Samboer sover ikke med meg

[AnonymBruker]

Kjenner jeg begynner å bli irritert og lei av situasjonen. Samtidig føler jeg at jeg egentlig ikke burde…!?

Fått samboer som jeg har det fint med, men han sliter med søvnen. Han jobber turnus med tidlig og seint, noe som han mener er årsaken. Selv jobbet jeg for noen år tilbake natt, tidlig og seint om hverandre, uten at jeg holdt på slik han gjør.

Vi kan legge oss sammen, men han går ofte ned i stuen etter jeg er sovnet. Der finner jeg han ofte sovende enten midt på natten eller om morgenen med tv på, ofte lys på og rester etter mat eller snop. I tillegg sover han til langt på dag eller sitter som en zombie (lukkede øyne) med hette over hodet på i bilen om han sitter på til jobb.

Jeg har både små barn og en gutt på 12 år som har til tider reagerer på at han sover på sofaen.

Han ønsker selv å snu døgnet og kan til tider stå opp med oss om morgenen selv om han begynner senere på jobb. Men han sovner jo på sofaen enten før eller etter vi er gått, og da ser jeg ikke poenget med forsøket engang. 

Har sagt at jeg mener det er innstillingen og at han må unngå å ha lys på, se på tv (mobil) og spise mat/snop. Men det hører han tydeligvis ikke på!

I går jobbet jeg seinvakt og han hadde fri. Jeg kom hjem klokken 22:00 og vi gikk tur, slappet av, hadde sex og la oss til å sove. Da jeg våknet klokken 06:00 av vekkerklokken, var han ikke i sengen. Gikk ned og han lå på sofaen igjen og sov, uten både dyne og teppe. TV-en stod på og både mobil og lommebok lå i sofaen der med han! Han var vanskelig å vekke (ville få han opp i sengen). Men han våknet til slutt og gikk sur opp i sengen.

 

Bare kjenner jeg er lei! Er jeg urimelig?

 

Nb. Han har ikke barn og har vært ungkar i mange år.

Anonymkode: daca2...ff6

[AnonymBruker]

Høres veldig umoden ut… Det der hadde jeg ikke orka i lengden. Høres ikke ut som det er så mye familiedynamikk 🙄 Ligge våken halve natten å spise snop å se på tv er liksom sånt man gjorde når man var 16-17..

Anonymkode: d3669...c65

[AnonymBruker]

Høres ut som det hadde vært bedre å ikke vært samboere, men kun kjærester som bor hvert sitt sted og møtes av og til. Siden denne mannen virker ikke til å ville være en del av familien. 

Anonymkode: 5acf5...cd5

[AnonymBruker]

Hvis man sliter med søvnen burde man finne en jobb uten turnus.

Anonymkode: a876d...3c3

[AnonymBruker]

Han lever virkelig tenåringslivet  Sex, snop og tv midt på natta, trassig med hettegenser over hodet på morgenkvisten, vil ikke legge seg i senga, sover på sofaen, gidder ikke slå av lysene osv. 

 

Anonymkode: ee77f...a7c

[AnonymBruker]

Høres ut som har er 18 år. Hettegenser med hetta på er det bare ungdommer som gjør. 

Anonymkode: 51259...caa

[AnonymBruker]

Enig med de andre - han høres ut som en tenåring, som gamer på natta, spiser snop og sover når det faller ham. Her hadde jeg rett og slett spurt om å bli særboere. Da kan han sove når han vil og hvor man vil, omså på dass. 

Anonymkode: 4dc98...3f3

[AnonymBruker]

Så rart at han står opp igjen når han først har lagt seg. Og så sovner han kort tid etterpå allikevel? Veldig rart. Får han ikke sove i senga?

Jeg sliter også med døgnrytmen, men står ikke opp når jeg har lagt meg, og sovner aldri andre steder enn i senga.

Men jeg ser egentlig ikke at du beskriver hva som er problemet for deg her? Annet enn at han ikke alltid er med på frokostene.

Anonymkode: d898a...c7e

[AnonymBruker]

Har alltid vert ungkar, der er svaret ditt. Dette blir livet ditt fremover: irritere deg grønn HVER dag på denne idioten.

