Hvorfor synes folk det er vanskelig å snakke om lønn/inntekt/penger?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri helt skjønt dette.

Folk som kvier seg, som synes det er vanskelig å snakke om hva hvor mye de tjener... Hvorfor? Hvorfor er det hemmelig? Har det noe å si?

En gang hadde jeg en venninne som hadde et spørsmål angående lønna på min arbeidsplass. Hun ble helt rar og begynte med å presisere flere ganger at jeg ikke trengte å svare hvis jeg ikke ville dele det, at det gikk helt fint, Men at hun lurte på hvor mye jeg tjente i timen.

Jeg husker jeg ble litt satt ut over hvor stor en greie dette var for henne, og at det klikket i hodet mitt med alt det andre også har sagt.  At alle kvier seg når det kommer til å snakke om lønna. At det liksom skal være hemmelig. At ingen kan si til hverandre hvor mye vi har på sparekonto. Hvor mye bilen kostet. Hvor mye ferien kostet. Hvor mye vi tjente på å selge hytta. Hysj, hysj, hysj...

Jeg husker mannen min måtte låne penger av sine foreldre en gang. Dette var etter at de selv hadde sagt flere ganger at de ville være med å betale. Men han synes det var vanskelig. Vanskelig å spørre. Vanskelig å snakke om penger. Mens jeg tenker at de sier da bare nei hvis de ikke kan. Foreldrene sine må man vel være trygg nok på at det ikke blir bråk om man spør, spesielt når de selv foreslo det. Jeg spurte mannen min om hvorfor, men han kunne ikke forklare det, bare at "man snakket ikke om penger".

Hvorfor skal vi ikke kunne snakke om det? Jeg ser ingenting negativt ved å skulle dele hvor mye jeg tjener med andre. Jeg har da ingenting å skjule. Og skulle et nært familiemedlem ønske å låne penger må de da bare spørre. Så sier jeg ja eller nei. Skulle noen ønske å vite hvor mye jeg tjener i timen kan jeg da dele det, det er da ikke konfidensielt.  

Noen som kan forklare?

Anonymkode: 48eca...b52

[Btw]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har aldri helt skjønt dette.

Folk som kvier seg, som synes det er vanskelig å snakke om hva hvor mye de tjener... Hvorfor? Hvorfor er det hemmelig? Har det noe å si?

En gang hadde jeg en venninne som hadde et spørsmål angående lønna på min arbeidsplass. Hun ble helt rar og begynte med å presisere flere ganger at jeg ikke trengte å svare hvis jeg ikke ville dele det, at det gikk helt fint, Men at hun lurte på hvor mye jeg tjente i timen.

Jeg husker jeg ble litt satt ut over hvor stor en greie dette var for henne, og at det klikket i hodet mitt med alt det andre også har sagt.  At alle kvier seg når det kommer til å snakke om lønna. At det liksom skal være hemmelig. At ingen kan si til hverandre hvor mye vi har på sparekonto. Hvor mye bilen kostet. Hvor mye ferien kostet. Hvor mye vi tjente på å selge hytta. Hysj, hysj, hysj...

Jeg husker mannen min måtte låne penger av sine foreldre en gang. Dette var etter at de selv hadde sagt flere ganger at de ville være med å betale. Men han synes det var vanskelig. Vanskelig å spørre. Vanskelig å snakke om penger. Mens jeg tenker at de sier da bare nei hvis de ikke kan. Foreldrene sine må man vel være trygg nok på at det ikke blir bråk om man spør, spesielt når de selv foreslo det. Jeg spurte mannen min om hvorfor, men han kunne ikke forklare det, bare at "man snakket ikke om penger".

Hvorfor skal vi ikke kunne snakke om det? Jeg ser ingenting negativt ved å skulle dele hvor mye jeg tjener med andre. Jeg har da ingenting å skjule. Og skulle et nært familiemedlem ønske å låne penger må de da bare spørre. Så sier jeg ja eller nei. Skulle noen ønske å vite hvor mye jeg tjener i timen kan jeg da dele det, det er da ikke konfidensielt.  

Noen som kan forklare?

Anonymkode: 48eca...b52

På jobb med kollegaer: 

Det skaper jo så mye sjalusi og drama. Har hatt en kollega som også var venn som fikk ikke lønnforhøyelse og ble sur for at jeg tjente mer. Også har vi ikke de samme stilling og ansvar en gang og hun mente at vi burde tjene likt. Helt latterlig. Heldigvis så hadde jeg sluttet. Like før jeg sluttet hadde jeg printet  ut den nye jobbkontrakten på den gamle jobben som hun også var i. Kom og hentet den ved kopimaskinen og hun sa "Det var en god lønn du fikk". Så frekt å lese noe så privat uten samtykke. Så aldri del det med kollegaer. 

Venner og familier:

Bryr meg ikke og deler slik at de kan bruke det til å vite hvor de bør ligge på selv ved lønnsforhandling. Men noen få blir litt sjalu og forventer du skal spandere fordi du tjener mer. Noen føler seg liten for å tjene mindre. Det så klart ikke mitt problem, men hvis de spør så skal de få svar. Spanderer ikke og ikke mitt å problem hvis du føler deg liten da jeg er ikke ansvarlig for lønnen til vedkommende.

