Krangler så mye med kjæresten, selv om han er mitt livs kjærlighet. Hvordan slutte med det?

[AnonymBruker]

Jeg blir skikkelig irritert på meg selv når dette skjer, at vi krangler så mye. Ofte bare pga. noe mange vil kalle bagateller.

Vi har dessverre kommet inn i et mønster som fungerer som en ond spiral. Vi er jo godt voksne begge to også, og intelligente og fornuftige til vanlig, men likevel har vi krangler som ofte blir veldig stygge med tårer (fra min side) og at vi ender opp med å rope og skrike til hverandre.

Han har sagt at vi skal ikke ha det sånn lenger, at det må ta slutt om det fortsetter. Og objektivt sett er jeg jo enig, men subjektivt er det veldig vondt og jeg tenker at kanskje han ikke elsker meg. For vil man ikke være sammen med den man elsker uansett, selv om man krangler?

I går f.eks. hadde vi en krangel, men jeg mener den ble til fordi han var ufølsom. Han mener det skjedde fordi jeg tolker alt i verste mening, at jeg må "jobbe med meg selv." Det som skjedde var at det er et arrangement vi har snakket om vi vil dra på, det er i neste uke. Han sendte meg en melding i går kveld, hvor han skrev at "Jeg har meldt meg på. Svarer på meldingen din i morgen. Det skal bli et bra svar! ❤️❤️❤️"

Da jeg så den meldingen, ble jeg så ufattelig skuffet og lei meg. Hvorfor? Han skrev ikke "du må også melde deg på." Nei, ingenting sånt. Så jeg skrev to meldinger tilbake om at jeg lurte på hvorfor han ikke skrev noe om at jeg skulle være med? At det var vondt og avvisende å lese det han skrev.

Han svarte ikke, så jeg ringte han. Spurte hvorfor han skrev som han gjorde. Da sa han at jeg tolker alt i verste mening. Jeg gråt, og mente han burde skrevet mer inkluderende, så jeg kunne føle meg glad og ønsket. Da sa han bare at dette var for mye, nå oppførte jeg meg som en drittunge, dette er noe du må jobbe med! Her har du et problem, sa han. Jeg ble enda mer lei meg når han sier sånt, og så spurte jeg om han ikke vil jeg skal være med. Han var sint og sa at han han fint dra alene, drar gjerne alene. At de andre der er fantastiske, fine, blide! Og det er ikke jeg. Følte meg tråkket på og lei meg, jeg ringte jo bare i håp om et "oi, glemte det, selvsagt skal du også melde deg på!" Men det motsatte skjedde jo. Han ble sintere og mente jeg overreagerte, hadde vi ikke snakket om at vi skulle dit allerede? Skjønte jeg ikke at det var bare å melde seg på? Hvorfor er jeg så treig, som han sa?

Endte til slutt, etter ca 50 minutter, med at han sa at joda, jeg kunne bare melde meg på nå jeg også. Ingen god følelse.

Og vi har hatt maaaange krangler om andre lignende ting. Fellesnevneren er at jeg føler meg ikke ønsket, elsket eller sett, og han blir sint og sier stygge ting om meg og mener jeg må tåle mer, tenke mer fornuftig, ikke tolk ting i "verste mening" som han sier, jeg må slutte å bli lei meg og sur, se muligheter......For min del har jeg sagt fra dag 1 at jeg trenger bekreftelser ofte, fordi jeg har dårlig selvtillit, er ikke trygg hverken på meg selv eller forholdet (og det blir mer utrygt for hver krangel vi har).

Føler ikke at han ser mine behov, og det er fortvilende fordi jeg er så forelska i han men han mener jeg bør bli tøffere og ikke bli lei meg. Kan ikke være meg selv.

Er det at følelsene mine ikke blir gjengjeldt som er årsaken til all kranglinga? Når jeg skriver hva jeg føler om han f.eks. gjør noe annet enn jeg trodde, at jeg blir skuffet, kaller han det "negative meldinger" eller "søppel" og sier at sånt skal ikke han motta, og så ignorerer han meg i dagevis når jeg sender en melding hvor jeg sier at jeg er lei meg fordi han ikke svarte da jeg ringte, eller at jeg savner spontane besøk etc. Da er det alltid jeg som må ta kontakt igjen, ved å besøke han fordi han ignorerer meg og hverken svarer på meldinger eller telefon.

Jeg er helt utslitt, stresset og lei meg, og lurer på om jeg forventer for mye, om kjærligheten rett og slett ikke blir gjengjeldt eller hva som er problemet?

