Skal utrede barnet mitt, autisme

[AnonymBruker]

J14. Sliter med: 

- Kommunikasjon, sette ord på følelsene sine. Samhandling med andre. Ta del i samtale. Hun føler ikke tilhørighet til andre. Føler ikke hun har venner. Sliter på skolen sosialt, selv isolerer seg hjemme 7 timer etter skolen med mindre hun har trening. Ligger da i senga. Må hales ut av rommet sitt. Får heldigvis gjort litt ting alene med henne, se film, gå på kafé etc. 

- Rigid tankesett, blir stressa om planer endres. Ser ikke løsninger på problemer som oppstår. 

- Synes mye er urettferdig og reagerer likt emosjonelt som 5 år yngre søsken. 

- Glemmer avtaler og beskjeder. Hukommelsen er blitt ekstremt dårlig. Forstår ikke verbale instrukser (ifølge henne selv). Ga henne feks beskjed idag om noe som måtte gjøres en halvtime før og like etterpå var det glemt.

- Dårlig tidsforståelse. 

- Liker ikke øyekontakt. 

Skal ta blodprøver etc også, men kjenner jeg er bekymret for om det er en "varig" tilstand. Min mor tror ikke noe feiler henne og skjønner ikke hvorfor jeg vil "slenge diagnose" etter barnet. Hun tror det kun er tenårene, søvn eller kosthold. 

Ville du som forelder vært bekymret? Hvordan kan vi tilrettelegge før vi får time hos BUP? Jeg jobber veldig med å gi korte og klare beskjeder. Har informert skolen om at hun følges opp videre. 

Takk hvis du leste hit! 

Anonymkode: ff17f...9bf

[Nevrosererroser]

Jeg er ikke forelder men jeg er autist, samboer med autist, søster til autist og jeg  mener at det å søke hjelp og utredning har større sannsynlighet for å hjelpe enn skade.

Jeg var 35 da diagnosen ble satt og ser som voksen at det var mange ting noen burde fanga opp, hadde det skjedd ville jeg kanskje takla en del ting bedre. 
Søstra mi ble diagnosert tidlig i tenåra og har ikke nødvendigvis hatt det lettere men hun har i det minste hatt over to tiår mindre med undring over hvorfor hun ikke fikk til ting, fungerte som alle andre og lignende. Hun har hatt mange år på å lære seg å leve med diagnosen på godt og vondt og har hatt mulighet til å få informasjon, tips, råd og et nettverk som forstår hva diagnosen innebærer. Hun har fått kunnskap om rettigheter og mulighet for tilpasning der jeg trodde det handla om mine feil og mangel på viljestyrke.

Kanskje er det bare snakk om søvn, tenåra, kosthold eller faser men så lenge ting gjøres for å hjelpe er det en god mulighet for at det faktisk hjelper. 
Hva ønsker og tenker datteren din selv?

[AnonymBruker]

Nevrosererroser skrev (3 minutter siden):

Jeg er ikke forelder men jeg er autist, samboer med autist, søster til autist og jeg  mener at det å søke hjelp og utredning har større sannsynlighet for å hjelpe enn skade.

Jeg var 35 da diagnosen ble satt og ser som voksen at det var mange ting noen burde fanga opp, hadde det skjedd ville jeg kanskje takla en del ting bedre. 
Søstra mi ble diagnosert tidlig i tenåra og har ikke nødvendigvis hatt det lettere men hun har i det minste hatt over to tiår mindre med undring over hvorfor hun ikke fikk til ting, fungerte som alle andre og lignende. Hun har hatt mange år på å lære seg å leve med diagnosen på godt og vondt og har hatt mulighet til å få informasjon, tips, råd og et nettverk som forstår hva diagnosen innebærer. Hun har fått kunnskap om rettigheter og mulighet for tilpasning der jeg trodde det handla om mine feil og mangel på viljestyrke.

Kanskje er det bare snakk om søvn, tenåra, kosthold eller faser men så lenge ting gjøres for å hjelpe er det en god mulighet for at det faktisk hjelper. 
Hva ønsker og tenker datteren din selv?

Takk for at du svarte! Datteren min vil helst ikke på timer da hun blir helt taus når hun blir utspurt om følelser. Hun sliter nok med sterk sosial angst i tillegg og henvises på bakgrunn av angst, samt sekundærutredning for nevroutviklings forstyrrelse. Så får vi hvertfall utelukket ting. Hun synes nå det er greit så lenge jeg er med. Tror hun synes det å ikke kjenne på nærhet og tilhørighet til andre er mest vanskelig. Hun sier selv at ting alltid har vært slik. Angst har hun slitt med siden 9-10  års alder. 

Anonymkode: ff17f...9bf

[Nevrosererroser]

Jeg skjønner godt at hun ikke liker timene og synes det er best når du er med, det tolker jeg ihvertfall som at hun føler seg tryggere sammen med deg og at dere har en dialog omkring dette☺️

Jeg håper dere får god hjelp.