Hvor mange barn?

[Gjest Anonymous]

Et spørsmål til dere som har barn:

Hvor mange barn har du?

Hvor mange barn ønsket du deg FØR du fikk ditt første?

Hører alltid om venner som vil ha så og så mange barn, men jeg lurer litt på om dette går an å bestemme før man vet hva man går til...

Mannen min ønsker seg f.eks. fire barn, noe jeg tviler sterkt på om vi hadde kunnet takle. Det er jo viktig å føle at man har tid til alle barna sine og kan følge dem skikkelig opp (har selv en jobb med sterkt arbeidspress...).

Men det er morsomt å sysle med tanken på hvor stor familie man kan tenke seg. Hvilke erfaringer har du med "teori" og "praksis" på dette området?

Nysgjerrig

[Gjest Brunhilde]

Jeg har et barn - og før jeg fikk det barnet ønsket jeg meg barn - ikke noe bestemt antall... Nå er barnet mitt 12 år og vil ikke få søsken, det er forskjellig årsaker til det. Syns det er litt trist, for jeg vet jo at jeg kunne hatt rom for flere, både følelsemessig og rent praktisk. MEN jeg har ETT barn og er takknemlig for det!

[Padmee]

Hvor mange barn har du?

Jeg har et barn foreløpig. Har planer om iallefall ett til.

Hvor mange barn ønsket du deg FØR du fikk ditt første?

Jeg ønsket meg ikke barn, synes barn er noe skikkelig herk.

Dette er altså mitt svar. Så hos meg står teori og praksis ikke i forhold til hverandre. Det eneste må jo da være at tankene og følelsene mine ikke har forandret seg etter at jeg har fått ett barn.

[K@rine]

Har en sønn på 5 år og kan ikke få flere. Føler av og til sorg over å ikke kunne gi ham søsken, men er veldig glad for at vi ihvertfall har han. Barn er ikke bare noe man "skaffer seg" - har erfart at teori og praksis ikke alltid er forenlig. Ønsket meg i utgangspukntet to barn, men for 10-15 år siden var jeg fast bestemt på at jeg ikke ville ha barn noensinne! Det er lov å skifte mening - takk & pris!

[Væren]

Jeg har tre barn, og tror vel at jeg alltid har sett for meg tre barn.

Er vokst opp i en familie med tre barn, og synes det er et fint antall!

Det virker litt ensomt å være enebarn, og det å ha bare ett søsken virker også litt lite.

Hvis jeg ikke skulle hatt tre barn, ville jeg heller hatt 4 enn 2, for å si det sånn! Men det å ha tre barn synes vi er veldig fint, og mannen min har alltid sagt at "nå har vi fylt opp bilen, og skulle vi hatt flere måtte vi hatt minibuss"...

Helt seriøst, så går det ikke an å bestemme så viktige ting på forhånd. Man kan ha tanker om hva man ønsker, og man kan se for seg et visst antall barn. Men det kan komme uforutsette ting inn i bildet som gjør det vanskelig eller umulig å få så mange barn som man hadde tenkt seg i utgangspunktet. Enn si få barn i det hele tatt. Det er ikke alltid det blir slik man hadde tenkt seg! Egen sykdom eller barns sykdom, arbeidssituasjon eller økonomi, boforhold, familiesituasjon etc. kan være eksempler på faktorer som vil kunne påvirke hvor mange barn vi velger / har mulighet til å sette til verden.

[asterix]

Før vi fikk barn ville vi ha minst 3 og så skulle vi se det an etter det.

Vi fikk 3 og trivdes så godt med det at vi ville ha fler.

Nå har vi 6 og ønsker oss et par stykker til.

Så det at vi ville ha minst 3 angret vi ikke på i hvertfall.

[Gjest lilletroll]

Mannen min og jeg har hele tiden vært enige om at vi vil ha ett barn. Henne fikk vi for litt over et år siden, og nå er ikke mannen min så enig lengere:) Han vil ha en til, men jeg sier nei forløpig. Jeg mener at man kan ha så mange barn som man føler man kan håndtere følelsesmessig, økonomisk og som man har overskudd til å følge opp og være flotte foreldre for. Sånn som situasjonene er nå føler jeg at ett barn er det jeg kan håndtere, og da blir det ikke flere foreløig, så får vi se om lysten til å få et til kommer om noen år, for man skal jo aldri si aldri, selv om jeg er forholdsvis veldig bestemt.

[Kosejente]

Jeg har to barn og ville ha tre før jeg ble mor. Hadde også tenkt å vente med barn til jeg ble 27 (etter endt utdannelse og noen måneder i jobb)...men fikk min uplanlagte førstefødte 25 år gammel...midt i studiene...

Nå er et barn til det siste jeg kunne tenke meg.....er over 30 og føler at jeg først nå får anledning til å "puste" litt ut... (minsten er 3)...

Må legge til at å få barn er det beste som har hendt meg....men man vet absolutt ikke hva det innebærer før man har fått dem....både når det gjelder gleder og utfordringer....

[Gjest Anonymous]

Hvor mange barn har du? 2 barn

Hvor mange barn ønsket du deg FØR du fikk ditt første?

2 barn ønsket jeg meg

Hører alltid om venner som vil ha så og så mange barn, men jeg lurer litt på om dette går an å bestemme før man vet hva man går til...

jada går helt fint det

så hos meg stemte teori og praksis

[Gjest Hilde]

Jeg har 2 barn. Egentlig så har jeg alltid sagt at jeg ville ha 3 barn. Men nå som jeg er 39 og "barna" 16 og 11 år, så ser jeg at nok må være nok og får heller nyte friheten uten småbarn i huset

Klem fra

[Maeve]

Jeg vokste opp som enebarn, og det var nitrist og ikke ha søsken å småkrangle med. Jeg bestemte meg for at når jeg ble voksen skulle jeg ha masse unger! Nå er jeg godt voksen, og har 4 unger og 1 barnebarn. Så gjett om jeg koser meg!!!

[Gjest Lottemor]

Jeg har et barn og jeg fikk henne før jeg hadde begynnt å tenke på å få barn.....

Har ikke planer eller ønske om flere barn no og jeg tviler på at ønsket kommer....Har ikke rom for mer no i allefall,men så er jeg bare 22 år så allt kan forandre seg...

Har selv vokst opp som en av tre,er store søster og har vel så og si oppdradd mine to brødre,så derfor har jeg ikke det store overskuddet til fler..

Selv om jeg ikke egetlig hviste hvilket ansvar jeg hadde da jeg var mye yngre enn det jeg er no og så hadde jeg ikke det økonomiske presset heller....

Det hennde at jeg ikke spiste i løpet av hele dagen for det var lite mat hjemme og mamma var på jobb og vi hadde ikke fått penger å kjøpe mat for heller.....

Har vert i mot enebarn alltid,men no ser jeg alle spekterene med å bare ha et barn og det å ha barn i det hele tatt....

Så vi blir vel en liten fammilie,med masse kjærlighet og resurser til det barnet vi har