Anonymkode: 85aa6...f7e

[CrazyCatLady2500]

Parterapi 💛 

Det er ikke moro å innrømme det, det er ikke moro å ringe familievernkontoret og bestille, og ikke moro å lansere det for partneren. 
Likevel er det nødvendig 💖 

Det finnes hjelp. At dere vil være sammen, er en god start. 

[AnonymBruker]

Hva legger du i "godt voksen"? Basert på hva du skriver hadde jeg tippet at dere er i midten av tyve-årene. Fremstår ekstremt umodne og ikke kompatible. 

Anonymkode: 4109d...d1d

[AnonymBruker]

CrazyCatLady2500 skrev (1 minutt siden):

Parterapi 💛 

Det er ikke moro å innrømme det, det er ikke moro å ringe familievernkontoret og bestille, og ikke moro å lansere det for partneren. 
Likevel er det nødvendig 💖 

Det finnes hjelp. At dere vil være sammen, er en god start. 

Vi har ingen felles barn, så tror ikke familievernkontoret er riktig sted da.

Anonymkode: 85aa6...f7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Da jeg så den meldingen, ble jeg så ufattelig skuffet og lei meg. Hvorfor? Han skrev ikke "du må også melde deg på." Nei, ingenting sånt. Så jeg skrev to meldinger tilbake om at jeg lurte på hvorfor han ikke skrev noe om at jeg skulle være med? At det var vondt og avvisende å lese det han skrev.

Mens jeg hadde svart, så kult, da melder jeg meg på også. 

Så enkelt kan det gjøres. 

Anonymkode: a466e...ded

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva legger du i "godt voksen"? Basert på hva du skriver hadde jeg tippet at dere er i midten av tyve-årene. Fremstår ekstremt umodne og ikke kompatible. 

Anonymkode: 4109d...d1d

Jeg er 41, han er 60.

Anonymkode: 85aa6...f7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mens jeg hadde svart, så kult, da melder jeg meg på også. 

Så enkelt kan det gjøres. 

Anonymkode: a466e...ded

Ja, skulle ønske jeg kunne svart på den måten istedet.

Anonymkode: 85aa6...f7e

[Andro]

Dette høres ut som en form for psykisk mishandling.
Det er mulig at du er følsom, og kommuniserer ønsker og usikkerhet dårlig, men da burde det bli møtt med forståelse. Ikke med aggresjon som trigger din frykt for avvisning enda mer.
Jeg mistenker at han gjør dette med vilje; kommuniserer snaut og tvetydig fordi han liker å få deg på tuppa.
Det er flere enn vi aner som nyter å ha den typen makt over andre, og som gjerne tyr til manipulasjon for å få fram heftige reaksjoner fra den de påstår å være glad i. - Så de kan spille offer for den de sårer. Han vet hva han gjør.

Endret 16. februar 2023 av Andro

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, skulle ønske jeg kunne svart på den måten istedet.

Anonymkode: 85aa6...f7e

Du er hårsår og lager selv drama. Du starter det etter min mening. Du kunne bare svart at da melder du deg på også.

Dere hadde tross alt snakket om dette tidligere 🤦‍♀️

Anonymkode: aa7d0...3b7

[AnonymBruker]

Oj, du tolker jo virkelig alt i verste mening. Han har rett i at du må ta deg sammen.

Anonymkode: 3c241...d0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mens jeg hadde svart, så kult, da melder jeg meg på også. 

Så enkelt kan det gjøres. 

Anonymkode: a466e...ded

Enig. Tror ts er svært krevende, at mannen til enhver tid må veie sine ord for at hun ikke skal ha utagerende utbrudd. 

Anonymkode: fce4d...61a

[AnonymBruker]

Du er dramaqueen.

Anonymkode: 974b0...c27

[AnonymBruker]

Jeg syns i ditt eksempel at du lager problemer og skjønner han er lei. 

Du har problemer med selvtilliten og føle deg ikke ønsket generelt,  og det er ditt ansvar ikke hans. Når en har en slik sårbarhet som du nevner ( kjenner meg igjen) er en ett bunnløst hull og ingen andre kan klare fylle det hullet. Det er også svært dårlig gjort å be noen andre forsøk. For det er ikke mulig. Og for deg vil det alltid gi krangler som dette, om du ikke selv tar ansvar og jobber med dette at du ikke føler det generelt ønsket. Det er ditt problem, som du gjør til hans. Og det er urettferdig. Jobb med deg selv og rundt dette å ikke føle deg ønsket. Det er ikke han som skal fylle deg. Dette problemet er ditt og vil du dra med deg videre i livet om du ikke jobber med det.

