Hvor mye overskudd skal man ha etter endt arbeidsdag/uke?

[AnonymBruker]

Jeg diskuterer med en venninne, som mener at dersom man ikke har overskudd til mer enn jobb, barn og kun det mest nødvendige husarbeidet etter en arbeidsdag så har man problemer og må oppsøke hjelp. Vi har 4 barn med forskjellige behov, og jobber 100% turnus, og jeg liker livet slik det er nå, men overskuddet er jo fraværende, jeg kommer meg jo gjennom med det som må gjøres, men å møte venninner (selvom jeg vet det er kjempe koselig) er en indre kamp, i utgangspunktet uansett det å skulle gå ut døra, jeg hører jo at det kanskje høres sykelig ut, men det handler jo ikke om at jeg unngår det helt. Jeg gjør jo nødvendige ting, og så lenge det ikke kræsjer med ting i familien så drar jeg å møter venninner, fordi jeg vet at nesten uansett hvor sliten jeg er så tilfører det energi, men det er jo en indre diskusjon om å finne en grunn for å avlyse. Jeg tenker jo at dette er relativt normalt. At ikke folk flest har masse overskudd til å farte rundt etter jobb, komme helt i mål med alt husarbeid osv. Men lurer jo på hvordan andre har det, jeg tar jo det hun sier litt med en klype salt, fordi jeg føler hun har en helt urealistisk tanke om hvordan livet skal være, og (veldig slemt sagt, men når hun har sagt det selv er det kanskje ikke så slemt likevel) jobber iherdig med å bli ufør..

Anonymkode: 98213...6a2

[AnonymBruker]

Synes ikke det du beskriver høres særlig unormalt ut jeg, imponert over at du får til husarbeid med 4 barn! Jeg er helt ferdig etter en arbeidsdag og har ingen barn og kun 80% 'bedagelig' kontorjobb 😅 Ikke mye farting her. Litt nødvendig trening noen ettermiddager.

Anonymkode: 778e7...917

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Synes ikke det du beskriver høres særlig unormalt ut jeg, imponert over at du får til husarbeid med 4 barn! Jeg er helt ferdig etter en arbeidsdag og har ingen barn og kun 80% 'bedagelig' kontorjobb 😅 Ikke mye farting her. Litt nødvendig trening noen ettermiddager.

Anonymkode: 778e7...917

Jeg legger ikke så mye i det, ser på middag og oppvask som husarbeid, har heldigvis robotstøvsuger, så om vi får ryddet klart gulvet setter vi den på om kvelden, men om det ikke er høyst nødvendig er det langt nede på prioriteringslisten 🙈

Anonymkode: 98213...6a2

[AnonymBruker]

Kan svare som en syk person; jeg er heldig om jeg får til å lage middag de dagene jeg jobber. Jobber to dager i uka, trener en dag. De dagene jeg har «fri», går til å dusje og gjøre lett husarbeid (oppvask/klesvask/støvsuge). Etter en arbeidsdag har jeg som sagt såvidt overskudd til å lage middag, resten av dagen går til å ligge (så mye det lar seg gjøre med to unger). Evigglad for at jeg har en samboer, ellers hadde ikke ting gått rundt med bare to dager til husarbeid, handling, dusjing, etc. 

De fleste jeg har snakket med sier som deg at de er helt ferdige etter en arbeidsdag/når unger er i senga, og at det er lite tid til annet. Men det er jo mange faktorer som må til, og er så individuelt. Kjenner også noen som har flere jobber og stadig finner på ting etter jobb og i helgene. Så det er jo litt sånn, alt er normalt?

Problemene oppstår jo når man kræsjer og man må velge mellom de nødvendige sakene; barn, jobb, hus og egen helse.

Anonymkode: 319f9...c88

[Friluftsmann70]

Høres veldig normalt ut, turnus jobb er jo også ganske krevende for ikke å snakke om fire barn. Hvordan er fordelingen av husarbeidet? Faller alt på deg eller deler dere relativt likt? 

