Ble avvist hardt og brutalt. Nå skal jeg tilbake og bo tett på han i 4 mnd....

[AnonymBruker]

Hvordan skal jeg forholde meg til dette..... For en tid møtte jeg en mann da vi begge var på samme kurs (kaller det kurs.... Var ikke det det var men ønsker ikke utdype hvor og hva, så "kurs" duger for å gi et bilde) over 3 mnd. 

Vi fikk en enormt god kjemi og hang mye sammen. Jeg valgte etterhvert å åpne opp om mine følelser og ble ganske så hardt og brutalt avvist. På en stygg, kjølig måte. Vennskapet raknet, vi har ikke hatt noe kontakt i etterkant, vi som ble så nære. 

Det han ikke visste (og heller ikke jeg på den tiden) var at jeg skal tilbake til det samme kurset snart og der treffer jeg han igjen, enten jeg vil eller ei. Vi er begge fortsatt single. 

Men nå lurer jeg på :hvordan takle å leve så tett på han igjen? Kommer til å se han daglig.

Og hvordan bør min første reaksjon være når jeg ser han første gang? 

1.avvisende og kjølig slik han var mot meg? Altså knapt si hei og snu ryggen til når jeg ser han? 

2. Smile mitt beste smil, si hei og så rusle videre? 

3.si hei og si at jeg håper vi kan prate ut om ting i løpet av kurstiden? 

Jeg mener, hvordan komme ut av det på en god måte? Hvordan få han til å angre eller hvertfall tenke seg om ift hvordan han behandlet meg? 

Jeg gruer meg såååå til å se han igjen og må legge en plan for hvordan første møte blir. 

Råd? 

Anonymkode: e82e1...3bf

[AnonymBruker]

Velg nr 2. 

Anonymkode: 21cc7...a8c

[AnonymBruker]

Jeg stemmer for 2

Anonymkode: 9fd61...096

[AnonymBruker]

Jeg ville gått for nummer to 

Anonymkode: e1c7d...839

[Friluftsmann70]

Forstår deg veldig godt, etter å ha fått en slik kald og kynisk avvisning. Det fortjener ingen. 

Jeg ville tatt på meg "selvtillitskappen", med rak rygg, hilse og si hei, men ikke brydd meg om at han var i rommet. Vis at du har gått videre og ikke har noe behov for å prate med han. 

Tror det fort blir veldig sårbart om du prøver å få snakke ut om det. 

Dersom han ønsker å prate, angrer seg, så vis han åpenhet og være ærlig med han, at han såret deg og at det var dårlig måte å ta det på. 

[AnonymBruker]

Definitivt nr 2. 

Du har ingenting å skamme deg over eller føle deg underlegen. 
Det var han som var ekstremt slem mot deg, og det får han ta på sin kappe 

Anonymkode: 599f7...f60

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvordan skal jeg forholde meg til dette..... For en tid møtte jeg en mann da vi begge var på samme kurs (kaller det kurs.... Var ikke det det var men ønsker ikke utdype hvor og hva, så "kurs" duger for å gi et bilde) over 3 mnd. 

Vi fikk en enormt god kjemi og hang mye sammen. Jeg valgte etterhvert å åpne opp om mine følelser og ble ganske så hardt og brutalt avvist. På en stygg, kjølig måte. Vennskapet raknet, vi har ikke hatt noe kontakt i etterkant, vi som ble så nære. 

Det han ikke visste (og heller ikke jeg på den tiden) var at jeg skal tilbake til det samme kurset snart og der treffer jeg han igjen, enten jeg vil eller ei. Vi er begge fortsatt single. 

Men nå lurer jeg på :hvordan takle å leve så tett på han igjen? Kommer til å se han daglig.

Og hvordan bør min første reaksjon være når jeg ser han første gang? 

1.avvisende og kjølig slik han var mot meg? Altså knapt si hei og snu ryggen til når jeg ser han? 

2. Smile mitt beste smil, si hei og så rusle videre? 

3.si hei og si at jeg håper vi kan prate ut om ting i løpet av kurstiden? 

Jeg mener, hvordan komme ut av det på en god måte? Hvordan få han til å angre eller hvertfall tenke seg om ift hvordan han behandlet meg? 