Anonymkode: e30f3...b62

[Macro]

Du virker ufattelig slitsom. Det er ikke mulig å leve tett på folk som krever at man går på nåler og veier hvert eneste ord hele tiden. Han hadde jo ikke informert om at han var påmeldt om poenget ikke var at du også burde gjøre det samme.

 

Du er nok godt igang med å ende dette forholdet med alle disse følelsene om hver minste ting. Høres ut som han har en fot ute av døren ihvertfall. Jeg forstår godt at han ikke gidder.

[AnonymBruker]

Han legger all skyld på deg, tar null selvkritikk. Du overtolker kanskje, men følelsene dine blir totalt avvist og avfeid. Hans reaksjon på dine følelser hjelper ingen.

Dere kan gå på familievernkontoret, dere er også en familie selv uten barn.

Anonymkode: e673a...fec

[Trolltunge]

Jeg er enig med ham. Jeg hadde ikke orket å være sammen med en som tolket alt i verste mening og var så usikker selv. 

Jeg leser det som en kjærlig melding. "Flott, da melder jeg meg på også. Det blir kjekt! Ser frem til fantastisk melding i morgen. 😄❤❤❤"  hadde nok jeg svart.

Om min kjæreste ikke ville ha meg med på noe måtte han ha sagt det til meg, med forklaring, som jeg hadde akseptert eller ikke, ut fra situasjon. Hadde han bare ikke ønsket meg med på ting generelt hadde jeg gjort det slutt, uansett mine følelser for ham. Jeg vil ikke være sammen med noen som ikke vil være sammen med meg. 

[AnonymBruker]

Andro skrev (3 minutter siden):

Dette høres ut som en form for psykisk mishandling.
Det er mulig at du er følsom, og kommuniserer ønsker og usikkerhet dårlig, men da burde det bli møtt med forståelse. Ikke med aggresjon som trigger din frykt for avvisning enda mer.
Jeg mistenker at han gjør dette med vilje; kommuniserer snaut og tvetydig fordi han liker å få deg på tuppa.
Det er flere enn vi aner som nyter å ha den typen makt over andre, og som gjerne tyr til manipulasjon for å få fram heftige reaksjoner fra den de påstår å være glad i. - Så de kan spille offer for den de sårer. Han vet hva han gjør.

Stakkars mann sier jeg, som må gå på nåler. Er hun som må jobbe med seg selv. 

Klart han skal vise forståelse, men i dagliglivet må det kunne gå an å fyre av en sms uten å overtenke før man taster inn ordene. Hadde selv aldri orket å være sammen med en sånn person. 

Anonymkode: a466e...ded

[Macro]

Andro skrev (4 minutter siden):

Dette høres ut som en form for psykisk mishandling.
Det er mulig at du er følsom, og kommuniserer ønsker og usikkerhet dårlig, men da burde det bli møtt med forståelse. Ikke med aggresjon som trigger din frykt for avvisning enda mer.
Jeg mistenker at han gjør dette med vilje; kommuniserer snaut og tvetydig fordi han liker å få deg på tuppa.
Det er flere enn vi aner som nyter å ha den typen makt over andre, og som gjerne tyr til manipulasjon for å få fram heftige reaksjoner fra den de påstår å være glad i. - Så de kan spille offer for den de sårer. Han vet hva han gjør.

Eller så er han bare lei?

[AnonymBruker]

T

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er 41, han er 60.

Anonymkode: 85aa6...f7e

Da skjønner jeg han… han er for gammel for slikt drama altså. 
 

men, selv om du har sagt at du forventer masse bekreftelse, har du forklart han helt konkret hva det betyr? Betyr det blomster hver dag? At han ALLTID svaret på sms med en gang, eller at dere har sex hver kveld? Vet han hvilken bekreftelse det er du vil ha? Han finner det ikke ut selv og kan ikke lese tanker. 
 

men om du har vært helt tydelig på hva du trenger fra han, og han ikke vil… så er forholdet feil, enkelt og greit. Du må finne en som er villig til å gjøre alt dette for deg. Men helt ærlig er det ikke helt normalt for såpass voksne mennesker å oppføre seg slik, så kan bli vanskelig å finne jevnaldrende som orker det… men må jo bare prøve  Ellers en gode ide å oppsøke litt hjelp via terapeut for din del og gjøre noe med selvtillitsbiten…. Enklere enn å håpe noen andre skal ta seg av det, og bedre for deg på alle måter ❤️ 

akkurat i denne situasjonen er jeg mao mest enig med han…

Anonymkode: d3dde...daf

[Trolltunge]

Macro skrev (Akkurat nå):

Eller så er han bare lei?

Oppgitt vil jeg tro. Når han går lei går han.