Syns det hadde vært greit å være åpen om penger/pris  fordi det er nyttig info som alle kan bruke som inspirasjon, men sjalusi vekker jo dårlige hensikter hos noen. Sånn er det bare. Så del det med noen men ikke alle.

 

 

 

Endret 15. februar 2023 av Btw

[Ti T Usen]

Det er en fornuftig sak å ikke snakke så mye om lønn/økonomi verken på jobb eller privat. Ppå jobb er det kimen til misfornøyde ansatte. Privat medfører det for mangee en "verdisetting" av personer som ikke fører noe godt med seg.

Veldig mange forandrer mening om, og oppførsel overfor, en person dersom de hører at vedkommende tjener veldig mye, evt har veldig dårlig råd. Spesielt dersom dette ikke matcher hvordan det ser ut mtp livsførsel.

Jeg anser det som ufint å spørre andre om hva de tjener, så det har jeg aldri gjort

Jeg anser det som veldig dårlig stil å fortelle om egen lønn, så det har jeg heller aldri gjort.

Så da blir det ingen til å starte diskusjonen:)

 

[Jaane doe]

Tror mange kvier seg fordi de kanskje føler at de tjener for lite og syns det er ubehagelig at andre skal vite at de ikke har god råd. Eller at folk med god råd kvier seg for å fortelle at de har det, fordi de er redd for at alle skal begynne å spørre de om å låne penger, kanskje? 

Selv har jeg ikke problemer med å snakke om hva jeg tjener i timen, hvor mye jeg får i lønn eller hvor mye jeg har oppspart. Jeg studerer og jobber på deltid så jeg tjener jo ikke kjempehøye lønninger ettersom jobben jeg har nå ikke krever utdanning og jeg jobber ikke 100%. Men jeg vokste ikke opp med foreldre som vår åpne om økonomi. Mine foreldre liker ikke å snakke om hvor mye de har i lønn. ( de er skilt) Min mor tjener ikke veldig mye vet jeg, fordi hun har ikke all verdens råd. Men jeg vet ikke hvor mye hun har i timen eller mnd. Min far tjener ganske godt og har god råd til å kjøpe dyre ting og biler, men jeg aner fortsatt ikke hva han heller har i timen, mnd eller i året. 

[AnonymBruker]

Jeg har brent meg på akkurat det der. Jeg og mannen har ikke lån og har det greit, selv om det ikke ser sånn ut fra utsida. (Kanskje nettopp fordi vi har lagt oss til en beskjeden livsstil.) Min erfaring er at folk blir skikkelig defensive og kommer med nebbete kommentarer.

Det er derfor av erfaring at jeg aldri snakker om penger på jobb. Jeg gjør det knapt nok privat heller av den enkle grunn at enkelte da mener jeg skal dra mer av lasset enn de gjør hvis det er snakk om innsamlinger til gave osv. Folk er utrolig selvrettferdige hvis de får snusen i at noen har gjort det bedre.

Anonymkode: 1d355...aff

[Avstand]

Fordi jeg føler folk som snakker om slik dømmer deg ut fra sånne ting. 
Og fordi det skaper sjalusi og konkurranse. 

[Reign]

På jobb:

Fordi arbeidsgivere tjener på at arbeidstakere ikke snakker om lønn. Derfor har man skapt en myte om at man ikke skal snakke om lønn.

På privaten:

Janteloven. 

[Rosa Sløyfe]

hvorfor er du så opptatt av det? jeg syns ikke andre har noe med det. den eneste jeg snakker med det om er di aller nærmeste

det er nesten like privat som og grave i undertøy skuffen til andre

[AnonymBruker]

Tenker de som skriver slike innlegg ikke har tjent mye penger, for det er i all hovedsak da det blir utfordringer. 

Jeg skulle ønske disse offentlige listene ble sperret for evig og alltid. 

Først får du uendelig mange oppringninger fra diverse organisasjoner som ønsker å gi deg dårlig samvittighet fordi du ikke sponser deres organisasjon (også), eller de påfører deg skam for at du har valgt å sponse en annen organisasjon.

Så er det dette med familie, alle familier har alltid en som ikke fikk til livet helt. Det er selvfølgelig aldri deres feil at livet gikk som det gikk, og de endte opp med lite til ingen penger. De pusher i det uendelige om å få låne penger, og noen er så frekke at de ønsker å få penger (til barna, selvfølgelig). 

Drar du ut å spiser med venner så skuler de gjerrige på deg, deres forventning til at du skal ta regningen på f.eks. drikke er høy..

Så har du de kvinner som kun går etter de med penger, de som forventer å bli påspandert til alle døgnets tider, ferier, smykker, vesker... 

Den mest irriterende av alle disse i min nære omgangskrets og familie er definitivt min svigerinne. Hun som fikk barn som nittenåring, som er kronisk arbeidssky, som hevder at alle leger er blåst fordi de har egne meninger og som bestrider det de har funnet ut på google eller andre facebookgrupper. 

Anonymkode: 54e6e...584