Jeg gruer meg såååå til å se han igjen og må legge en plan for hvordan første møte blir. 

Råd? 

Anonymkode: e82e1...3bf

Det som skjedde har ikke større verdi enn du gir det. Så ikke gi det verdi i det hele tatt.

Oppfør deg selvfølgelig i henhold til at du ble avvist (dvs. ikke legg an på ham igjen), men bortsett fra dette: Som om ingenting har skjedd.

Det verste du kan gjøre er å lage pinlig stemning ved at det får påvirke oppførselen din.

Kort sagt: "No big deal" er oppskriften.

Trekk på skuldrene.

Endret 15. februar 2023 av ClausSaus

[Leeloo]

Mellomting mellom 1 og 2. Ville ikke gitt inntrykk av hverken gjensynsglede eller «bitterhet» og bare sagt hei som om han var hvem som helst du hadde vært på kurs med før. Etter det hadde jeg holdt avstand (og kanskje prøvd å se litt ekstra smashing ut resten av kurset 😄).

[Paulinetta]

Enig med alle andre talere. Ikke legg opp til å snakke ut, skulle dere ha gjort det hadde dere gjort det allerede, for eksempel via sosiale medier. 

[AnonymBruker]

Paulinetta skrev (13 minutter siden):

Enig med alle andre talere. Ikke legg opp til å snakke ut, skulle dere ha gjort det hadde dere gjort det allerede, for eksempel via sosiale medier. 

Ja jeg skjønner at det er lurt å bare si hei, smile og gå videre uten noe mer fuzz. Det skal jeg klare. Men å ikke snakke ut om det hele? Hm... Det tror jeg blir litt tøft altså. Hvis jeg skal takle å se han hver dag i disse mndr, så tror jeg muligens det blir nødvendig å snakke sammen... Og jeg må innrømme jeg har lyst til å gi han inn for måten han behandlet meg på. 

Kommer ikke til å legge an på han igjen, men er fortsatt betatt og tenker nok at en lenger oppi tråden her ga et godt råd:jeg skal nok prøve se litt ekstra smashing ut denne tiden 😅

Anonymkode: e82e1...3bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja jeg skjønner at det er lurt å bare si hei, smile og gå videre uten noe mer fuzz. Det skal jeg klare. Men å ikke snakke ut om det hele? Hm... Det tror jeg blir litt tøft altså. Hvis jeg skal takle å se han hver dag i disse mndr, så tror jeg muligens det blir nødvendig å snakke sammen... Og jeg må innrømme jeg har lyst til å gi han inn for måten han behandlet meg på. 

Kommer ikke til å legge an på han igjen, men er fortsatt betatt og tenker nok at en lenger oppi tråden her ga et godt råd:jeg skal nok prøve se litt ekstra smashing ut denne tiden 😅

Anonymkode: e82e1...3bf

Nei, du skal ikke snakke ut om noe som helst. Du skal heller ikke gi han inn. 

Kanskje han ikke visste hvordan han skulle håndtere at du åpnet opp om dine følelser, og med det ødela vennskapet dere allerede hadde. Selvsagt kjipt å bli avvist brutalt, men det er ikke et tema du skal ta opp med han nå.

Gå for forslag to, eventuelt en mellomting mellom forslag en og to. 

Anonymkode: 6d210...0df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja jeg skjønner at det er lurt å bare si hei, smile og gå videre uten noe mer fuzz. Det skal jeg klare. Men å ikke snakke ut om det hele? Hm... Det tror jeg blir litt tøft altså. Hvis jeg skal takle å se han hver dag i disse mndr, så tror jeg muligens det blir nødvendig å snakke sammen... Og jeg må innrømme jeg har lyst til å gi han inn for måten han behandlet meg på. 

Kommer ikke til å legge an på han igjen, men er fortsatt betatt og tenker nok at en lenger oppi tråden her ga et godt råd:jeg skal nok prøve se litt ekstra smashing ut denne tiden 😅

Anonymkode: e82e1...3bf

Du ble avvist, som må da være greit. Han følte ikke det samme som deg. Vet ikke hva du legger i "hardt og brutalt"? Hva er det å snakke ut om? Venter du at han skal be om unnskyldning? Forstår ikke helt greien her.. 