Anonymkode: 748a4...bf1

[AnonymBruker]

Jeg er 40 år. Jeg og mannen sover ikke sammen, en på sofaen, en i sengen. Hadde vi hatt et ekstra rom så hadde vi hatt hver sitt soverom. Jeg må ha tv på for å sovne. Jeg spiser gjerne hvis jeg har vanskelig for å sovne, det betyr at det ofte er "rester" av natten på morgenen og tv står ofte på hvis jeg har sovnet sent og den ikke har rukket å slå seg av automatisk. Søvnproblemer er dritt!! Skulle mannen min ha blitt sur eller nektet meg mine natt-rutiner hadde han ikke blitt langvarig... å kalle folk for tenåringer når de har problemer med søvnen er ignorant og elendig holdning syns jeg. 

Anonymkode: 6f0d6...f84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er 40 år. Jeg og mannen sover ikke sammen, en på sofaen, en i sengen. Hadde vi hatt et ekstra rom så hadde vi hatt hver sitt soverom. Jeg må ha tv på for å sovne. Jeg spiser gjerne hvis jeg har vanskelig for å sovne, det betyr at det ofte er "rester" av natten på morgenen og tv står ofte på hvis jeg har sovnet sent og den ikke har rukket å slå seg av automatisk. Søvnproblemer er dritt!! Skulle mannen min ha blitt sur eller nektet meg mine natt-rutiner hadde han ikke blitt langvarig... å kalle folk for tenåringer når de har problemer med søvnen er ignorant og elendig holdning syns jeg. 

Anonymkode: 6f0d6...f84

Vi kaller folk for tenåringer når de sitter og gamer halve natta, for så å sure i hettegenseren med hetta over fjeset. 

Anonymkode: 4dc98...3f3

[Hjelpsom]

Jeg har slitt med søvn i store deler av livet og nå sliter jeg også med smerter pga leddgikt. Jeg sto også ofte opp når eksen sovna og ofte la jeg meg ikke sammen med henne en gang. Sukker er et kjent fenomen når man sliter med søvn, man kompenserer for søvnmangelen med snop.

Han virker også litt umoden på meg og kanskje ikke klar for et forhold, men det kan også være psykisk helse som skranter også. Kanskje du skal prate grundigere med han om hvordan du føler forholdet har utviklet seg og kanskje du får litt mer informasjon om hvor skoen trykker.

[AnonymBruker]

hva er de positive egenskapene han bringer med seg i samboerskapet som gjør at de negative er til å leve med? 
Personlig ville jeg ikke akseptert at han melder seg ut, ikke bare det å sove på sofaen - men resten som du beskriver. Jeg ville bedt han flytte ut, så kan han komme for sex og kos og alt det der men dra igjen etterpå og oppføre seg som en guttunge hjemme i eget hus

Anonymkode: 1165d...815

[Andro]

Døgnrytmeforstyrrelser er ganske alvorlig, og jeg tenker at han vil ha nytte av en søvnutredning. Kanskje han har søvnapné?
Det er et urimelig krav at alle skal sove all søvnen de trenger per døgn i ett jafs, og det er ikke naturlig for alle å ta det om natta. Det er et spørsmål om å gi og ta litt her, og komme til noen levelige kompromisser.
Det er heller ikke alle som sover best ved siden av andre, og det trenger ikke å være et problem.
Å ikke få sove er ikke kritikkverdig. Det er heller ikke kritikkverdig å flytte seg når man er våken på natta. Har dere ikke et gjesterom han gå til?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjenner jeg begynner å bli irritert og lei av situasjonen. Samtidig føler jeg at jeg egentlig ikke burde…!?

Fått samboer som jeg har det fint med, men han sliter med søvnen. Han jobber turnus med tidlig og seint, noe som han mener er årsaken. Selv jobbet jeg for noen år tilbake natt, tidlig og seint om hverandre, uten at jeg holdt på slik han gjør.

Vi kan legge oss sammen, men han går ofte ned i stuen etter jeg er sovnet. Der finner jeg han ofte sovende enten midt på natten eller om morgenen med tv på, ofte lys på og rester etter mat eller snop. I tillegg sover han til langt på dag eller sitter som en zombie (lukkede øyne) med hette over hodet på i bilen om han sitter på til jobb.

Jeg har både små barn og en gutt på 12 år som har til tider reagerer på at han sover på sofaen.

Han ønsker selv å snu døgnet og kan til tider stå opp med oss om morgenen selv om han begynner senere på jobb. Men han sovner jo på sofaen enten før eller etter vi er gått, og da ser jeg ikke poenget med forsøket engang. 

Har sagt at jeg mener det er innstillingen og at han må unngå å ha lys på, se på tv (mobil) og spise mat/snop. Men det hører han tydeligvis ikke på!