Er dere flinke til å gi hverandre "fri" til å være med venner? Eller er det slik at dersom du skal ut en kveld, så må du doble innsatsen for å klargjøre alt hjemme? Miiddag, oppvask, vaske klær og klargjøre klær til neste dag? 

Det er veldig fint om man kan dele på oppgavene, og gi hverandre fridager inn i mellom. 

[Daria]

Da jeg hadde full jobb og god helse, fartet jeg masse rundt etter jobb - men jeg er barnløs (og kunne også føle meg ganske skutt fredag kveld...). Jeg vil gjette på å ha fire barn tar det aller meste av det overskuddet jeg hadde til å gjøre andre ting, og jeg vil jo også håpe at en del av de aktivitetene som følger med å ha barn også er like lystbetonte og er noe man faktisk ønsker å  bruke overskuddet på. Så lenge man føler at man strekker til i sitt eget liv og ikke konstant er på felgen, har det lite å si hva andre mener at man burde kunne og klare.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.2.2023 den 21.34):

Jeg diskuterer med en venninne, som mener at dersom man ikke har overskudd til mer enn jobb, barn og kun det mest nødvendige husarbeidet etter en arbeidsdag så har man problemer og må oppsøke hjelp. Vi har 4 barn med forskjellige behov, og jobber 100% turnus, og jeg liker livet slik det er nå, men overskuddet er jo fraværende, jeg kommer meg jo gjennom med det som må gjøres, men å møte venninner (selvom jeg vet det er kjempe koselig) er en indre kamp, i utgangspunktet uansett det å skulle gå ut døra, jeg hører jo at det kanskje høres sykelig ut, men det handler jo ikke om at jeg unngår det helt. Jeg gjør jo nødvendige ting, og så lenge det ikke kræsjer med ting i familien så drar jeg å møter venninner, fordi jeg vet at nesten uansett hvor sliten jeg er så tilfører det energi, men det er jo en indre diskusjon om å finne en grunn for å avlyse. Jeg tenker jo at dette er relativt normalt. At ikke folk flest har masse overskudd til å farte rundt etter jobb, komme helt i mål med alt husarbeid osv. Men lurer jo på hvordan andre har det, jeg tar jo det hun sier litt med en klype salt, fordi jeg føler hun har en helt urealistisk tanke om hvordan livet skal være, og (veldig slemt sagt, men når hun har sagt det selv er det kanskje ikke så slemt likevel) jobber iherdig med å bli ufør..

Anonymkode: 98213...6a2

Jeg har det likt som deg 🤷‍♀️ 100% turnus, et barn, mann, hund og katt. Drar ikke veldig gjerne ut av huset etter å ha kommet hjem 😂 kommer meg gjennom husarbeidet og slapper av før sengetid. 

Anonymkode: 89ecf...d46

[AnonymBruker]

Helt normalt å ikke orke mye mer enn «dagliglivet», med full jobb, middagslaging, handling, renhold, oppfølging av barn. De som har valgt å ikke ha barn har mer tid/energi til å drive med ønskede aktiviteter.

»Alle» på min A4-jobb slokner i sofaen fredag ettermiddag, uavhengig av alder, fysisk form etc.

Anonymkode: 86ef2...a5a

[AnonymBruker]

Helt normalt! 

Anonymkode: caba1...21d

[AnonymBruker]

Det er jo normalt, men man trenger jo nødvendigvis ikke å ha det sånn. 

Anonymkode: 67719...299

[AnonymBruker]

Venninnen min er ufør grunnet psyken, og hun sier ofte at "hadde jeg vært i jobb så hadde jeg ikke hatt overskudd til noe annet enn jobben". Vel, det er min hverdag, og mange småbarnsforeldre i jobb sin hverdag. Selvfølgelig orker jeg ikke noe mer enn 100% jobb og familieforpliktelser. Tror ikke de du ser som har masse overskudd til å farte rundt hele tiden i tillegg er representative. De gjør bare mye utav seg med energien sin. 