Anonymkode: 9b944...799

[AnonymBruker]

Ikke helt sammenlignbar bakhistorie, men -uten å gå mer inn på det - likevel en dumping av meg som var veldig stygg. (Tåler fint å høre at noen ikke er interessert lenger, har mistet følelser e.l., men dumpingen og omstendighetene rundt var veldig stygge.)

Flere år etterpå flyttet jeg dit han bodde. Jeg valgte å behandle ham som en fjern bekjent som man egentlig er helt likegyldig til. Jeg er ikke uhøflig, men jeg er heller ikke mer enn likegyldig når jeg ser ham. Jeg ser at han er frustrert over det, det var tydeligvis det siste han ventet. Men vi har ikke hatt noen som helst kontakt på flere år, han meldte seg helt ut av mitt liv, og gjorde det på en veldig stygg måte, så han fortjener ikke mer enn at jeg viser at jeg ser ham, men at han utover det ikke betyr noe som helst, at han er en jeg ikke føler noe for lenger, rett og slett en jeg er likegyldig til. Jeg er ikke likegyldig til det han gjorde, men jeg er oppriktig likegyldig til ham. Og grunnen til at jeg er det, det er fordi det gikk opp for meg at en mann som er istand til å gjøre det han gjorde mot en han påstår å elske, det er en mann som jeg ikke ønsker i mitt liv. Og dermed er det lett å bare se på ham som en tilfeldig bekjent av en bekjent. Om vi kommer i en sosial situasjon hvor vi ikke kan unngå nærmere samtale, så hadde jeg nok vært helt saklig, og snakket klassisk small-talk, hyggelig, høflig, men upersonlig.

Om dere skal være på samme sted og på samme kurs over lang tid, HI, da er det kanskje vanskeligere, men tror jeg ville valgt noenlunde nr to, om jeg var i den situasjonen.

Anonymkode: 6d3b6...af0

[Eva00]

Nr 2. Det er ikke noe mere å snakke om så ville gått for et smil og ikke noe som helst mere. 

[Macro]

2. Om han ikke satt pris på pratinga sist så gjør han ihvertfall ikke det nå. "Å snakke ut om ting" er som regel helt meningsløst.

[Hannah80]

Hvor hardt og brutalt snakker vi om her? Vet at folk har veldig ulikt syn på hva en brutal avvisning innebærer:)

[AnonymBruker]

Hva med å bare være helt nøytral og ikke ha vise han noen følelser i det hele tatt? 

Anonymkode: 7a0b0...c8d

[AnonymBruker]

Tenk deg hvis du var ham, da. Tenk hvis det var du som hadde fått deg en kompis, en som du kom godt overens med, men som du overhode ikke var interessert i som noe mer enn en venn. Kanskje du syns han var lite attraktiv, og ihvertfall ikke pulbar. Men du satte pris på vennskapet. Og tenkt deg hvis denne kompisen plutselig begynte å legge an på deg. Det har forsåvidt skjedd meg mange ganger. Og hver gang blir du så innmari skuffa, hvorfor kunne han ikke bare vært interessert i et vennskap? Det ødelegger jo alt, når kompisen plutselig forteller at han har følelser for deg. 

I den skuffelsen du opplever da, over at kompisen ødelegger vennskapet med å prøve seg på deg, så er det fort gjort å bli litt ekkel. Jeg har også blitt det. Fordi du blir så irritert over at han ødelegger det fine vennskaper med sånt tull. Og du vet fra tidligere erfariger at han ikke nødvendigvis takler avvisninga, og skal begynne å praaaaaate masse med deg om følelsene sine etterpå. 

Tipper det var sånn han tenkte, han som avviste deg. Kanskje han har opplevd dette mange ganger før, sånn som jeg har gjort. Kanskje han er dritt lei av at de han prøver å være veninne med, legger seg etter ham på den måten. Og han er sikkert dritt lei av å måtte prate og prate om alle disse sårede veninnenes følelser etterpå. Det har sikkert vært både grining og sinne, og masse drama.

