Angående det med hvordan man egentlig har det?

[AnonymBruker]

Dette er synet til en psykiater, har han rett?

Man spør hvordan en person har det, og h*n svare at alt er ok.

Man spør en gang til og da vil personen svare mer tvilende. 

Så bør man spørre en tredje gang og da vil personen komme med en innrømmelse om at vedkommende ikke har det så bra. 

Syns dere at dette høres riktig ut? 

Mitt syn er at jeg ville oppfattet det som et press på å komme med en falsk innrømmelse for å få fred for maset. Siden jeg er bare meg og har min subjektive oppfatning, så lurer jeg på hva andre mener om dette? 

 

 

Anonymkode: 8e02c...c9c

[svartkatt]

Nei, jeg tenker det er bra å spør flere ganger. Hvis man har det bra så har man det bra. Men hvis man har det greit, men ikke så greit, men er så vant med å bare svare positivt av gammel vane, eller fordi folk flest ikke bryr seg eller ikke har noe med det.. Jeg greier ikke se for meg at noe falskt kommer utav det. 

[Gjest Bieter]

Jeg antar at det ikke er ment så bokstavlig, han mener ikke at man bokstavlig talt skal mase på noen 3 ganger på den måten. Hvor er det tatt fra?

Virker som om det handler mer om at de fleste vil si det går bra uansett, men om du pirker i overflaten vil du finne flere som ville innrømmet at ting ikke går perfekt

[Daria]

Det kommer litt an på omstendighetene, det er jo forskjell på en helsearbeider på jobb, en nær venninne o gen tilfeldig bekjent  man treffer på gaten. I de fleste tilfeller vil jeg  glefse om noen spør om det samme for tredje gang fordi de ikke er fornøyd med svaret - helt uavhengig av hvordan jeg egentlig hadde det i utgangspunktet. Man skal respektere det svaret man får; man har ikke krav på den andres fortrolighet.

[AnonymBruker]

Daria skrev (4 minutter siden):

Det kommer litt an på omstendighetene, det er jo forskjell på en helsearbeider på jobb, en nær venninne o gen tilfeldig bekjent  man treffer på gaten. I de fleste tilfeller vil jeg  glefse om noen spør om det samme for tredje gang fordi de ikke er fornøyd med svaret - helt uavhengig av hvordan jeg egentlig hadde det i utgangspunktet. Man skal respektere det svaret man får; man har ikke krav på den andres fortrolighet.

Ja det er forskjell på hvem som spør, men jeg hadde ikke taklet det jeg oppfatter som press uansett hvem som kom med tre spørsmål om det samme. Vil man ikke svare andre gangen så bør man la være å presse ut av folk uansett hvem som spør.

Det var bokstavelig ment til opplysning.

Anonymkode: 8e02c...c9c

[AnonymBruker]

Om jeg skal si noe bare ut i fra meg selv, så er det spot on.. Nå tenker jeg at det å svare «helt ok» «det går greit» er lov selv om det ikke er sant (for å bare komme med en respons på et nesten retorisk spørsmål..eller til folk man ikke vil være åpen med).

Problemet er at en del av oss - jeg tror ikke jeg er unik - kommer alt for fort med det automatiske svaret i situasjoner der det ikke er helt greit. Feks hos lege/psykolog. Der litt av poenget er at man må være ærlig selv om det ikke er så lett, for at de skal vite hva som er ståa og kunne gi rett hjelp. At de som fagfolk er klar over dette, og presser vennlig på, er stort sett bra tror jeg? 

Anonymkode: 33001...90f

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt irritert og insistert på at det går fint. 

Anonymkode: b0205...b51

[AnonymBruker]

I hverdagslivet er dette absolutt ikke ok, mulig om man er psykiater, og i en time. 

Det er et helt vanlig spørsmål, og en høflighetsfrase. 

Får jeg det fra en kollega, en perifer venn, eller i full fart, så svarer jeg bare "ja, og du da". Eller en humoristisk vri. Er det en kollega kan jeg også svare at det er litt for hektisk akkurat nå, og slkt.

Men om en god venninne spør så er jeg jo dønn ærlig, og sier akkurat hva som plager meg. Eller jeg har nesten ikke behov for å få spørsmålet en gang, er det noe jeg vil dele så deler jeg. 

Anonymkode: a57c6...dee

[Daria]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Problemet er at en del av oss - jeg tror ikke jeg er unik - kommer alt for fort med det automatiske svaret i situasjoner der det ikke er helt greit. Feks hos lege/psykolog. Der litt av poenget er at man må være ærlig selv om det ikke er så lett, for at de skal vite hva som er ståa og kunne gi rett hjelp. At de som fagfolk er klar over dette, og presser vennlig på, er stort sett bra tror jeg? 

Fagfolk kan - og bør - presse på litt når de aner at det er grunnlag for det, men de bør også ha bedre teknikker for det enn masing. Hvis ikke psykologen min får det svaret han "vil" ha, spør han ikke om akkurat det samme en gang til, men prøver en annen innfallsvinkel, en annen formulering, tar en liten omvei. Sykepleieren som mistenke at mitt "Det går bra" ikke var hele sannheten maste ikke, men ble stående og småprate og brøt ned forsvaret ganske effektivt på den måten.