Anonymkode: 73ae3...8af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Venninnen min er ufør grunnet psyken, og hun sier ofte at "hadde jeg vært i jobb så hadde jeg ikke hatt overskudd til noe annet enn jobben". Vel, det er min hverdag, og mange småbarnsforeldre i jobb sin hverdag. Selvfølgelig orker jeg ikke noe mer enn 100% jobb og familieforpliktelser. Tror ikke de du ser som har masse overskudd til å farte rundt hele tiden i tillegg er representative. De gjør bare mye utav seg med energien sin. 

Anonymkode: 73ae3...8af

Hvis du har barn så regner jeg med du tar deg av de? Du gjør kanskje husarbeid? Handler, lager mat? Dusjer? Vasker tøy, aktivisere barna i helgene osv. Mange kronisk syke orker ikke alt det. Jeg må hver dag velge om jeg skal støvsuge gulv eller vaske tøy, leke med barnet mitt noen timer og ha ekstra mye smerter når kvelden kommer, eller ta det mer med ro å få en grei natts søvn… Hadde jeg vært i jobb i tillegg hadde jeg bokstavelig talt ikke klart noe annet når jeg kom hjem fra jobb.. noen dager må jeg legge meg klokka 18 for å takle neste dag. 

Anonymkode: c9347...a60

[AnonymBruker]

Jeg har ofte følt at jeg ikke har overskudd til noe annet enn jobben. Etter jobb, middag og husarbeid, tvinge seg til å trene  litt noen dager i uka, så er det bare sløving på sofaen det er ork igjen til. Og jeg har ikke barn en gang. 

Men nå er det noe galt med meg, og nå har jeg virkelig ikke overskudd. Det er på et helt annet nivå nå. Jeg klarer å jobbe, men etterpå er det null energi igjen. Jeg orker ikke lage middag de fleste dagene, om jeg gjør det klarer jeg ikke å vaske opp. Jeg må tvinge meg til å dusje to ganger i uka, og jeg må planlegge det så det ikke blir på en middagsdag. Jeg orker ikke se på tv eller film en gang, for det er så slitsomt å måtte få med seg handlinga. Før trodde jeg alt kunne kureres av en fjelltur, nå er det en kamp å komme seg opp trappa. 

Anonymkode: 82186...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvis du har barn så regner jeg med du tar deg av de? Du gjør kanskje husarbeid? Handler, lager mat? Dusjer? Vasker tøy, aktivisere barna i helgene osv. Mange kronisk syke orker ikke alt det. Jeg må hver dag velge om jeg skal støvsuge gulv eller vaske tøy, leke med barnet mitt noen timer og ha ekstra mye smerter når kvelden kommer, eller ta det mer med ro å få en grei natts søvn… Hadde jeg vært i jobb i tillegg hadde jeg bokstavelig talt ikke klart noe annet når jeg kom hjem fra jobb.. noen dager må jeg legge meg klokka 18 for å takle neste dag. 

Anonymkode: c9347...a60

Joda. Men min uføre venninne har likevel masse overskudd til å være sosial, dra på byen, mase på om jeg kan skaffe meg barnevakt for å bli med på alt det gøye hun har overskudd til. Er jeg bitter og misunnelig? Overhodet ikke. Men jeg ser jo at enkelte har urealistiske bilder om hva som er "normalt" å orke for folk i fulltidsjobb med familie.

Anonymkode: 73ae3...8af

[AnonymBruker]

Normalt.

Det siste jeg vil de gangene jeg endeli har litt fritid/dødtid er å fyke ut å møte folk.

100% turnusjobb, flere unger. Trener 4-5 økter i uken. Mer har jeg ikke plass til i livet nå.

Anonymkode: 238d6...4c4