Du lar jo ikke dette gå, du heller. Du har også lyst til å praaaate med ham om dette igjen. Du lurer på om du skal fortsette å grave i dette, noe som bare oppleves som drama for alle andre. Han har sagt tydelig ifra at han ikke er interessert. Så det er ingenting mer å prate om. Du tok feil av de vennskapelige følelsene ham viste deg, du mistolket det til å skuøle være romantiske følelser, men det var det ikke. Og han har sagt ifra om det i tillegg. Så det er ingen tvil her, du tok feil. 

Glem dette tullet, og la ham være i fred. Aksepter at han ikke er interessert, og gå videre. Det finnes garantert andre som er interessert i deg på den måten, bruk heller tiden din på å kikke etter dem. 

Anonymkode: 3521b...178

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Tenk deg hvis du var ham, da. Tenk hvis det var du som hadde fått deg en kompis, en som du kom godt overens med, men som du overhode ikke var interessert i som noe mer enn en venn. Kanskje du syns han var lite attraktiv, og ihvertfall ikke pulbar. Men du satte pris på vennskapet. Og tenkt deg hvis denne kompisen plutselig begynte å legge an på deg. Det har forsåvidt skjedd meg mange ganger. Og hver gang blir du så innmari skuffa, hvorfor kunne han ikke bare vært interessert i et vennskap? Det ødelegger jo alt, når kompisen plutselig forteller at han har følelser for deg. 

I den skuffelsen du opplever da, over at kompisen ødelegger vennskapet med å prøve seg på deg, så er det fort gjort å bli litt ekkel. Jeg har også blitt det. Fordi du blir så irritert over at han ødelegger det fine vennskaper med sånt tull. Og du vet fra tidligere erfariger at han ikke nødvendigvis takler avvisninga, og skal begynne å praaaaaate masse med deg om følelsene sine etterpå. 

Tipper det var sånn han tenkte, han som avviste deg. Kanskje han har opplevd dette mange ganger før, sånn som jeg har gjort. Kanskje han er dritt lei av at de han prøver å være veninne med, legger seg etter ham på den måten. Og han er sikkert dritt lei av å måtte prate og prate om alle disse sårede veninnenes følelser etterpå. Det har sikkert vært både grining og sinne, og masse drama.

Du lar jo ikke dette gå, du heller. Du har også lyst til å praaaate med ham om dette igjen. Du lurer på om du skal fortsette å grave i dette, noe som bare oppleves som drama for alle andre. Han har sagt tydelig ifra at han ikke er interessert. Så det er ingenting mer å prate om. Du tok feil av de vennskapelige følelsene ham viste deg, du mistolket det til å skuøle være romantiske følelser, men det var det ikke. Og han har sagt ifra om det i tillegg. Så det er ingen tvil her, du tok feil. 

Glem dette tullet, og la ham være i fred. Aksepter at han ikke er interessert, og gå videre. Det finnes garantert andre som er interessert i deg på den måten, bruk heller tiden din på å kikke etter dem. 

Anonymkode: 3521b...178

Hvis en person har lyst til å være åpen om følelsene sine, så må hn jo få lov til det uten at en må klandre hn fordi en er under ens skala. Er vel stor sjanse for at det oppstår følelser fra en av partene i et mann/kvinne-vennskap. 

Anonymkode: 8ab66...111

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis en person har lyst til å være åpen om følelsene sine, så må hn jo få lov til det uten at en må klandre hn fordi en er under ens skala. Er vel stor sjanse for at det oppstår følelser fra en av partene i et mann/kvinne-vennskap. 

Anonymkode: 8ab66...111

Hvis du mener det, så har du åpenbart ikke vært gjenstand for at absolutt alle kompisene av motsatt kjønn har prøvd seg på deg. Og så og si samtlige vennskap ble ødelagt av det. Hvis du har opplevd det igjen og igjen, og i tillegg sittet i timesvis og hørt på følelsene dems, tålmodig og forståelsesfull, gang på gang, og likevel blitt lagt for hat eller baksnakket hver gang etterpå - ja, da har du kanskje ikke mye tålmodighet med dette lenger. Dette er sikkert hundrede gang han opplever det. 

Anonymkode: 3521b...178