I går jobbet jeg seinvakt og han hadde fri. Jeg kom hjem klokken 22:00 og vi gikk tur, slappet av, hadde sex og la oss til å sove. Da jeg våknet klokken 06:00 av vekkerklokken, var han ikke i sengen. Gikk ned og han lå på sofaen igjen og sov, uten både dyne og teppe. TV-en stod på og både mobil og lommebok lå i sofaen der med han! Han var vanskelig å vekke (ville få han opp i sengen). Men han våknet til slutt og gikk sur opp i sengen.

 

Bare kjenner jeg er lei! Er jeg urimelig?

 

Nb. Han har ikke barn og har vært ungkar i mange år.

Anonymkode: daca2...ff6

Han er nok et skikkelig B-menneske som trenger mer søvn enn deg, og det er jo helt greit, men det er måten han gjør det på. Det er barn i huset, han skal ikke legge seg på sofaen med full Party i stua - alle oppegående mennesker forstår dette. Hvis han sliter med å sovne etter du har sovnet, så kan han heller se på noe streaming på telefonen i sengen - ta seg en liten matbit, og legge seg i sengen igjen. 

Han har tydelig ikke respekt for deg, eller din livssituasjon (barn i hus). Selv om man er ungkar uten barn, så klarer en som regel å sette seg inn i dette og leve som en familie. Han der ville jeg faktisk tatt én siste prat med, én siste sjanse - han der må du faktisk kaste ur av huset, for han forstyrrer barna og hele situasjonen deres. 

Anonymkode: afdb8...64c

[AnonymBruker]

Vi er i slutten på 30 årene, jeg litt eldre enn han 🙈

Godt å høre at jeg ikke er urimelig når jeg tar dette opp med han. Har nevnt at jeg til tider føler jeg har en tenåring i hus i tillegg til barna mine og det blir han jo forståelig såret av. Men det er vanskelig å ikke bli irritert synes jeg.

Han vil så gjerne bli bedre sier han og når vi krangler om det, så kommer han alltid å sier unnskyld og vi (jeg) legger en plan på å bedre det. Men det varer ikke lenge til han plutselig er tilbake der han var igjen.

Han sier han ønsker ny jobb, men jeg ser ikke at han aktiv leter eller gjør noe for å finne en ny jobb. Han går bare tilbake til gamle vaner og skylder på jobben.

Mye er blitt bedre heldigvis 😊. For i starten sov han blant annet med snus, som da havnet i sengen/sofaen og lagde stygge flekker. Jeg kunne og finne brukte snusposer i vinduet, på bordet osv… Det har han klart å slutte med.

Han sier at han trenger tid. At han gikk fra å være alene uten barn (i mange år), til å bli samboer og bonuspappa og at han må ta ett steg av gangen. 

Det jeg falt for er hvor snill han er, hvor glad han er i familien sin, hvor flink han er til å vise kjærlighet, hvor glad han er i barn og hvor flink han er med mine barn. 

Men det har vært perioder jeg har vurdert å gi opp, uten at jeg egentlig ønsker det. Han er en utrolig god og snill mann. Så jeg skal jobbe videre og prøve å ta et steg av gangen.

 

ts.

Anonymkode: daca2...ff6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjenner jeg begynner å bli irritert og lei av situasjonen. Samtidig føler jeg at jeg egentlig ikke burde…!?

Fått samboer som jeg har det fint med, men han sliter med søvnen. Han jobber turnus med tidlig og seint, noe som han mener er årsaken. Selv jobbet jeg for noen år tilbake natt, tidlig og seint om hverandre, uten at jeg holdt på slik han gjør.

Vi kan legge oss sammen, men han går ofte ned i stuen etter jeg er sovnet. Der finner jeg han ofte sovende enten midt på natten eller om morgenen med tv på, ofte lys på og rester etter mat eller snop. I tillegg sover han til langt på dag eller sitter som en zombie (lukkede øyne) med hette over hodet på i bilen om han sitter på til jobb.

Jeg har både små barn og en gutt på 12 år som har til tider reagerer på at han sover på sofaen.

Han ønsker selv å snu døgnet og kan til tider stå opp med oss om morgenen selv om han begynner senere på jobb. Men han sovner jo på sofaen enten før eller etter vi er gått, og da ser jeg ikke poenget med forsøket engang. 

Har sagt at jeg mener det er innstillingen og at han må unngå å ha lys på, se på tv (mobil) og spise mat/snop. Men det hører han tydeligvis ikke på!

