i familielivet

[AnonymBruker]

Jeg har mann og to barn på 6 og 9 år. Og jeg føler meg så utrolig sliten og fanget i dette livet! Syns det bare blir verre for hvert år, trodde det skulle være motsatt 🙁

Jeg elsker selvsagt barna (og mannen), men jeg blir så sliten av familielivet at det dessverre tar mer enn det gir. Jeg trenger mye alenetid for å lade, og jeg får aldri nok tid for meg selv til at det fungerer for meg. Det er alltid hundre ting å gjøre i hverdagen, og jeg opplever morsrollen som svært mentalt/emosjonelt krevende. Jeg er så sliten av å ta vare på andre hele tiden! 

Hva gjør dere andre for å ha det bra i familielivet? Jeg synes det er vanskelig å se løsninger nå, har til og med vært innom tanken om skilsmisse for å få fri fra alt annenhver uke (kommer nok ikke til å gjøre noe så drastisk). 

TS 

Anonymkode: 1b006...af9

[AnonymBruker]

Jeg er rett og slett bare ikke laget for full jobb OG familie. Det funker sånn delvis for noen få supermennesker, og den lille brøkdelen som her en faktisk givende jobb (som ikke sliter dem ut), gjerne med goder som fleksitid, dagtidsjobb, hjemmekontor osv. 

Jeg har valgt å være hjemme med barna til de er 2 år, og jobbe med en ganske grei reduksjon etter det. 

Jada, kvinnefella og alt det der. Men alternativet er å drukne sakene. Nedbetale bolig raskt, og er jeg gjeldsfri lever jeg godt på litt redusert pensjon. 

Anonymkode: 00316...042

[AnonymBruker]

Få mannen din til å jobbe redusert og ta mer på hjemmebane.

Anonymkode: 657af...a9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er rett og slett bare ikke laget for full jobb OG familie. Det funker sånn delvis for noen få supermennesker, og den lille brøkdelen som her en faktisk givende jobb (som ikke sliter dem ut), gjerne med goder som fleksitid, dagtidsjobb, hjemmekontor osv. 

Jeg har valgt å være hjemme med barna til de er 2 år, og jobbe med en ganske grei reduksjon etter det. 

Jada, kvinnefella og alt det der. Men alternativet er å drukne sakene. Nedbetale bolig raskt, og er jeg gjeldsfri lever jeg godt på litt redusert pensjon. 

Anonymkode: 00316...042

Et annet tips er god oppdragelse av barna (6 og 9 er litt sent for det, så får bare håpe dere har vært flinke der). Det blir noen kamper når de er små, men man får så sinnsykt mye igjen for det senere, med barn som stort sett er hyggelige å være rundt. 

Alt for mange foreldre skaper barn som er en pine og en plage alt for mye av tiden. Desverre, først og fremst for barna. 

Anonymkode: 00316...042

[tussi84]

Hvor mye alene tid trenger du da?

Her i hus så løser jeg alene tiden, med at mannen  tar barn alene 2 kvelder i uka. Da kan jeg gå å trene eller være med venner. Jeg har også disponibel tid en Av kveldene i helgen til feks venner men er ikke hver helg det skjer noe. Og hvis det skjer noe annet utenom, så avtaler jeg det med mannen min. Mannen min har også samme mulighet.

De dagene jeg er hjemme derimot etter at barna er lagt så prioriterer jeg egentid eller tid med mannen. Jeg leser bøker, ser tv/film, eller holder på med andre interesser. Mesteparten av det jeg må gjøre I huset i løpet av en dag gjøres i løpet av barnets våken tid, slik som oppvask, lage mat, klesvask og små rydding. Resten gjøres sporadisk inne i mellom når jeg har overskudd.

 

[AnonymBruker]

Nå har jeg barn som er litt større en deg. Ville lagt vekt på og gjøre ungene så selvstendige som mulig.Øve på alt mulig som de nå trenger hjelp til.

Syns det var stor hjelp i når ungene sto opp selv, fant sine egne klær, laget frokost, laget matpakke og pakket gymbag og treningsbag selv. Så har de annen hver dag på hvem som rydder av etter middagen og legger inn i oppvaskmaskinen.Vi begynte også med at de skulle lage en middag hver i uken. I starten var det typisk taco på fredag og pizza på lørdag og vi måtte være med å øve og hjelpe hele veien.

Men tok i lange tiden før de fikk det til selv. De har fortsatt ansvar for en middag i uken, og det er virkelig magisk syns jeg! Komme til dekket bord, og unger som stolt har laget middag.

Ellers så passer jeg på å delegere mye til mannen. Har jeg skrevet handleliste- så får han gå å handle f.eks. Jeg er også nøye på at jeg får meg et par timer gjerne to ganger i uken til å gjøre noe jeg syns er kjekt. 

 

Anonymkode: 5abce...acd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har mann og to barn på 6 og 9 år. Og jeg føler meg så utrolig sliten og fanget i dette livet! Syns det bare blir verre for hvert år, trodde det skulle være motsatt 🙁

Jeg elsker selvsagt barna (og mannen), men jeg blir så sliten av familielivet at det dessverre tar mer enn det gir. Jeg trenger mye alenetid for å lade, og jeg får aldri nok tid for meg selv til at det fungerer for meg. Det er alltid hundre ting å gjøre i hverdagen, og jeg opplever morsrollen som svært mentalt/emosjonelt krevende. Jeg er så sliten av å ta vare på andre hele tiden! 

Hva gjør dere andre for å ha det bra i familielivet? Jeg synes det er vanskelig å se løsninger nå, har til og med vært innom tanken om skilsmisse for å få fri fra alt annenhver uke (kommer nok ikke til å gjøre noe så drastisk). 

TS 

Anonymkode: 1b006...af9

Velkommen i klubben

Anonymkode: c8047...a1c

[AnonymBruker]

Jeg tar meg den tiden jeg trenger jeg. Min helse er viktig for at andre i familien skal ha det bra. Da får jeg heller gjør litt mindre husarbeid, kutte ut diverse aktiviteter og plikter. Det går helt fint skal du se når du ikke har så store krav til deg selv 👍

Anonymkode: 35c60...78d