De som ikke er så glad i julen

[Gjest GreenSky]

Ikke meningen å ødelegge julegleden nå...

Men er det noen flere her som ikke er så glade i julen?

Jeg liker julen i seg selv, men liker ikke måten jeg må feire den på. Dvs være sammen med familien som jeg ikke er komfortabel med, eller alene.

Tidligere har jeg feriet sammen med venner, osv, men i år drar jeg hjem. Jeg har ikke lyst, men føler jeg må.

Mamma er psykisk syk og ustabil, og hun og stefaren min er drita lei av hverandre (hvorfor de ikke skiller seg er uforståelig for meg)

I år drar jeg hjem pga pliktfølelse, har ikke feiret jul hjemme på 5 år. Har egentlig lyst til å tilbringe julen hos meg selv, og late som om den ikke eksisterer.

Noen flere i samme situasjon?

Endret 23. desember 2005 av GrønnSky

[Gjest Hel]

Jeg liker julen i seg selv, men liker ikke måten jeg må feire den på. Dvs være sammen med familien som jeg ikke er komfertabel med, eller alene.

←

Har alltid trodd at jeg har elsket julen men i år fant jeg ut at det bare er tanken på jul og tida opp mot den jeg liker. Selve julaften er bare stress så den kunne jeg klart meg uten.

Har ikke feiret jul med familien eller i Norge i det hele tatt på 2 år.

Forventer krangler med søsteren min siden vi ikke kommer overens og mye fram og tilbake siden dette er første år med foreldrene mine separert.

[Gjest GreenSky]

Huff, da! Felles skjebne, felles trøst.

[Gjest Hel]

Huff, da!  Felles skjebne, felles trøst.

←

Mhm.

Får håpe vi begge overlever julen med vettet i behold.

[Gjest Bellatrix]

Ikke meningen å ødelegge julegleden nå...

Men er det noen flere her som ikke er så glade i julen?

Jeg liker julen i seg selv, men liker ikke måten jeg må feire den på. Dvs være sammen med familien som jeg ikke er komfortabel med, eller alene.

Tidligere har jeg feriet sammen med venner, osv, men i år drar jeg hjem. Jeg har ikke lyst, men føler jeg må.

Mamma er psykisk syk og ustabil, og hun og stefaren min er drita lei av hverandre (hvorfor de ikke skiller seg er uforståelig for meg)

I år drar jeg hjem pga pliktfølelse, har ikke feiret jul hjemme på 5 år. Har egentlig lyst til å tilbringe julen hos meg selv, og late som om den ikke eksisterer.

Noen flere i samme situasjon?

←

Satt i samme situasjonen for noen år siden. Hjem til familien var helt utenkelig. Jeg feiret jula langt unna familien og sammen med venner. I fjor var jeg hjemme hos familien for første gang på 5 år. Det var langt koseligere enn det jeg hadde erfart fra før. Håper du klarer å slappe av og kose deg i julen.

[Gjest Gamle Alex]

Jeg synes julen ble ok igjen når jeg fikk egen barn jeg , men før det var jeg ikke akkurat overbegeisret

[Gjest Gjest]

Jeg har også vokst opp med en psykisk syk mor, og det var et mareritt hver jul. Nå lever hun ikke lenger, jeg har egne barn, men jeg blir litt tungsindig når julaften nærmer seg. Det sitter i og jeg har litt problemer med å måtte feire jul med resten av familien min, bortsett fra mann og barn. Klarer ikke nærheten på en måte...førjulstiden derimot går helt fint. Føler med deg, lykke til!

[Gjest GreenSky]

Takk. Hjelper litt å høre at det finnes flere av oss. God jul til deg også.

[Gjest Gulltopp]

Også jeg synes at julen er en tung tid, og har samme alternativet som deg - å feire med noen jeg ikke er komfortabel med å feire med (og det er nok noen som ikke er komfortabel med å feire med meg heller), eller å være alene. Jeg velger det siste, ettersom jeg alltid har syntes det er bedre å være ensom alene enn å være ensom sammen med andre, og julen er etter min mening ikke tid for konflikter. Julen i år er ekstra tung, siden jeg har flyttet til en ny by og ikke har fått venner her enda, og det har vært en del problemer i forhold til et par andre ting også. Så jeg har ingen juleglede i år. Men jeg er egentlig et ordentlig julemenneske, det har jeg alltid vært. Jeg håper bare at jeg om noen år kan få glede meg til jul på lik linje med de fleste andre.

[Gjest Elsker januar...]

Jeg gruer meg alltid til jul. Mine foreldre er skilte og spørsmålet om hvor jeg skal feire jul kommer opp hvert år, allerede i september...

I tillegg er jeg og søsteren min ikke alltid verdens beste venner. Måten vi har løst det på, er å be andre som ikke er i familie med oss. Da holder både jeg og min søster takt og tone og er til og hyggelige med hverandre.

Men i bunn og grunn gleder jeg meg aldri til jul. Jeg gleder meg til den er overstått...

I år kommer det til å gå bra. Vi har igjen bedt venner, ekser, eksers familie osv, slik at ikke det blir en ren familiejul.

Det har hendt jeg har hoppet over jula flere ganger, og jeg har egentlig lyst til det i år også, men jeg takler de timene i morgen og jeg antar at de vil bli hyggelige pga. sammensetningen av gjester.