I går jobbet jeg seinvakt og han hadde fri. Jeg kom hjem klokken 22:00 og vi gikk tur, slappet av, hadde sex og la oss til å sove. Da jeg våknet klokken 06:00 av vekkerklokken, var han ikke i sengen. Gikk ned og han lå på sofaen igjen og sov, uten både dyne og teppe. TV-en stod på og både mobil og lommebok lå i sofaen der med han! Han var vanskelig å vekke (ville få han opp i sengen). Men han våknet til slutt og gikk sur opp i sengen.

 

Bare kjenner jeg er lei! Er jeg urimelig?

 

Nb. Han har ikke barn og har vært ungkar i mange år.

Anonymkode: daca2...ff6

Jeg ser ikke problemet? Dere legger dere sammen men han flytter seg i løpet av natta? Hva er galt med det?

Anonymkode: b70b7...983

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Så rart at han står opp igjen når han først har lagt seg. Og så sovner han kort tid etterpå allikevel? Veldig rart. Får han ikke sove i senga?

Jeg sliter også med døgnrytmen, men står ikke opp når jeg har lagt meg, og sovner aldri andre steder enn i senga.

Men jeg ser egentlig ikke at du beskriver hva som er problemet for deg her? Annet enn at han ikke alltid er med på frokostene.

Anonymkode: d898a...c7e

Synes det er dumt at han ligger å sover på sofaen når barna står opp. Ser jo it som vi har kranglet 🤷🏼‍♀️ Noe vi da ikke har! Synes og det er trist å våkne alene.

ts.

Anonymkode: daca2...ff6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er 40 år. Jeg og mannen sover ikke sammen, en på sofaen, en i sengen. Hadde vi hatt et ekstra rom så hadde vi hatt hver sitt soverom. Jeg må ha tv på for å sovne. Jeg spiser gjerne hvis jeg har vanskelig for å sovne, det betyr at det ofte er "rester" av natten på morgenen og tv står ofte på hvis jeg har sovnet sent og den ikke har rukket å slå seg av automatisk. Søvnproblemer er dritt!! Skulle mannen min ha blitt sur eller nektet meg mine natt-rutiner hadde han ikke blitt langvarig... å kalle folk for tenåringer når de har problemer med søvnen er ignorant og elendig holdning syns jeg. 

Anonymkode: 6f0d6...f84

Og det er helt greit, du. Dette fungerer for deg og din partner. Fint! 
 

Ts beskriver en situasjon som åpenbart ikke lar seg samkjøre med barn i hus, han er tross alt blitt stefar, og det valget tok ham når han flyttet inn til TS og ungene. Søvnproblemer er en ting, men det er måten denne "tenåringen«" gjør det på, han surmuler - sitter med hetta på mm.. Hvis du ikke klarer å se mellom linjene her, og se at denne mannen absolutt ikke er klar for et seriøst forhold med barn på slep, deg om det. 

Anonymkode: afdb8...64c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi er i slutten på 30 årene, jeg litt eldre enn han 🙈

Godt å høre at jeg ikke er urimelig når jeg tar dette opp med han. Har nevnt at jeg til tider føler jeg har en tenåring i hus i tillegg til barna mine og det blir han jo forståelig såret av. Men det er vanskelig å ikke bli irritert synes jeg.

Han vil så gjerne bli bedre sier han og når vi krangler om det, så kommer han alltid å sier unnskyld og vi (jeg) legger en plan på å bedre det. Men det varer ikke lenge til han plutselig er tilbake der han var igjen.

Han sier han ønsker ny jobb, men jeg ser ikke at han aktiv leter eller gjør noe for å finne en ny jobb. Han går bare tilbake til gamle vaner og skylder på jobben.

Mye er blitt bedre heldigvis 😊. For i starten sov han blant annet med snus, som da havnet i sengen/sofaen og lagde stygge flekker. Jeg kunne og finne brukte snusposer i vinduet, på bordet osv… Det har han klart å slutte med.

Han sier at han trenger tid. At han gikk fra å være alene uten barn (i mange år), til å bli samboer og bonuspappa og at han må ta ett steg av gangen. 

Det jeg falt for er hvor snill han er, hvor glad han er i familien sin, hvor flink han er til å vise kjærlighet, hvor glad han er i barn og hvor flink han er med mine barn. 

Men det har vært perioder jeg har vurdert å gi opp, uten at jeg egentlig ønsker det. Han er en utrolig god og snill mann. Så jeg skal jobbe videre og prøve å ta et steg av gangen.

 

ts.

Anonymkode: daca2...ff6

😂😂… Gratulerer, du har funnet deg en umoden mann som du er nødt til å oppdra som et barn. 
 

Dette virker dødfødt. 

Anonymkode: afdb8...64c